LuxLeaks i retten Lekket ukjente skatteavtaler

To tidligere ansatte i revisjonsselskapetPricewaterhouseCoopers (PwC) i Luxembourg, Antoine Deltour og RaphaelHalet, ble i fjor sommer dømt til betinget fengsel for å ha lekketrundt 30 000 sider dokumenter fra PwC. Dokumentene viste at storeinternasjonale selskaper, som blant andre Ikea, Apple, Pepsi, DeutscheBank og AIG, fikk redusert skatten til et minimum ved å inngå sværtgunstige skatteavtaler med Luxembourg. Lekkasjene, som går underLuxLeaks, viste hvordan store selskaper brukte lovverket i Luxembourg tilå unngå skatt og at det skjedde i stort omfang. Det foregikk også danåværende leder for EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker, var statsministeri landet. Dokumentene var grunnlaget for et stort LuxLeaks-prosjekti regi av The International Consortium of Investigative Journalists(ICIJ). ICIJ stod også bak avsløringene knyttet til Panama Papers.LuxLeak førte til at EU tok grep for å hindre at internasjonale selskaperskal kunne unngå skatt i Europa og til at EU-landene må dele informasjonom skatteavtaler med hverandre.

De tidligere PwC-ansatte Antoine Deltourog Raphael Halet anket dommene fra i fjor sommer, og ankesaken starteti Luxemburg i desember. Luxembourg har holdt fast ved at skatteavtaleneikke var ulovlige og at personene bak lekkasjene brøt loven. Rettsforhandlingenei ankesaken ble avsluttet i januar og en dom er ventet 15. mars.

Rett før ankesaken startet var franskeRaphael Halet på besøk i Norge og Oslo, som deltaker på konferansen«Making Transparency Possible» i regi av organisasjonen PublishWhat You Pay. Der var også advokat Amelie Lefebvre, som forsvarerAntoine Deltour.

Raphael Halet lekket dokumenter somviste hvordan skattekonstruksjonene i Luxemburg fungerte.

– Jeg har gått gjennom et helvete etterpå.Det har vært en rekke rettssaker og høringer. Livet mitt de sisteårene har bestått av utpressinger og å få trusler rettet mot meg,sa han.

Amelie Lefebvre fortalte at også AntoineDeltour har hatt det svært vanskelig.

– Det har vært en rekke tiltaler motDeltour som kan ødelegge ham. Han kan miste jobb, sitt hjem og myeannet.

Blirtiltalt

Amelie Lefebvre har erfaring fra fleresaker om varsling og lekkasjer. Hun er også en av advokatene tilEdward Snowden.

Lefebvre arbeider i det Paris-baserteadvokatfirmaet Bourdon & Forestier – hun har blant jobbet forDet internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia(ICTY) og har studert ved både Sorbonne i Paris og Trinity Collegei Dublin.

– Konsekvensen for mange varslere erat de blir tiltalt for å ha stjålet dokumenter og gitt dem videre.Men det er jo som regel det som er varsling i dag – å gi nettoppslike dokumenter til journalister. Det er nemlig du som varslersom må samle tilstrekkelig med bevis på det varslingen gjelder.Men dette fører til tiltaler om brudd på taushetsplikt osv. Dokumenteneses på som tyvgods.

Etterpå spiller det en rolle hvordandokumentene er skaffet til veie og hva de har av offentlige interesse.

– I saken med LuxLeaks var det en default-instillingi systemene som ga tilgang. Er det da kriminelt å kopiere og giut dokumenter? Det er to elementer her. Det ene er det materielle,altså selve dokumentet. Det andre er intensjonen. Ble det handleti god tro? Intensjonen bak det hele er et viktig poeng for forsvaret.

– Ja, hva er strategien for forsvareri slike saker?

– Vel, man kan i første omgang håpepå at tiltalen frafalles eller eventuelt forhandle om en liten minimumsstraff. Men det er vanskelig på grunn av mye oppmerksomhet rundtsakene. Det kan gi dårlig PR eller det kan bli vurdert som å sendeut feil signaler. Men det skjer faktisk i noen saker. Du kan ogsåkreve immunitet på grunn av den beskyttelsen varsleren skal ha,men her er lovverket ulikt fra land til land. Det har vært noe harmonisering,men det er fortsatt ulikt når det gjelder slik beskyttelse. I Frankrikeer det lovforslag om sterkere beskyttelse så jeg vil si at det trossalt er en positiv utvikling her.

Domstolensvurdering

Hun forteller at domstolene legger vektpå flere momenter i disse sakene.

– For det første om det var andre muligheterenn å gå til pressen. For det andre hvilken offentlig interessedet har. For det tredje om informasjonen er sann og autentisk. Herer kravet strengere til pressen enn til varsleren, men vi ser atdomstolen ser på det. Det er eksempler på at varslerstatus ikkehar blitt gitt på grunn av dette. For det fjerde ser man på hvilkenskade det aktuelle selskapet eller virksomheten har blitt påført.Her gjøres det en konkret vurdering. For det femte vurderes detom varsleren handlet med god vilje. Og for det sjette ser man påalvorligheten i eventuelle sanksjoner mot varsleren og hva varslerenrisikerte.

Amelie Lefebvre mener at varsling harblitt vanskeligere.

– I Frankrike nå, anses bruk av kryptertkommunikasjon som mistenkelig i seg selv. I andre deler av verden,som i Afrika, er kryptert kommunikasjon ofte nesten umulig. Terrortruslenehar ført til massiv overvåking av telekommunikasjon. I Frankrikeer vi en situasjon hvor det mellom oktober 2015 og oktober 2016ble overvåket over tjue tusen personer uten at disse visste detselv. Dette er altså bare i Frankrike. Kamp mot terror har førttil stillhet fra varslere.

– Er det i det hele tatt mulig å varsleanonymt?

– Det finnes muligheter og krypteringer viktig. Men det er jo ingen garantier for anonymitet. Som advokater det noe vi er vant til å tenke på hele tiden.

Raphael Halet sier han forstod betydningenav det han hadde varslet om da sakene kom i pressen.

– Jeg var sjokkert over at jeg sattpå disse dokumentene

Villegjort det igjen

Halet ble under konferansen spurt omhan ville gjort det samme igjen?

– Ja, men på en annen måte, slik atkonsekvensene hadde blitt enda større.

– Har du et råd til varslere?

– Bruk en varslingsplattform som ommulig er på et nasjonalt nivå. Også bør det skje på en mest muligoffentlig og upartisk måte.

Amelie Lefebvre sier det oppleves sommeningsfullt å jobbe med varslingssaker.

– Det ligger så å si i vår natur somforsvarsadvokater. Det er gode saker. Men det handler også om merenn hvert enkelt individ. Dette er større spørsmål om moral.

Hun sier pressens rolle er avgjørende.

– Journalister er viktige for varslereog omvendt. De store sakene hadde ikke kommet ellers. Varslere ersom regel helt i villrede når de sitter på informasjon og de vetikke hva som skal gjøres med et. De må stole på journalistene.

Den tyske journalisten Jan Lukas Strozyk,som har jobbet med både LuxLeaks, SwissLeaks og Panamapapers, deltokogså på konferansen.

– Jeg ville aldri presse noen til åvarsle, fordi det har konsekvenser. Men jeg er alltid åpen for varslere,sier han.

– Det er enorme mengder dokumenter ide viktige varslersakene. Man drømmer kanskje om at varsling handlerom å lekke et par dokumenter med noen viktige kulepunkter, men slikfungerer det jo ikke. Det er enorme mengder, noe som gjør det heltnødvendig for journalister å jobbe i store team og gjerne internasjonalt.