Legitime meninger om menneskerettighetene bør ikke forbeholdes et særlig lærd presteskap eller elite

– Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonenog utvide hva som kan drøftes, sier Ole Gjems-Onstad om ny bok.

Ole Gjems-Onstad, professor ved Instituttfor rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI, er ute med boka «Menneskerettigheter– en verden uten helvete», der han tar et kritisk blikk på hvordanrettighetene har utviklet seg, menneskerettighetsbevegelsen og juristenes rolle.

Menneskerettsorganisasjoner og aktivisterinflaterer og trivialiserer menneskerettighetene – og menneskerettighetsbrudder i Norge for ofte blitt en tom frase, skriver han. Boka tar oppproblemstillinger som overpolitisering der alt blir menneskerettigheter,absolutte fortolkninger der rettigheter ikke balanseres opp mothverandre og rettigheter uten tanke på budsjettbegrensninger.

Den tar også for seg debattklimaet innenmenneskerettighetsjuss.

– Disse diskusjonene blir fort veldigintense og emosjonelle. Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonen ogutvide hva som kan drøftes, sa Gjems-Onstad da boka ble presentertunder et frokostmøte 9. mai.

I boka skriver han: «I en debatt ommenneskerettigheter kan det bli ekstra intenst ut fra en slags kvasi-religiøsholdning. I mange deler av verden fyller menneskerettighetene etreligiøst vakuum. I Norge kan de også inngå i en misjonstradisjonder et moralsk selvbevisst lite folk i nord skal frelse mer primitiveland inn i et etisk riktig perspektiv. Alternative synspunkter somundergraver den selvbevissthet misjonen forutsetter, kan derforirritere ekstra mye».

– Jeg mener vi i debatt om dette måkunne enes om at vi er enige om prinsippene i menneskerettighetene– selv om vi ikke alltid er enig i tolkningen, sa Gjems-Onstad vedlanseringen.

–Religiøst anstrøk

«Menneskerettighetene bør ikke få etreligiøst anstrøk som pretenderer å være altomfattende og allvitende.Legitime meninger om menneskerettighetene bør ikke forbeholdes etsærlig lærd «presteskap» eller elite», heter det i boka.

Han etterlyser mer kritisk debatt omtemaet.

– I norsk menneskerettighetslitteraturer det vanskelig å finne noen kritiske perspektiver. Det finnesderimot i internasjonal litteratur om emnet. Jeg tror man fra menneskerettighetsmiljøetville tjent saken bedre ved å være litt mer nyansert og mer kritisk,spesielt i forhold til FN.

I boka tar han for seg flere dommerog tolkninger av rettigheter og han kommer også med forslag tilalternative tilnærminger og hva han mener kan gjøres annerledes.

Til lanseringen var også Asle Toje,medlem av Nobelkomiteen, og Marius Emberland fra Regjeringsadvokateninvitert for å kommentere boka. Toje mente temaet i boka treffergodt i et internasjonalt perspektiv.

– Boka er i spydspissen på det som eren internasjonal diskusjon om menneskerettigheter. Boka er ikkeen anti-menneskerettighetsbok, men også dette feltet må utsettesfor kritikk. I domstolene utøves det makt på dette området som mågranskes og kritiseres på linje med annen makt.

– Det er en viktig debatt fordi menneskerettighetenehar malt seg inn i et hjørne. Det har vært en tanke om at menneskerettigheteneer universelle, udelelige og gjensidige. Men menneskerettigheteneer ikke universelle og rettigheter kommer i konflikt med hverandre,sa Toje.

Også han mener rettighetene eser utog det går inflasjon i dem.

– Dette er et problem som ikke kommertil å løse seg selv. Vi ser at dommerne i realiteten blir lovgivere.De som tolker lovtekstene tar seg til rette og flere eksempler viserat dommere i internasjonale domstoler griper inn i det som burdevære politiske prosesser. Det kan brukes som et brekkjern for enviss politisk oppfatning.

Ønskerbedre forskning

Toje bruker innvandringsdebatt i Danmarksom eksempel.

– Da daværende statsminister i Danmark,Anders Fogh Rasmussen, i 2001 strammet inn regelverket på innvandringsområdetsa landets menneskerettighetsmiljø at det som ble satt i verk ikkevar lovlig. Betyr det at Danmark har brutt menneskerettighetenesiden 2001? Vi ser at mange i dette systemet eller i denne bevegelsenikke ønsker debatt om menneskerettighetene, men i stedet antyderat de som mener noe annet har moralske eller intellektuelle mangler,sa Toje.

Marius Emberland, som har ansvar formenneskerettigheter hos Regjeringsadvokaten, ville ikke stille segbak mange av analysene og forslagene i boka, men var enig i at debatter nødvendig.

– Det er ofte vanskelig å enes om hvaman snakker om når man sier menneskerettigheter, fordi rettighetenekommer til utrykk i tekster som er overordnet formulert. Og selvom man som jurister er enig om spillereglene for tolkning av teksterkommer man likevel til ganske ulike resultater påvirket av politiskeeller filosofiske holdninger. I en slik debatt snakker man entenforbi hverandre eller ikke med hverandre i det hele tatt. Det eret felt der man finner islett av sterke politiske og ideologiskeføringer.

Når det gjelder forskning på dette feltet,mente han at forskningen og «menneskerettsbevegelsen» er nært forbundet.

– Hovedinntrykket er at forsker og forskningsobjekter veldig enige og har samme utgangspunkt. Det er vanskelig å finnejuridisk litteratur på dette området som er spørrende. Jeg oppleverheller ikke at mange går menneskerettighetsbevegelsen etter i sømmene.Det er heller ikke mye forskning på dommenes bruk av normene i menneskerettigheteneselv om det ligger dommermakt i utlegning av menneskerettighetene.Her må akademia gå i seg selv og se på om det er tydelig kritiskdistanse mellom forskning og forskningsobjekt. Hvis ikke, blir detikke særlig vitenskapelig, sa Emberland.