Jurist
og rådmann Trine M. Wikstrøm Leder en av landets største kommune- sammenslåinger

Stortinget vedtok tvangssammenslåingav i alt 15 kommuner 8. juni i fjor. Blant dem var Sørum, Fet ogSkedsmo. Den nye kommunen har fått navnet Lillestrøm kommune ogopprettes 1. januar 2020. Kommunen kommer da til å ha omlag 84.000innbyggere.

Selv mener Trine Myrvold Wikstrøm atordet sammenslåing ikke er beskrivende for det som skal skje.

– I begynnelsen var det mange som saat – nei nå vil de andre kommunene bli slukt av den store kommunen,som er Skedsmo. Men sånn er det ikke. Og jeg tenker at det villevært helt feil. Jeg ser dette som en unik mulighet til å gjøre endringertil det beste for den nye kommunen. Realiteten er at vi bygger enhelt ny kommune. Det er ikke slik at Sørum eller Fet, som er mindrekommuner enn Skedsmo, skal inn i Skedsmo. Vi skal bli noe nytt sammen,sier Wikstrøm.

Da hun begynte i et ett års vikariatsom juridisk rådgiver i Skedsmo kommune i 1997 var hun den enesteansatte juristen. I dag har kommunen 14 jurister, inkludert MyrvoldWikstrøm. Hun har siden hatt flere ulike lederstillinger i kommunen,og vært rådmann i Fet kommune, før hun i mai i fjor ble ansatt sområdmann i Skedsmo. Før jul bestemte fellesnemnda, som skal planleggeog forberede sammenslåingen av de tre kommunene, at Myrvold Wikstrømblir den nye rådmannen for Lillestrøm kommune, og at hun skal fungeresom prosjektleder fram til 1. januar 2020.

– Med tre kommuneadministrasjoner somskal bli én så er det lett å tenke at «stordriftsfordeler» vil føretil at det vil bli overflødige ansatte og at noen må slutte. Erdet noen av juristene som er utsatt?

– Nei. Juristene er ikke utsatt, og sånnsom situasjonen er nå, så vil det generelt sett trolig ikke blinoen overflødige ansatte. Vår holdning er at vi har plass til allesom er i organisasjonen i dag, i den nye kommunen. Og jeg er innstiltpå at vi skal gjøre det vi kan for at vi ikke skal tape helt nødvendigog dyktig kompetanse, sier Wikstrøm som peker på at prosjektet någår inn i en periode hvor det reelt sett ville vært behov for flerefolk enn er ansatt i dag.

– Vi skal jo drifte de tre kommunenefram til 2020, samtidig som vi skal lage en helt ny. Og vi får ikkemye midler til flere folk for å klare dette her – det forutsettesat vi langt på vei klarer det med nåværende organisasjoner. Så herer det egentlig for få folk, noe jeg også tror det vil være i deførste par årene av ny kommune. Svært mye nytt skal på plass. Jegtror ikke vi vil se de store gevinstene før det har gått et år –halvannet ut i den nye kommunen, i 2021 – 2022. Vi får en «pukkeleffekt»– hvor vi først må bruke noe mer ressurser for å få dette opp å gåpå en solid og ordentlig måte.

Juridiskenhet

At antall juriststillinger i Skedsmokommune har økt fra én til tretten (eksklusiv Wikstrøm, som er ansattsom rådmann, red.anm) på 20 år, mener Wikstrøm viser hvilken veipilen peker.

– Denne utviklingen har jeg sett frajeg begynte i kommunesektoren. Når vi lyser ut stillinger nå, sålyser vi da også oftere ut etter jurister enn vi gjorde tidligere.Lov om offentlige anskaffelser er ett eksempel på at en kommuneburde ha juridisk fagkompetanse, for å kunne sikre at loven etterleves.I Skedsmo ser jeg juristbehovet på flere felter, og ikke minst iforhold til byggesaksavdelingen vår. Der hadde vi tidligere ikkeansatt jurist, men har flere i dag, sier Wikstrøm som mener detsamme er gjeldende i forhold til tildeling av ulike tjenester.

– Helsesektoren er et område hvor detfattes mange enkeltvedtak, og hvor saksbehandlingen ofte kreverjuskompetanse. Også når det gjelder personvernhensyn, som står myesterkere enn før, er juridisk kompetanse nødvendig. Jeg tror kommunesektorenheller har behov for flere jurister enn færre, i årene som kommer.Etter mitt syn burde enhver kommune i landet ha ansatt jurist, uansettstørrelse, sier Wikstrøm.

I følge Wikstrøm vil den nye Lillestrømkommune fra 1. januar 2020 ha i alt ca. 20 ansatte med juridiskkompetanse.

– I tillegg til Skedsmos 14 juristerhar i dag Sørum kommune seks, mens Fet kommune ikke har noen. Medbakgrunn fra mine fire år som rådmann i Fet kan jeg med erfaringsi at det var en stor svakhet. Sammenslåingen av disse tre kommunenekan være et eksempel på det kommunereformen etterstreber, å sikregod kompetanse på flere områder. I vårt tilfelle vil jo de mangejuristene som er ansatt Skedsmo bli en fordel for, for eksempelinnbyggerne i dagens Fet kommune, når den nye kommunen står ferdig.Vi er nå i gang med å utarbeide forslag til administrativ organisasjonsstrukturfor Lillestrøm kommune, og i den forbindelse vil vi vurdere om viskal lokalisere noen av juristene i en juridisk enhet for å samlekompetansen på ett sted, sier Wikstrøm som har et krevende arbeidforan seg.

– Hvordan vil innbyggerne merke kommunesammenslåingeni praksis?

– Jeg tror man overdriver litt hvor myeden enkelte vil merke det, bortsett fra fordelen vi oppnår med samletkraft på ulike fagområder. En ting er juskompetansen som kan brukesoverfor alle innbyggerne i den nye kommunen. Men også spisskompetanseinnenfor andre tjenester, for eksempel hvis du får en eller annendiagnose på en lidelse eller sykdom som ikke veldig mange har, somdet kanskje sitter noen som har spisskompetanse på i en kommune.Til nå har det vært sånn at du er prisgitt at kommunen du bor ihar den kompetansen for å få god hjelp. Nå kan vi mer systematisktillate oss å rekruttere inn spisskompetanse. Så innenfor ett områdeså kan vi sørge for at vi har kompetanse på alle retningene, somi forhold til spesialsykepleiere for eksempel, hvor det finnes veldigmange forskjellige utdanningsretninger.

Planklar i mars

Planleggingen av den nye kommunen erallerede godt i gang.

– Vi har mange delprosjekter som skaligangsettes. Nå er vi i gang med delprosjekt «Administrativ organiseringav den nye kommunen», hvor vi skal ha en bred involvering før viskal komme med forslag til ny organisasjonsstruktur for Lillestrømkommune. Målet vårt er å ha på plass en overordnet administrasjonsstrukturfor den nye kommunen i mars måned, sier rådmannen som var ferdigutdannet jurist i 1988, før hun jobbet som saksbehandler i UDI,og i Justisdepartementet.

Hun har hatt en rekke lederjobber i Skedsmokommune etter 1997, hele tiden som en del av rådmannens stab ellerledergruppe. Først i vikariat som juridisk rådgiver for hele kommunen.Da vikariatet gikk ut søkte hun og fikk jobb som organisasjons-og personalsjef i Skedsmo. Etter seks år fikk hun jobb som kommunaldirektørfor helse- og sosialsektoren med over en milliard i budsjett ogansvar for 1000 ansatte. Der ble hun i åtte år, før hun søkte ogfikk stillingen som rådmann i Fet kommune. Wikstrøm er glad forden brede erfaringen de tre lederstillingene har gitt henne. Ogfor det fundamentet jusutdannelsen representerer.

– Det er en veldig god kompetanse å hai bunn. Det er juss i nesten alt vi gjør og man lærer seg – ikkeminst – å få trening i skjønnsutøvelse. Gjennom studiet å trenepå å vurdere saker fra alle sider før man går for en løsning. Jegreflekterte ikke så mye over det under jusstudiet, men ser det –etter at jeg kom ut i det praktiske liv – at det er en utrolig verdifullkompetanse, sier Wikstrøm.

Som leder utøver hun ikke juss selv,men har «nese» for juridiske minefelt.

– Bakgrunnen min gjør at det ringer noenbjeller fra tid til annen. Når vi er oppe i ulike problemstillingerså skjønner jeg ofte når det er noe som er juridisk komplisert ogsom vi må gå dypere inn i. Så er det ikke alltid at jeg har løsningene,men jeg har jo folk rundt meg og kan hente inn den kompetansen,for eksempel kommuneadvokaten som sitter her på huset, sier Wikstrøm.

Sterkvekst

Nedre Romerike er et områdene i sterkekspansjon.

– Lillestrøm blir en kommune med mangeinnbyggere og med over 5.000 ansatte i kommunen. Vi planlegger forstor vekst og urbanisering her i Lillestrøm by. Og vi har storeområder rundt her, tett på sentrum og jernbanestasjonen, som skalutbygges, sier Wikstrøm.

Blant store områder som skal bygges uter arealene som i dag utgjør Kjeller flyplass. Den 15. november2016 vedtok Stortinget at flyplassen skal legges ned innen 2023.

– Det er potensial til en vekst på opptil30.000 innbyggere bare i Lillestrøm, selv om det er en stund frami tid. Vi har stort fokus på er hvordan vi skal utvikle Lillestrømsom en god by å bo i, men også på hvordan vi skal utvikle de andretettstedene i kommunen, sier Wikstrøm som ikke glemmer å nevne andretettsteder som skal få sin del i planen om videreutvikling når detgjelder bolig- og næringsliv.

– Vi har Skedsmokorset med nær 17.000innbyggere, Sørumsand som ligger tett inntil jernbanestasjonen,Frogner i Sørum, hvor det er en jernbanestasjon som kommunen satserpå å fortette rundt. Fetsund i Fet kommune, og for ikke å glemmeStrømmen og Skjetten. Det skjer ting, og det vil bli satset på utviklingav prosjekter rundt i hele kommunen, sier Wikstrøm.

At alt vil gå knirkefritt er ikke selvsagt.I utgangspunktet var flertallet av innbyggerne i de tre kommunenemot å bli forent i en ny kommune.

– Stortingets vedtak om sammenslåingskjedde i utgangspunktet mot kommunenes vilje. I Skedsmo og Fetble det avholdt folkeavstemninger hvor konklusjonen var at folkikke ønsket dette. Det har også vært tatt initiativ fra Sørum kommuneom å forsøke å reversere vedtaket om sammenslåing. Dette har Stortingetsagt nei til, så nå tror jeg de fleste har sett at det toget hargått. Jeg har, som rådmann og prosjektleder, fullt fokus på at vihar veldig mye å gjøre før 1. januar 2020. Vi kan ikke somle nåog jeg oppfordrer folk til å ikke tenke reversering. Det gagnerikke dette prosjektet nå, sier Wikstrøm som håper innbyggerne ialle dagens tre kommuner vil trekke i samme retning.

– Både administrativt og politisk jobbesdet nå konstruktivt for at dette skal bli vellykket, sier hun.

– Hva skal dere gjøre for å lege det«såret «som vel fortsatt ligger der, som følge av at sammenslåingenskjer mot folkets vilje?

– Mitt inntrykk er at såret er størreblant innbyggerne enn det er blant ansatte. Vi har en jobb å gjøre,vi i administrasjonen, men også politikerne – i å bygge – og å dradisse kommunene sammen for å få en felles kultur. På min liste overplaner står derfor også iverksettelse av kulturbyggingstiltak og«bli kjent-tiltak».

Kommunevalget

Frykt for nedlegging av tilbud har værtblant argumentene fra motstanderne av kommunesammenslåingen. Ogsåder må juristen, rådmannen og prosjektlederen på banen for å beroligeinnbyggerne.

– Vi prøver å kommunisere ut at de allerfleste tjenester i den nye kommunen vil fortsette å være der deer i dag. Det er ikke planer om å legge ned noen skoler eller barnehagersom en konsekvens av at kommunene slås sammen. Også institusjonersom eksempelvis sykehjem eller omsorgsboliger vil fortsette å væreder de er. Slik sett er det begrenset hva befolkningen vil merke,med unntak av rådhuset. De som har reist til rådhuset i Sørum ellerFet må fra 1. januar 2020 måtte reise hit til Lillestrøm, da deter bestemt at rådhuset skal ligge her. Men vi opplever at stadigfærre innbyggere har behov for å reise til rådhusene da vi i størreog større grad kommuniserer med innbyggerne våre digitalt, sierWikstrøm.

Hun mener det vil være større endringerfor de politiske partiene.

– Fra å ha partilag i hver av de trekommunene i dag skal det jo bli ett partilag av Arbeiderpartiet,Høyre og de øvrige, og de skal lage nye partiprogram. Samtidig begynnerjo nå nominasjonsprosessen til kommunevalget i 2019. Der jo sliki dag at det er tre ordførere og tre opposisjonsledere. Det er jobare plass for en i fremtiden.

– Hvis misnøyen med sammenslåingen fortsetter,så kan vel det også gi seg utslag under kommunevalget?

– Ja det kan det. Men det vil ikke kunnepåvirke sammenslåingen. Jeg tror det beste alle kan gjøre nå erå innse at vi skal lage en ny kommune og at vi da må legge godviljentil. Vi må gjøre det beste vi kan for å etablere en kommune hvorfolk får minst like gode tjenester som før. Og så må vi huske atvi – med denne kommunesammenslutningen – får et Nedre Romerike medet betydelig antall innbyggere i en og samme kommune, noe som vilplassere oss på kartet i hovedstadsregionen med langt større tyngdeenn vi har klart til nå. Det håper vi skal gi regionen og kommunenfordeler, sier hun.