Krevende håndtering av juss og sorg

Vi ankommer Ringsaker lensmannskontori Brumunddal for å intervjue van der Eynden om hvordan det er å lede etterforskningen av saken som i begynnelsen startet som en savnetsak, for så å være et drap på en tobarnsmor, og hvor senere hennes ektefelle og barnas far ble siktet og fengslet for å ha drept henne. Og det er ikke slik at Juristkontakt umiddelbart bare får gå i gang med å intervjue politiadvokaten, som for øvrig har fått ros fra den avdødes slektninger og pårørende for måten han – og de andre i etterforskningsledelsen – har håndtert kontakten med dem på i en sårbar situasjon.

– Jeg vil gjerne vite hva du har tenkt å spørre meg om, slik at jeg vet litt mer om forutsetningene for intervjuet, sier van der Eynden.

– Vi er ikke interessert i detaljer fra drapsetterforskningen, svarer jeg.

– Bra. I motsatt fall ville nok dette blitt et kort intervju, svarer politiadvokaten bestemt, men vennlig, og viser vei gjennom korridorene i Ringsaker lensmannskontor som har vært senteret for etterforskningen så langt.

Det var på Veldre nord for Brumunddal Janne Jemtland bodde, sammen med sin ektefelle og deres to mindreårige sønner. Det var der hun forsvant, først tilsynelatende sporløst, natt til 29. desember i fjor. Den 2. januar ble van der Eynden koblet på saken. Som påtalejurist med det øverste juridiske ansvaret er det han som leder etterforskningen.

– Her har vi et ledig kontor vi kan bruke, sier politiadvokaten som til daglig arbeider ved påtaleseksjonen i Innlandet politidistrikt, og har kontor i Hamar sentrum.

Siden 2. januar har han daglig vært på Ringsaker lensmannskontor, for lede etterforskningen, og for å kunne være «på ballen» i forhold til å ta de påtalemessige avgjørelsene i saken. En sak som har bydd på sterke utfordringer.

– Det viste seg jo snart å være en tragisk kriminalsak som siden har utviklet seg stadig. Det lar seg vanskelig gjøre å finne en mer tragisk sak enn denne, sier van der Eynden ettertenksomt.

Pressekonferanser

De fleste av oss har kun opplevd ham via tv-skjermene, hvor han,  og den øvrige etterforskningsledelsen på pressekonferanser har orientert om utviklingen i saken, når de har funnet tiden inne for å gå ut med opplysninger til offentligheten.

– Fra første stund har vi vært svært bevisste på å gå ut med informasjon når det har vært riktig, og hele tiden har vi vært nøye med å forsikre oss om at de pårørende har blitt informert først. Ingen pårørende og nære av offeret skal måtte oppleve å bli orientert om viktige funn i etterforskningen gjennom mediene først. Det har vært viktig for oss å informere, men de som går gjennom en tragedie som denne skal få vite først, sier politiadvokaten.

Etterforskningsledelsen opprettet tidlig en pårørendekontakt – en polititjenestemann som er dedikert til oppgaven om å ivareta de pårørendes informasjonsbehov, i samarbeid med kommunen, som også er sterkt engasjert i ivaretakelsen av ekteparets to sønner, som først opplevde å miste sin mor, for så – i realiteten også å miste sin far, som er drapssiktet og fengslet i saken.

At politiadvokaten har nådd inn til brumunddølenes hjerter får vi et klart bevis for når vi, etter intervjuet, går sammen med van der Eynden ut av lensmannskontoret i Nygata i Brumunddal. En eldre mann setter kursen mot politiadvokaten, strekker fram neven, og sier:

– Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg. Men jeg har sett deg på tv- og vil bare berømme deg for hvordan dere håndterer denne saken, sier mannen som gir klart uttrykk for at saken er svært vond og vanskelig også for de andre i lokalsamfunnet.

Pårørendekontakt

van der Eynden, som opprinnelig er fraNevlunghavn, (etternavnet har han etter sin oldefar som kom fra Nederland, red. anm.) med oppvekst i Larvik, og med sin første jobberfaring som jurist i Utlendingsnemnda, jobbet også som juridisk rådgiver for fengselsledelsen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, før han begynte som politifullmektig i Elverum i 2013. Deretter ble han og politiadvokat i Hamar.

Sin første drapssak var han med på å lede allerede i oktober 2014. Da drepte en asylsøker fra Afghanistan, som bodde sammen med kona på asylmottak i Hamar, kona med mer enn 20 knivstikk bakfra i nærheten av et kjøpesenter i byen. Drapet ble begått foran det ene av ekteparets to barn. Mannen ble pågrepet få dager etter drapet, og tilsto kort tid etter. Han ble dømt til15 års fengsel.

– Også under etterforskningen av det drapet etablerte vi en pårørendekontakt, noe vi fikk god erfaring med, sier politiadvokaten.

På spørsmål om faren for å bli for nært knyttet til ofrene i en kriminalsak, svarer han.

– For oss er det avgjørende å beholde vår objektivitet. Det å ha en egen dedikert pårørendeansvarlig bidrar til at vi i etterforskningsledelsen kan holde fokus på å løse saken, sier van der Eynden.

Han mener det i det daglige politiarbeidet ikke er like viktig at påtalejuristen er «hands-on» i alle saker.

– I mindre alvorlige straffesaker kommer saken til påtalejuristene stort sett ferdig etterforsket, og vi kommer da først inn i sluttfasen. Desto mer alvorlig en sak er, desto mer naturlig mener jeg det må være at påtale kobles inn tidligere og at vi sikrer en sterkere grad av samarbeid mellom de politifaglige etterforskerne og påtalejuristen.

Må kjenne saken

– Generelt sett så mener jeg at når vi definerer noe som en alvorlig kriminalsak og setter ned en etterforskningsledelse, så er det naturlig og nødvendig at den som til syvende og sist står ansvarlig for alle juridiske beslutninger som treffes, å være med fra første stund, sier han, og viser til at de alvorlige sakene ofte er veldig dynamiske saker, hvor det kan skje mye på kort tid.

– Da er det bra at man som påtalejurist nær sagt blir flasket opp til noe jeg synes er en veldig god måte å beskrive det på – at man må kjenne saken best. Og for å kjenne saken best så må du være der når det skjer. Det er på en måte et aktor-mantra, sier van der Eyden.

Han understreker betydningen av å være en lagspiller.

– Det er viktig å være tydelig i sine avgjørelser, men ydmyk i forhold til det samarbeidet som må være på plass mellom den politifaglige etterforskningen og påtalejuristen, sier politiadvokaten.

I Janne-saken ble Kripos tidlig koblet inn.

– To dager etter at jeg var koblet på saken fikk vi Kripos-bistand selv om saken da fortsatt var å anse som en savnetsak. Saken endret seg jo naturlig nok mye, og vi fikk økt bistand fra Kripos da vi fant blodspor i snøen, og vi var kommet langt nærmere det som jo viste seg å være en drapssak. For oss, som jobber i et politidistrikt, er jeg glad for den bistanden Kripos-etterforskerne gir oss. Drap er ikke noe vi er vant til å håndtere, og det å kunne få hjelp fra etterforskere som har lang erfaring med slike saker har stor betydning, det er ikke til å stikke under en stol, sier van der Eynden.

Krevende

Det var etterforskningslederens drøm å kunne begynne i politiet.

– Å jobbe i politiet er jo utrolig spennende og fristende for mange jurister, da du får en veldig variert arbeidshverdag ikke bare innen jussen, men også på mange andre felt. I tillegg til de juridiske vurderingene som krever sitt er det også de menneskelige utfordringene som er vel så utfordrende, sier politiadvokaten som understreker at han finner utfordringene faglig givende.

– I så tragiske saker kan det fort høres feil ut at man synes jobben er interessant, men det er nå faktisk sånn at noen må jobbe med de vanskelige sakene og når tragedier inntreffer så er det noen som har ansvaret for å prøve å løse sakene for å finne ut hva som er gjort. I det perspektivet er det givende å se hvordan politi-Norge er skrudd sammen. Vi har mange stå-på-personligheter og engasjerte sjeler som trykker til, samtidig som vi har systemet med å få hjelp utenfra, som her – i form av Kripos-bistand.

– Det er også veldig interessant å se kontrasten mellom det daglige arbeidet hvor vi kanskje håndterer tyverier, rusmisbrukere og liknende saker, opp i mot hva som skjer når alvoret virkelig er der. I en sak som denne er forutsetningene ganske annerledes, og det er interessant å se at man får en helt annen form for tilgang på ressurser, og ressursbruk, når skoen virkelig trykker.

Juridisk verktøykasse

Under etterforskning av alvorlige straffesaker er kunnskap om hvilke hjemler man har, og tilgang på bruk av tilgjengelige tvangsmidler, som ransaking og varetekt, ikke sjeldne temaer som vurderes for å komme videre i etterforskningen. Noe van der Eynden mener understreker at påtalejuristene er med fra første stund.

– For å kunne føre saken fremover må man kunne vite hva man har i verktøykassa, og se hvilke mulighete rman har. Vi jurister er ofte kjent for vår evne til å se begrensninger, og de skal vi se, men vi må passe på å bruke jussens mulighetertil å legge til rette for politifaglige metoder og den taktiske etterforskningen. Man vil jo selvfølgelig møte mange ulike meninger om de juridiske vurderingene, og det er sunt. Det hører også med. Samtidig er det viktig at etterforskningen har en juridisk base eller plattform for etterforskningen, og at den er stabil, sier van der Eynden.

Når Juristkontakt besøkte etterforskningslederen i Brumunddal er det fortsatt mye igjen av etterforskningen. Informasjon som nyhetsmediene har bragt forteller at Janne Jemtlands ektemann er varetektsfengslet, siktet for drapet. At politiet mener hun ble skutt, og at drapet skjedde utenfor deres bopel. Janne Jemtland ble funnet på bunnen av Glomma ved Eidsfoss bru den 13. januar, vel åtte mil fra ekteparets bolig.

Hun forsvant fra hjemmet i Veldre i Brumunddal natt til 29. desember etter at hun og mannen hadde tatt taxi hjem fra en romjulsfest. Ektemannen meldte henne savnet og på nyttårsaften den 31. desember ble det satt i gang en leteaksjon.

Lange avhør

I følge NRK.no ble det noen dager senere funnet blod to steder i nærheten av Brumunddal sentrum som viste seg å stamme fra Janne. Savnet-saken ble da en kriminalsak. Det skulle ta enda en uke før politiet fikk et gjennombrudd i saken. Da ble det funnet spor på eiendommen til ekteparet Jemtland som førte til at ektemannen ble pågrepet og siktet for å ha drept henne.

I avhør dagen etter pågripelsen skal ektemannen ha fortalt politiet hvor de kunne finne den døde kroppen til Janne. Hun ble funnet av dykkere i Glomma ved Eidsfoss bru i Våler.

Ektemannen til Janne Jemtland har innrømmet å ha en rolle i saken, men nekter straffskyld for drap. Han har sittet i lange avhør siden han ble pågrepet og er varetektsfengslet.

Politiet opplyser at de mener Janne Jemtland ble drept på eiendommen i Veldre og senere fraktet til Våler. Utover dette er etterforskningen inne i en fase med avhør av både siktede og vitner.

Barna til ekteparet har fått oppnevnt Inger Johanne Reiestad-Hansen som bistandsadvokat. Hun sier til NRK at de blir tatt godt hånd om, men at det er vanskelig for dem å ta inn over seg det som har skjedd.