Krass kritikk av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

– Situasjonen fremstår nå så håpløstat vi som privatetterforskere vurderer å avstå fra å ta slike oppdragfor klienter da det oppleves som fullstendig meningsløst å prøveå få en sak gjenåpnet. Det å forlede en person til en slik prosessvil nærmest være å bidra til økonomisk bedrageri da saker ikke blirgjenopptatt uansett hvor sterke bevis vi fremlegger som taler forpersoners uskyld, sier privatetterforskerne John Chr. Grøttum ogTore Per Bakken til Juristkontakt.

Med til sammen 30 års fartstid i Kriposbak seg er Grøttum og Bakken å regne blant landets mest erfarneeksperter innen taktisk og teknisk etterforskning. De to tidligere politimennenejobber i dag som privatetterforskere og er henholdsvis leder og nestlederi Norsk Forening for etterforskning og Sikkerhet, (NFES) som eren interesseorganisasjon for personer eller foretak som utføreretterforskning, utredning, rådgivning og sikkerhetstjenester. NFESjobber blant annet for å få myndighetene til å innføre krav tilautorisasjon av etterforskere i Norge.

De slår nå i bordet for personer somhevder seg uskyldig dømt.

– Vårt inntrykk er at det er helt lukkededører når man som privatetterforsker legger frem en begjæring omgjenopptakelse for kommisjonen. Det er ikke mulig å nå fram uansetthva slags bevis man finner og presenterer, sier de to som hevderde møter holdninger hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker,som hindrer deres klienter på veien mot en gjenopptakelse.

– Det er særlig to forhold vi er opptattav. For det første blir vi ikke tatt på alvor når vi henvender osssom privatetterforskere. Når vi lager rapporter i etterkant av rekonstruksjoner,undersøkelser og vitnesamtaler blir vi nærmest avvist som noen amatørersom holder på med spekulasjoner og oppkonstruerte påstander. Etterå ha opparbeidet troverdighet gjennom et langt liv som etterforskerei politiet hvor vi har bestrebet oss på å finne sannheten i kriminalsakerer det følelsesmessig svært vanskelig å bli møtt med en slik holdningfra Gjenopptakelseskommisjonen, sier Grøttum som peker på at detmå være de nye bevisene kommisjonen må være opptatt av, ikke ombevisene er fremskaffet av ansatte i politiet eller av privatetterforskere.

– Det er selvfølgelig ikke slik at manmister sitt forhold til å alltid søke den objektive sannhet i detøyeblikk man går over fra å være politiansatt til å drive privat praksis.Vi er i og for seg betalt av en klient, men det er ikke det sammesom å si at vi mister all objektivitet. Når det kommer en ny klienttil meg ser jeg vedkommende inn i øynene og spør: «Har du gjortdet du er dømt for? Hvis du er skyldig, så har du ikke noe her ågjøre. Det vil være fullstendig meningsløst og bortkastet om du ogkanskje din familie bruker store pengesummer på å fremskaffe bevisfor din uskyld dersom du er skyldig». Vi er ikke interesserte iå drive etterforskning i saker hvor det ikke er noe å hente, sierGrøttum.

– Det har ingen hensikt å jobbe med ensak som er en ren vendettasak. Jeg vil ikke miste ære og troverdighetved å kjempe for frifinnelse i en sak hvor klienten har begått dethan eller hun er dømt for. Til det har jeg for mye annet å holdepå med. Vi har avvist sak på sak i de tilfeller hvor vi ser at detikke er noen vits i å prøve, sier Bakken.

Endretvirkelighet

Tore Per Bakken, med 20 år som kriminalteknikeri Kripos og totalt 35 års «fartstid» i politiet, sier han blir møttmed en helt annen holdning når han legger fram etterforskningsmaterialesom privatetterforsker, sammenlignet med da han var Kripos-ansatt.

– Når man jobber 35 år i politiet såhar man nedlagt arbeide for å finne sannheten og etterstrebet åfå en viss troverdighet i politi- og rettsvesen. Uten tillit ogtroverdighet ville man ikke vært i yrket. Når man da går av medpensjon, og har lyst til å fortsatt drive med utredningsarbeid elleretterforskning, så er det jo ikke i konkurranse med politiet, mensom et supplement til politiet, sier Bakken, som peker på ressursmangeleni politiet og et udekket behov for å få forhold etterforsket.

– Det er jo et gap mellom de ressursenepolitiet har og hva samfunnet forventer at politiet skal kunne løse.Når politiets ressurser ikke strekker til, og forhold ikke blir etterforsket,oppstår et behov for utredning eller etterforskning som kan dekkesav privatetterforskere. Her er det en helt adekvat tilnærming, menvi står ikke på hodet for å få oppdrag – det er samfunnet, og personersom ber om at ting blir utredet. Da er det en ganske spesiell opplevelseå registrere at vannfaste utredninger jeg gjør, som ville blitttatt på alvor hvis jeg hadde skrevet det samme som politimann, ikke blirbehandlet seriøst når jeg gjør det samme arbeidet som politipensjonistog privatetterforsker. Da blir man altså ikke trodd, men materialetblir stemplet som at det ikke er noe nytt, og bare noe tull. Hadderapporten vært i politiets regi, så ville det ikke blitt behandletslik, sier Bakken.

Som leder og nestleder av NFES har Grøttumog Bakken også sett at andre medlemmer av etterforskerorganisasjonenhar opplevd det samme.

– Medlemmene i NFES er i det vesentligetidligere polititjenestemenn. En rekke av våre medlemmer blir engasjerti såkalte gjenåpningssaker – av personer som mener seg uriktig dømt.Personlig har jeg hatt og har flere slike saker. Det har vært enskremmende opplevelse å erfare hvordan Gjenopptakelseskommisjonenbehandler våre begjæringer om gjenåpning. Uansett hva som leggesfram av opplysninger, blant annet bevis gjennom rekonstruksjon som tidligereikke er gjennomført, avvises dette som ikke nye opplysninger, sier Grøttumsom mener det er forhold som burde rettes på i gjenopptakelseskommisjonensoppfølging av gjenopptakelsesbegjæringer.

– Arbeide som utføres av kommisjonensutredere er av varierende kvalitet. Kommisjonen har en selvstendigutredningsplikt i sakene, men innsatsen er ikke alltid like stor.Etter NFES mening er kommisjonens gjennomgående, nærmest kategoriske,avvisninger blitt et problem som bør bringes opp i dagen, sier Grøttum.

Han viser også til en evaluering av Kommisjonenfor gjenopptakelse av straffesaker som ble gjort i 2012.

– Der pekte arbeidsgruppen blant annetpå en skjevhet i kommisjonens utrederkorps, som består av ni personer.Bare to av utrederne har politifaglig bakgrunn. De øvrige syv erjurister. Da arbeidsgruppen la fram sin rapport i 2012 anbefalteden å øke andelen utredere med politifaglig bakgrunn, men tre åretter er det fortsatt ikke foretatt noen endringer, sier Grøttum.

– På meg virker det som om kommisjonendrukner i saker, og at den har problemer med å klare å skille densaken som faktisk kanskje er et justismord fra den saken som åpenbartikke er det, sier Bakken.

Gaanbefalinger

«Arbeidsgruppen for etterkontroll avGjenopptakelseskommisjonen» ble oppnevnt 7. desember 2010 og fikki mandat å vurdere hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer.Arbeidsgruppen, som ble ledet av jusprofessor Ulf Stridbeck, lafram sin rapport 15. juni 2012, og hadde som hovedkonklusjon atkommisjonen fyller sin funksjon.

«Gjenopptakelseskommisjonensforutsetninger for å treffe innholdsmessig gode avgjørelser varet sentralt premiss ved opprettelsen av kommisjonen. Arbeidsgruppen erav den oppfatning at kommisjonen samlet sett har gode forutsetningerfor å avgjøre gjenåpningsbegjæringer,» heter det i rapporten.Det heter videre:

«Arbeidsgruppenshovedinntrykk er at kommisjonsordningen langt på vei har innfriddde forventninger som lå til grunn for reformen. Det synes også åvære oppfatningen blant et flertall av de aktører arbeidsgruppenhar snakket med, at de har en større tillit til kommisjonens behandlingav spørsmålet enn etter den gamle ordning da domstolene avgjordegjenåpning. Ingen har gitt uttrykk for at de ønsker den tidligereordningen tilbake», skrev arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen pekte i sin rapport i2012 imidlertid på flere konkrete forhold som burde forbedres. Itillegg til forslag om endringer i straffeprosessloven på enkelte områderhadde arbeidsgruppen en liste på 18 anbefalte forbedringspunkterfor Gjenopptakelseskommisjonen. Punkt 14 lyder slik:

«Detbør tilsettes flere med politifaglig bakgrunn i utrederkorpset.Fortrinnsvis med kompetanse innenfor prosjektstyring og analyse.»

I sin gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonenfant arbeidsgruppen at sammensetningen av kommisjonens utrederkorps,som undersøker nye bevis og avhører tiltalte, fornærmede og vitner,har endret seg siden kommisjonens begynnelse. I dag er syv av niutredere jurister, mens to har politifaglig bakgrunn.

«Utrederstabenbestår med andre ord av to faggrupper eller profesjoner. Ved oppstart,i 2004, hadde sekretariatet én juridisk utreder og tre utrederemed politifaglig bakgrunn. Gradvis har imidlertid gruppen av juridiskeutredere vokst i forhold til den politifaglige gruppen, og er idag vel tre ganger så stor», skriver arbeidsgruppen som fantat avhør nå i større grad gjøres av jurister.

«Beskrivelsenav arbeidsfordelingen i det som kalles kommisjonens «pionerperiode»,er imidlertid noe annerledes. Da utførte alle langt på vei de sammeoppgavene, på grunn av at de var så få ansatte i sekretariatet.Man arbeidet dessuten to og to sammen; en jurist og en med politifagligbakgrunn. Arbeidsfordelingen mellom jurister og politifaglige utrederevar med andre ord ikke like åpenbar og klar som den synes å værei dag. Men det var også? det som beskrives som en viss profesjonskamp mellomde to gruppene, særlig angående hvem som hadde kompetanse til åforeta avhør. Dagens arbeidsform beskrives som langt mer spesialisertog arbeidsfordelingen større, samtidig som det synes som om juristenegradvis har beveget seg inn på ett domene som vanligvis oppfatteså tilhøre det politifaglige domenet; avhøret. Flere av juristeneforteller at de foretar vitneavhør. Selv om hovedregelen i sekretariatet erat det fordres politifaglig bakgrunn for å gjennomføre avhør, synesaltså holdningen å være at dette er noe også juristene kan gjøre,så fremt de føler seg kompetente og komfortable med det», skriverarbeidsgruppen som gjennomførte en rekke intervjuer av de som erinvolvert i kommisjonens arbeid.

Tilregnelighetssaker

«Slikdet fremkommer av intervjuene synes utviklingen mot en juridiskdominans å være både plausibel og naturlig. Arbeidsgruppen ser atde mange tilregnelighetssakene gjør at det ofte ikke er nødvendigå trekke på den politifaglige kompetansen. Arbeidsgruppen vil likevelreise spørsmålet om den juridiske logikken ikke kan være til hinderfor å utnytte den politifaglige kompetansen bedre, for eksempelved at de involveres tidligere i gjenåpningsprosessen; alleredei domfeltesamtalene og i vurderingen av om det bør foretas ytterligereetterforskingsskritt. Den politifaglige etterforskningen er basertpå en langt mer operativ og gravende logikk enn den juridiske. Detgjør at personer med politifaglig utdanning og erfaring kan se andre forholdsom relevante enn det juristene gjør. For kommisjonens del handlerdet om å se muligheter for å finne frem til nye bevis innenfor rammenav dens mandat, og ikke bare rettslig vurdere om nye bevis er kommettil. Større vektlegging av den politifaglige kompetanse vil troligføre til at denne gruppen utredere får mer å gjøre. Arbeidsgruppenforeslår derfor at det tilsettes flere utredere med politifagligbakgrunn», heter det i rapporten.

Etter at arbeidsgruppens rapport varfremlagt ble den sendt ut på høring med høringsfrist 1. februar2013. Privatetterforskernes interesseorganisasjon NFES var blanthøringsinstansene og understreket i sin høringsuttalelse betydningenav politifaglig kompetanse i Gjenopptakelseskommisjonens utrederkorps.

Gjenopptakelseskommisjonen avviste isin høringsuttalelse forslaget fra arbeidsgruppen om behovet forstyrket politifaglig kompetanse blant utrederne.

«Etterkommisjonens vurdering er utrederkorpset i dag riktig dimensjonertog fordelingen mellom politifaglige og juridiske utredere er hensiktsmessigut fra begjæringenes innhold og hvilke utredningsskritt som påberopesog/eller anses nødvendige. Kommisjonens utgangspunkt er at den skalsørge for at «saken er så godt opplyst som mulig før den avgjørbegjæringen om gjenåpning» (straffeprosessloven § 398 første ledd), og at den oppfyllerdette kravet med de ressursene den har i dag. Terskelen for iverksettingav utredning er ikke høy. Arbeidsgruppens forslag om en økning iantall politiutredere oppfattes å henge sammen med forslagene omendringer i kommisjonens arbeidsmåte. Kommisjonen vil imidlertidbemerke at en økning i antall politiutredere på bekostning av juridiskeutredere ville medføre lengre saksbehandlingstid og økte restanser», skriverGjenopptakelseskommisjonens leder Helen Sæter i kommisjonens høringssvartil arbeidsgruppens rapport og forslag til å øke antall utrederemed politifaglig bakgrunn.

Departementetssvar

På Justisdepartementets hjemmeside skrevdepartementet at det skulle ta stilling til oppfølging av arbeidetetter høringsrunden. Det finnes i dag ingen informasjon på departementetshjemmeside om hvordan departementet har fulgt opp evalueringen ogforslagene, snart tre år etter høringsfristens utløp. Juristkontaktstilte derfor Justisdepartementet spørsmål om sakens status i dag, ogfikk følgende til svar på epost:

«Somdu er kjent med foreligger det en rapport fra en arbeidsgruppe foretterkontroll av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker(GK). Arbeidsgruppens hovedkonklusjon er at reformen var egnet tilå styrke tilliten til behandlingen av gjenåpningsspørsmålet, ogat kommisjonens utredningsplikt særlig har styrket forutsetningenfor bedre avgjørelser. Arbeidsgruppen fremholder tre områder der detkan vurderes endringer:

Når det gjelder forslag til endringeri straffeprosessloven viser vi til at det er nedsatt et utvalg som skalse på hele straffeprosessloven. Straffeprosessutvalget kommer ikketil å gjøre særskilte vurderinger av GK-etterkontrollen, men benytterdenne og høringsuttalelsene sammen med øvrige kilder i utarbeidelsenav sin rapport og forslaget til ny straffeprosesslov. Utvalget skalavgi sin utredning innen 1. november 2016.

Utvalgets råd og anbefalinger til Kommisjonener formidlet i virksomhetsdialogen med Kommisjonen. Kommisjonen,som et fritt og uavhengig organ, må selv vurdere oppfølgingen avdisse.

Arbeidsgruppen foreslår at rekrutteringenav medlemmer skjer gjennom offentlig utlysning. I 2015 ble rekrutteringtil Den rettsmedisinske kommisjon gjennomført ved offentlig utlysning.Med bakgrunn i erfaringer fra denne prosessen vil departementetkunne vurdere om det er hensiktsmessig med en lignende ordning forandre kommisjoner og utvalg».

–Bør ikke kategorisk avvises

I sin rapport vurderte arbeidsgruppenogså kommisjonens muligheter for å ta i bruk privatetterforskereved behov. Arbeidsgruppen la til grunn at kommisjonen, ut fra salærforskriftenog fra departementets kommentar til bestemmelsen, har mulighetertil å dekke utgifter for arbeid utført av private etterforskere.

«Inntrykket er imidlertid at kommisjonenfører en restriktiv praksis når det gjelder utgifter til dekningav private etterforskere. Det er uttalelser i forarbeider som pekerpå at kommisjonens utredningsplikt skal fylle behovet for de undersøkelsersom må gjøres. Kommisjonens restriktive praksis med å dekke slikeutgifter må ses på denne bakgrunn, og fremstår slik sett som forsvarlig.Likevel er det arbeidsgruppens oppfatning at privat etterforskningikke kategorisk bør avvises. Arbeidsgruppen viser til at flere avde mest omtalte gjenåpningssakene er gjenåpnet nettopp på bakgrunnav innsats fra privatetterforskere, som slik sett har bidratt positivttil utredningen. Utredningsplikten er særlig viktig der domfelteikke er representert ved advokat: Domfelte vil selv ofte mangleforutsetningene for en god gjenåpningsbegjæring, med den konsekvensat begjæringen vil kunne fremstå som dårlig fundert. Disse sakenerepresenterer en utfordring for kommisjonen», heter det iarbeidsgruppens rapport.

Avvistegjenopptakelse

Lederen og nestlederen i NFES velgerå gå åpent ut med kritikk av Gjenopptakelseskommisjonen og visertil sin erfaring med avslåtte begjæringer.

– En av sakene vi har gående er hvoren mann ble dømt til seksuelt misbruk av en mindreårig. Vår rekonstruksjonviser at det mannen er dømt for er fysisk umulig. Mannen veier 180kilo og er dømt for å hatt seksuell omgang med en mindreårig gutt iførersetet. Vi gjennomførte en rekonstruksjon med domfelte og enfigurant – en mindreårig gutt – alt gjort etter læreboka og fremladette for kommisjonen. Påtalemyndigheten ble, som riktig er, involvertog bedt om et tilsvar. Tilsvaret er at rekonstruksjonen ikke harnoen verdi, og at han var slankere på tidspunktet de påståtte handlingeneble begått. Men uten at det blir ført noen bevis for at han rentfaktisk var slankere, sier Grøttum.

Forsvareren engasjerte også to sakkyndige,en lege og en psykolog. Doktor Haakon Aars ved Institutt for klinisksexologi og terapi skriver følgende i sin rapport:

«Rent fysisk er det nær sagt umuligfor pasienten med sin store korpus (180 – 190 kilo) å skulle haklart å gjennomføre seksuelt overgrep i (…) forsetet av en bil». Konklusjonenble støttet av psykolog Thore Langfeldt som også undersøkte domfelte,og mener det ikke er mulig for mannen å gjennomfører overgrepetav en gutt i førersetet på en slik måte som er beskrevet.

I tillegg til å ha forgrepet seg påfornærmede i førersetet er mannen blant annet også dømt for å hagjennomført et seksuelt overgrep på gutten sittende på en traktor.

– Vi har også undersøkt dette og funnetat den påståtte handlingen var umulig å gjennomføre for den domfelte,på grunn av hans tyngde og fysiske størrelse. Men vi blir ikke hørt,til tross for at det ikke ble lagt fram ett eneste teknisk bevisunder rettssakene mot mannen. Det er kun fornærmedes påstand somer lagt til grunn. Når vi gjennomfører så grundige tekniske undersøkelserog finner det at mannen åpenbart ikke kan ha utført de handlingenesom står omtalt i dommen, og på tross av dette opplever å kun bliavvist av kommisjonen – da mener vi det er vår plikt å gå ut i offentligheten medvår bekymring over Gjenopptakelseskommisjonens praksis, sier TorePer Bakken og John Chr. Grøttum.

Juristkontakt harbedt Gjenopptakelseskommisjonen om en kommentar til kritikken fraNFES og Bakken og Grøttum. Kommisjonen sier de ikke vil kommenteredette nå, men at de vurderer en kommentar i neste utgave av Juristkontakt.