Kortere soningskø – mindre rehabilitering
Jussbuss besøkte nylig det norske fengseleti Nederland. «Kortere soningskøer» er bildet Regjeringen tegner– men er prisen de innsatte betaler verdt det?
«Geir»* sitter overfor meg på et litekontor i Norgerhaven fengsel. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte,forteller han meg. Over ett år gikk fra Geir mottok dommen sin tilhan kunne begynne å sone. Livet ble satt på vent. Han brukte likeveltiden i soningskøen godt. Sammen med Kriminalomsorgen utarbeidethan en soningsplan. Han skulle sitte fire måneder i et høysikkerhetsfengsel,og deretter skulle han søke om overføring til et lavsikkerhetsfengselog overgangsbolig. På denne måten kunne Geir beholde jobben sin,etter avtale med arbeidsgiver om å starte igjen etter endt soningpå høysikkerhet.
Geir startet soningen, men kort tidetter mottok han et vedtak om overføring til Norgerhaven. På trossav hans protester, ble han tvangssendt til å sone i Nederland. Etterkort tid i Norgerhaven, skrev Geir en søknad om overføring til laveresikkerhet og til overgangsbolig. Norgerhaven brukte uholdbare sjumåneder på å behandle søknadene. Den påtenkte soningsplanen bledermed en illusjon. Geirs arbeidsplass så seg nødt til å omgjørekontrakten, og Geir måtte gå fra full stilling til ringevikar. Damuligheten for å jobbe faste vakter bortfalt, var ikke lenger overgangsboligaktuelt. Nå har Geir snart sonet ferdig hele straffen sin i høysikkerhetsfengsel.Geir forteller at det å gå fra hel stilling til ringevikar var nestensom å miste jobben. Han er redd for å miste alt, og vet ikke hvahan skal gjøre etter endt soning.
Geirs historie er ikke unik. Flereav Jussbuss’ klienter har opplevd full stans i soningsprogresjonenetter at de ankom Norgerhaven. Nederlandske betjenter uten tilstrekkeligkunnskap om norsk straffegjennomføring gir mangelfull eller misvisendeinformasjon. I saker om overføring til lavere sikkerhet, er saksbehandlingstidenofte opp mot seks måneder. Videre skjer underretting om vedtak langtid etter at de er fattet.
Det er store prinsipielle og praktiskeproblemer ved at Norge sender norske fanger til Nederland. Dømmesdu til fengselsstraff etter norsk lov, bør Norge ta ansvar for dinstraffegjennomføring. Selv om dette formelt er oppfylt gjennom avtalensom gjelder i Norgerhaven, har den norske stat konkurranseutsattomsorgen for fanger til nederlandske betjenter. Det oppstår gnisningernår de to fengselssystemene møtes. Betjentene snakker ikke norsk,og et kurs i norsk straffegjennomføring er ikke tilstrekkelig forå gi fangene god informasjon om deres rettigheter og muligheter.Det foreligger flere ledd mellom innsatt og nærmeste statsansattemed oversikt over innsattes rettigheter. Dette går utover de innsattesrettssikkerheten.
Norgerhaven er ikke Norges Guantanamo.Tvert i mot – mange fanger forteller oss at de trives svært godt.Det oppleves som et særdeles «fritt» høysikkerhetsfengsel. Fengselethar en parklignende luftegård hvor fangene kan bevege seg frittmellom bibliotek, kantine og treningssenter. Fotballbane, tennisbaneog mulighet for bruk av Skype er attraktive goder. De nederlandskebetjentene får dessuten gode skussmål.
Likevel bærer fengslet preg av å væreen oppbevaringsplass. Arbeidstreningen som tilbys har liten, omnoen, verdi etter endt soning. Det er ikke tilrettelagt for å takurs eller utdanning som vil kunne ruste innsatte til livet utenformurene. Dårlig rehabiliteringstilbud er et gjennomgående problemi norske fengsler, men problemet gjøres større i Norgerhaven fordiden fysiske avstanden til det norske samfunnet, familie og sosialerelasjoner er så stor. Det er vanskeligere å beholde en slags kontaktmed omverdenen. Om rehabiliteringen ikke fungerer, er veien tilbaketil cella dessverre kort. Dersom redusert soningskø går på bekostningav rehabilitering, gjør man samfunnet en bjørnetjeneste.
Det er lett å la seg forføre av degode soningsfasilitetene i Norgerhaven, men det er fremdeles enkonstitusjonell gråsonepraksis å tvinge norske statsborgere ut avlandet. I tillegg kommer nærhetsprinsippet, og de høye kostnadenefor pårørende som ønsker å komme på besøk. Rettssikkerheten må veietungt i norsk kriminalomsorg. For Geir og de andre norske innsattei Nederland er rettssikkerheten rett og slett ikke god nok.