Korrupsjonens meksikanske kompleksitet

I følge det meksikanske instituttetfor konkurranseevne, IMCO, koster korrupsjonen landet årlig 890milliarder pesos, hvilket tilsvarer rundt 440 milliarder norskekroner. Hver meksikaner må i henhold til disse tallene betale nesten70 kroner daglig til korrupsjon.

– Det er ikke til å stikke under enstol at vi har alvorlige problemer med korrupsjonen, sier EduardoBautista, leder ved det sosiologiske forskningsinstituttet ved universiteteti Oaxaca, UABJO.

– Mange ganger tror jeg at bunnen ernådd, og så dukker det opp nye situasjoner som de 43 studentenei Ayotzinapa som ble bortført eller klandestine massegraver.

En annen som har oppfordret til debattrundt temaet i Mexico er Daniel Márquez som er forsker ved det juridiskefakultetet på Mexicos autonome universitet, UNAM.

– Korrupsjon er komplekst, sier han.– For å eksemplifisere den komplekse naturen, bruker jeg å stillespørsmålet; hvem vil anmelde eller fengsle sin egen bror, kone,far, datter eller kamerat?

Begge akademikerne samtykker i at deter en utbredt korrupsjonskultur, og at denne kulturen har sine anertilbake til den spanske erobringen og kolonitiden.

Men for å forstå hvordan fenomenet sloom seg som ild i tørt gress, mener Bautista det spesielt er hensiktsmessigå se på det politiske systemet og det fakta at Mexico uavbrutt blestyrt av det samme politiske partiet de siste sju tiårene av detforrige århundre. Det institusjonelle revolusjonspartiet, PRI, haddemakten fra 1929 til 2000.

– På papiret hadde vi en horisontalmaktfordeling, sier sosiologen, men i realiteten var både den lovgivendeog den dømmende makt, underlagt presidenten. Maktpyramiden var følgeligvertikal og presidenten tronet alene på toppen.

Institusjoner, organisasjoner og fagorganisasjonerble et skalkeskjul da lojaliteten var hos personene som satt vedde ulike rorene og ikke hos institusjonene.

– Makten på de ulike nivåene konsentrerteseg om noen få sterke menn, og disse prioriterte egne gevinsterforan hensynet til nasjonen, presiserer Bautista.

– Denne praksisen ble sett på som normalog spredte seg til alle nivåer og områder.

Toleranseog kynisme

Selv om korrupsjon finnes overalt iMexico, er det spesielt et problem innen det offentlige.

– Å få en offentlig lederstilling bliransett som en premie, forteller juristen Márquez.

Tiden er inne for å gjøre seg rik. Mensen sitter ved roret, fylles egne og nærståendes lommer opp på bakrommet.En praksis som eksemplifiseres i det meksikanske uttrykket; Gudjeg vil ikke at du skal gi meg noe, men heller at du plasserer megpå et sted hvor noe finnes.

– I tråd med denne praksisen, ble korruptehandlinger sett på som normalt og folk utviklet en toleranse ogkynisme i forhold til dem, sier Márquez.

At mange kriminelle handlinger genereltog korrupsjon spesielt forblir ustraffet i Mexico, gir ytterligereblås i korrupsjonens ild.

Da Mexico i 2000 fikk sin første opposisjonsregjerningpå over 70 år, var forhåpningene til stede om at forandringenestid var inne, deriblant en bekjempelse av korrupsjon.

– Men den gang ei, sier Bautista. –Alle de politiske partiene fungerer med den samme maktstrukturenderfor fortsetter de korrupte praksisene, kun med nye folk.

Han fortsetter videre:

– Vi ser for eksempel i dag at allede politiske partiene har forbindelser med den organiserte kriminaliteten.

For å få bukt med korrupsjonsproblemetmener derfor sosiologen det er nødvendig med en sosial forandringog en institusjonell renovasjon.

– Det er riktignok positivt med politiskeforandringer i regjeringsmakten. Maktkonstellasjonene ble nok rystetnoe, men spesielt i distriktene ser vi fortatt at de samme sterkeherrene styrer. Forskjellene er at de tidligere hadde en politisklegitimitet mens de nå benytter mer repressive midler for at folkskal støtte dem.

Fra 2012 har det tidligere statspartiet,PRI, igjen hatt presidentmakten i Mexico. Den nåværende meksikanskepresidenten, Enrique Peña Nieto, har foretatt en rekke lovreformer,blant dem konstitusjonelle reformer som inkluderer et nasjonaltantikorrupsjonssystem.

– Men dette er kun simulering, menerMárquez ved UNAMs juridiske fakultet. – Jeg ser ikke at det finnenoen genuin interesse fra styresmaktene til virkelig å gjøre noe.

Han peker på at det byråkratiske systemeti Mexico er komplisert og at det i dag ikke finnes noen virkeligsamkjøring som gjør det mulig å komme korrupsjonen til livs.

I forbindelse med det nye antikorrupsjonssystemetskal sekundære lover debatteres.

– Men problemet med denne typen debatterog forum er at parlamentsmedlemmene inviterer venner og kjente somsier det de ønsker å høre, mener Márquez.

Kameratskap er også en viktig årsaktil at korrupte handlinger ikke straffes i Mexico.

– Vi ser at det er de mindre korrupsjonssakenesom fortrinnsvis kommer opp mens de største forblir ustraffet, ogdette har nettopp å gjøre med en gjensidig beskyttelse maktelitenimellom.

Enn så lenge anser han følgelig kampenmot korrupsjon som et teater for åpen scene.