Kongelig feiring av rettssikkerhet

Juristforbundet er femti år og Rettssikkerhetsprisen,som forbundet opprettet, har vært delt ut i ti år; det var mye åmarkere da Juristforbundets president Curt A. Lier ønsket KronprinsHaakon velkommen til Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 27. oktober.Men først og fremst var konferansen en feiring av rettssikkerhetog juristers betydning i en demokratisk rettstat. Kronprins Haakonlyttet interessert til rettssikkerhetsforedraget og delte ut åretspris, sammen med juryleder Hege Brækhus, til stolte prisvinnereLovdata.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldingeretter offentliggjøringen. Det varmer og det er godt å bli verdsatt.Først og fremst går prisen til de som gjennom 35 år har utvikletLovdata til det Lovdata er i dag. De som daglig tilrettelegger informasjonfor våre brukere og som hjelper brukerne med å finne frem, sa Lovdatasstyreleder Herman Bruserud

Han viste til internasjonale undersøkelsersom viser at rettssikkerheten har gode kår i Norge. I en undersøkelsekommer Norge på annenplass, rett bak Danmark.

– Faren er at det fører til selvtilfredshetog at det blir en sovepute. Det er en særlig fare ved en verdi somrettssikkerhet, fordi den i sin natur vil være gjenstand for stadigeutfordringer. Ivaretakelse av rettssikkerheten er ressurskrevendeøkonomisk, men kanskje særlig på andre måter. Det fordrer prinsipielltenkning og det kan være svært krevende i møte med hensyn som trekkeri en annen retning, særlig i enkelttilfeller. Ivaretakelse av rettssikkerhetenkrever derfor kontinuerlig årvåkenhet fra oss alle – også i Norge,sa Bruserud.

Lovdatas rolle i et rettssikkerhetsperspektivknytter seg særlig til tilgang til rettsinformasjon.

– Rettsinformasjon har mange sidermed ulike betydninger for rettssikkerheten. Noen viktige stikkorder tilgang, kvalitet, uavhengighet, åpenhet, nøytralitet, forståelighetog prosessøkonomi.

–Et eventyr

Herman Bruserud fortalte også om oppstartenav Lovdata og om pionerene som var sentrale.

– Jon Bing har beskrevet Lovdata nærmestsom et eventyr. Et eventyr han selv var svært delaktig i. Med rettepersoner på rett sted til rett tid, tilfeldige møter, ukuelig optimismeog pågangsmot og et justisdepartement som turte å gå nye veier,sa Bruserud.

– Trygve Harvold ble Lovdatas grunderog første direktør gjennom 29 år. Det er først og fremst han somhar preget utviklingen av Lovdata og har utviklet ideene, sammenmed Jon Bing, og omsatte dem til programmer.

Ved oppstarten var det ingen som sikkertvisste, eller klarte å gjette, hvor mange forskrifter som gjaldti Norge. Forskrifter ble da som nå publisert løpende i Norsk Lovtidend.

– Men noen samlet konsillidering haddetidligere ikke funnet sted. I 1984 kunne Lovdata presentere resultatetav et omfattende arbeid. Før dette prosjektet ble gjennomført bledet antatt av det fantes rundt 30 000 forskrifter i Norge. Arbeidetviste at det ikke var riktig så galt, det var rundt 12 000 forskrifter,et tall som har vist seg overraskende stabilt.

På de åpne sidene har antall oppslagpassert femti millioner på årsbasis. I Lovdata Pro er nærmere førtimillioner sidevisninger i året.

– Regelverket vokser i omfang og kompleksitetog at det til tider kan endre seg svært hyppig. Den store veksteni kildetilfanget kan tilskrives internasjonaliseringen, sa han.

Lovdata ser mange muligheter og utfordringeri fremtiden.

– Teknologi som også er i ferd medå få utbredelse på det juridiske området, som maskinlæring og automatisering,kan bli en del av utviklingen både i løsninger for profesjonelleog i løsninger for allmenheten. På sikt kan vi tenke oss en utviklingder systemer basert på kunstig intelligens kan besvare rettsligespørsmål.

Å få prisen betyr ytterligere inspirasjontil å arbeide videre i et rettsikkerhetsperspektiv, sa Bruserud.

Sivilisasjonog barbari

Ved åpningen av konferansen snakketJuristforbundets president Curt A. Lier om det han mener er de storerettssikkerhetsutfordringene i 2016 – et år forbundet har utropttil rettssikkerhetens år.

– Rettssikkerhet er selve grunnlagetfor rettsstat og demokrati og i ytterste konsekvens forskjellenpå sivilisasjon og barbari. Det er?alle juristers felles kjerneverdiog det er verdt å vie et helt år til dette, sa han.

– Rettssikkerhetsprinsippene berøreren rekke samfunnsområder, som ikke er begrenset til det tradisjonellerettssystemet. Det omfatter blant annet rett til en bærekraftigutvikling og menneskerettigheter som eiendomsrett, ytringsfrihetog religionsfrihet, rett til respekt for privatliv, utdanning ogtrygghet for personlige krenkelser.

Han henvendte seg også til KronprinsHaakon.

– Jeg har alltid lurt på hva jeg villeha gjort hvis jeg hadde levd på 1930- eller 1940-tallet, da menneskeverdog rettssikkerhet ble satt kraftig på prøve. Ville jeg ha ståttopp og kjempet for det som er rett? Eller akseptert uretten fordikostnaden for meg selv og de jeg er glad i ville vært for høy? Spørsmåleter aktualisert med den nye filmen om Kronprinsens oldefar, kongHaakon VII, som med stort mot og prinsippfasthet i 1940 valgte åstå for det han trodde på og vurderte som rett. Den standhaftighetshan viste, bidro til å forme hvordan vi som nordmenn har sett påoss selv, helt frem til i dag, sa Lier.

Men når man står midt oppe i en krevendesituasjon, er det ikke alltid opplagt hva som er rett å gjøre.

– Ofte finnes det gode grunner forflere handlingsalternativer. Vi kan ikke selv vite hvordan vi selvville ha klart dette, før vi faktisk er blitt satt på prøve, saLier og trakk en sammenlikning til valg jurister måtte gjøre i fjorhøst.

– Juristforbundet har medlemmer somhøsten 2015 hadde ansvaret for å vurdere om de som sto på grensenmot Russland var mennesker med rett til beskyttelse etter Flyktningkonvensjoneneller ikke. Etter samtaler som jeg har hatt med disse medlemmene,er det min konklusjon at de ble utsatt for et politisk press somgjorde at man ikke hadde anledning til å saksbehandle disse sakenepå en forsvarlig måte. Måten dette skjedde på, var ikke en rettssikkerhetsstatsom Norge verdig, mente Lier.

Statensom motpart

Et av de mange temaene under konferansenvar hvordan det er å ha staten som motpart. Advokat Arild Humlenmøtte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til debatt om dette.

– Vi har for svake rettshjelpsordninger.Mange trenger hjelp i saker som handler om våre internasjonale rettsforpliktelser,men staten er for restriktiv med fri rettshjelp og svake grupperblir sviktet. Hele rettshjelpsordningen må gjennomgås slik at vikan hindre overgrep fra staten. Blant annet er satsene for lave,sa Humlen.

Han pekte også på bruken av det frieskjønn som et rettssikkerhetsproblem.

– Vi har i Norge en rekke klagenemndersom foretar vedtak som går stadig tettere inn på den private sfære.75 prosent av disse vedtakene er beskyttet mot domstolskontroll.Det er lite i samsvar med rettsstatsprinsippene. Riktignok kan EMDprøve sakene, men det betyr at vi får en førstegangsprøving der.Innen det kommer så langt, er faktum gjerne fem år gammelt. Og deter typisk i disse sakene at faktum endrer seg.

– Vi har en tradisjon for defensivgyldighetsprøving i Norge og vi ser at saker går frem og tilbakei domstoler på lavt nivå. Jeg mener også at staten er en overivrigankepart. Det ankes konsekvent og man bruker sin maktposisjon. Viser i tillegg en ivrig prosedering på tilbakehold fra domstolenfra statens side. Dette er med å undergrave domstolskontroll. Menjeg tror vi vil se en mer aktiv Høyesterett fremover, sa Humlen.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejerstedpåpekte at han har en annen virkelighetsforståelse enn Humlen.

– Vi har ikke spesielle synspunkterpå rettshjelpstilbudets omfang eller terskel. Men om en sats på995 kroner er veldig dårlig kan vel diskuteres. Vi ser i alle fallflere og flere saker mot staten. Antallet er økende.

Sejersted sa seg helt uenig i det Humlensa om skjønn.

– Læren om det frie skjønn handlerom maktfordeling og hensiktsmessighet. Det høres ut på Humlen somom absolutt alt skal prøves i domstolen. Å fjerne det frie skjønnetfor å intensivere domstolskontroll er ikke veien å gå for å økerettssikkerheten.

Han var heller ikke enig i at statenoverivrige på å anke.

– Vi er mer moderate enn private parter.Å møte staten reiser ikke rettssikkerhetsproblematikk i Norge. Detkan selvfølgelig være krevende å reise en sak mot staten, men ikkemer enn mot andre. Jeg vil si kanskje mindre. Du møter en annentype advokater og vi har langt lavere saksomkostninger enn andre.Dessuten skjer det ofte at man ikke blir pålagt saksomkostninger.

Sejersted opplever seg ikke stor ogmektig i forhold til motparten.

– Vi er 35 advokater som har over 800innkommende rettssaker i året og vi har ofte mindre ressurser ennmotparten. Vi møter ofte ressurssterk motpart. Husk også at domstolenesikrer en ujevning. Det er vel få andre steder som utjevner mer.

– Vel, jeg vil si at staten deler utvennlige slag under beltestedet, sa Humle.

– Nei, nei, vi slår alltid over beltestedet,sa Sejersted

Politimetoder

Et annet tema var nye politimetoderog personvern. Her møttes advokat Jon Wessel-Aas og politiinspektørEinar Harald Aas, som leder seksjon for organisert kriminalitetved Oslo politidistrikt.

– Fram til 1999 var avlytting begrensettil saker som gjaldt rikets sikkerhet og narkotikasaker. Etter dentid utviklingen gått trinnvis og kommet i ulike pakker. I dag trorjeg ikke engang politikerne helt vet hva de har vedtatt fordi ingenhelt har oversikt. Når det gjelder PST er det nesten delt ut blankofullmakt.Problemet med alle pakkene er at det ikke har blitt behandlet samlet.Men sett sammen utgjør alle tiltakene et stort trykk, sa Wessel-Aas.

– Nå må vi i det minste få en samletoversikt, sa han.

Politiinspektør Einar Harald Aas kunneikke svare for PSTs arbeidsmetoder, men sa at på hans arbeidsfelttrengte man alle de politimetodene man i dag har for å utøve eneffektiv kriminalitetsbekjempelse.

– Vi trenger det på grunn av utviklingen.Hvis ikke klarer vi ikke å ta de kriminelle som er kreative og raffinerte.Dem ser vi stadig flere av. De utvikler seg og tilpasser seg våremetoder. Nå er de mer varsomme enn for bare et år siden. Det servi blant annet ved at det brukes kryptert kommunikasjon. Kriminellemiljøer har for stor makt. Fravær av hendelser og stillhet må ikkebli en sovepute for oss. Vi er allerede på etterskudd, sa han.

Einar Harald Aas viste også til atmetodene krever domstolskontroll og rapportering.

– Dessuten har vi selvdisiplin

– Jo, men vi trenger mer oversikt forøkt kunnskap og for nyansering av debatten. Der har Justisdepartementetet ansvar, sa Jon Wessel-Aas

Også Curt A. Lier i Juristforbundetvar innom temaet.

– Som følge av hyppige endringer harlovgivningen blitt fragmentert og uoversiktlig. Har Stortinget oversiktover totaliteten? Hva betyr endringene? Virker de etter sin hensikt??Harvi tilstrekkelig kompetanse om den teknologiske utviklingen?, spurtehan.

Tekna og Juristforbundet har foreslåttat et tverrfaglig og uavhengig utvalg foretar en fullstendig gjennomgangav prosess, behov og effekt. ?

– Statssekretær Ove Vanebo i Justis-og beredskapsdepartementet ga sin tilslutning til forslaget underArendalsuka.?Vi venter på oppfølgingen og skal sørge for å mase,sa Lier.

Bevisbedømmelse

Flere dommere fra Guatemala var ogsåpå konferansen. Dommer Yassmin Barrios, en av lederne for Guatemalashøyrisikodomstol, snakket om utfordringene med å bygge en rettsstati Guatemala, om bekjempelse av korrupsjon og vold mot dommere (seegen sak)

Advokatene Hanne J. Ihleby og RuthN. Frøland fortalte om en rettsak de førte pro bono mot en kommunefor å gi sin klient erstatning for en tapt barndom.

Professor dr. juris Ragna Aarli vedUniversitetet i Bergen holdt et foredrag om rettssikkerhet og treffsikkerheti bevisbedømmelse. Er bevisene gode nok?, spurte hun.

– Den frie bevisbedømmelsen er på mangemåter rettssystemets «black box». Man kan tenke seg at flere retningslinjerkunne gi en mer treffsikker bevisbedømmelse, sa Aarli.

På programmet stod også hvordan manskal «forebygge nye klimarelaterte flyktningkriser og for å styrkerettssikkerheten til mennesker på flukt fra naturkatastrofer ogklimaendringer». Her deltok Morten Bøås, forskningsprofessor vedNorsk Utenrikspolitisk Institutt, Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS– Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Siv Mjaaland fra ReddBarna og Nils Bøhmer, daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona.

Godt over 300 personer var på plassved konferansen på Grand Hotel. I tillegg fulgte mange med på nett– for første gang ble i år hele konferansen streamet live.