NAV Kommentar til innlegg av Jussbuss

Pham peker på to sentrale forhold: vanskelige vedtak og mangelfull forståelse for forvaltningsrettslige prinsipper for saksbehandlingen. Det er vi i JAV veldig enig i, og det er forhold som vi forsøker til å bidra til en endring på som tillitsvalgte i NAV.

NAV sine vedtak er dessverre fortsatt preget av tungt byråkrati. Vi har hatt fokus på så vel klarspråk som forenklinger, men dette tar tid. Vi har dessverre ikke kommet langt nok, fort nok. Alle kan ikke få svar på sitt eget språk, men en forenkling av språket kan hjelpe.

Et viktig rettssikkerhetsprinsipp er at vedtak skal være så enkle at man kan forstå og innrette seg etter innholdet. Her opplever vi som jobber i NAV at moderniseringen tar tid. Vi er prisgitt en raskere digitalisering i en etat som fortsatt jobber i fagsystemer som er utdaterte. Da kan vedtakene i sin ytterste konsekvens være laget på en lang og gammel mal som teknisk ikke åpner for korrigeringer. Vi har kollegaer som jobber med veiledning som ringer og orienterer muntlig om vedtaket som bruker kan forvente i postkassen, fordi man vet at selve vedtaket vil bruker ikke forstå. Det er sløsing av verdifull tid. Tid vi gjerne skulle ha benyttet til bedre brukermøter, og for å korte ned på saksbehandlingstiden i NAV. Det skal være enkelt å forholde seg til om man har fått en ytelse i NAV.

Vi opplever videre at vedtakene i for liten grad begrunnes i den enkeltes sak (enkeltvedtak), og i for stor grad er basert på tekstlige standardvedtak for å effektivisere en stor saksmengde. Dette gjør det vanskelig for brukeren å forstå hvorfor man får avslag/innvilgelse, og gjør det vanskelig å klage. Dette er vi urolig for at innebærer at forvaltningslovens prinsipper tøyes.

Videre må man se på om veiledningsplikten i den enkeltes sak overholdes tilstrekkelig ved dialog med NAV. Dette er igjen avhengig av god kompetanse i den første kontakten med bruker – riktig svar første gang. JAV mener etaten må se på sine saksbehandlingsrutiner holdt opp mot forvaltningsloven, brukerens krav og forventning. Vi er bekymret for en utvikling vi synes tar for lang tid og som fremstår som en stor kulturell endring av NAV. JAV mener en løsning er at det må flere jurister inn tidligere i saken, og jurister som kvalitetssikrer for at forvaltningsloven overholdes. Saksbehandlingen må prioriteres høyere å innhente nødvendig dokumentasjon før vedtak fattes, og sakene må utredes grundigere. Informasjonen til brukerne må bli bedre, både gjennom vedtaksbrev, mangelbrev og i all øvrige kommunikasjon. Gode vedtak, med en individuell begrunnelse av sakens utfall, oppleves som spesielt viktig for å forebygge unødvendige klager.

NAV bør jobbe enda mer systematisk for å hente inn nødvendig dokumentasjon før vi fatter vedtak. NAV fatter rundt 4 millioner vedtak om økonomiske ytelser årlig. I 2015 fikk NAV forvaltning inn 54 000 klager. 22 800 av disse ble omgjort. Det er ikke godt nok, noe som også SINTEF i sin rapport publisert 10.06.2016 om «Omgjøring av vedtak i NAV og Trygderetten – omfang og årsaker» peker på.

Når Pham skriver om «muntlige avslag» mener vi at man i det offentlige må veilede og informere om regelverket, og at det da ved åpenbart grunnløse krav kan gis opplysninger om at man på bakgrunn av opplysningene som er gitt synes å falle utenfor regelverket. Men vi skal naturligvis ikke nekte noen å søke en ytelse.

Så blir vi beroliget når Pham skriver at han ble noe klokere av å ta kontakt med veileder i NAV. Det er godt å høre. Det skal imidlertid ikke være slik at man må snakke med en veileder i NAV for å få sitt vedtak forklart. Men der er vi dessverre fortsatt i noen grad i dag.

Som jurister i NAV er det en forskjell på det vi opplever av behov for vår kompetanse og det vi blir satt til av oppgaver. Det er dessverre slik at det fortsatt er få jurister ved NAV –kontorene. Det er synd, og en jobb NAV er i ferd med å gjøre noe med i sine utviklingsprosjekter og justeringer av organiseringen. Vi trenger flere jurister i NAV, og vi trenger de tett på brukerne. Da må både ledere i NAV og tillitsvalgte i NAV få øynene opp for at det er behov for jurister i NAV – langt flere enn vi har i dag.

Dette peker også Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen på i en meget god artikkel fra Dagbladet av 17. februar i år. Ryel snakker i sin artikkel bl.a. om det store antall omgjøringssaker. Det er ressurskrevende og urettmessig for brukere som er i en sårbar livssituasjon å måtte klage og vente på at saker i NAV skal omgjøres. Brukere må i størst mulig grad få rett vedtak i første med NAV. Det er både brukerne og NAV tjent med. Det må forventes at NAV treffer korrekte vedtak første gangen saken behandles og Ryel viser i sin artikkel til at hun derfor mener at den juridiske kompetansen i NAV må styrkes. Vi kunne ikke vært mer enig!

Digitaliseringen som nå er i gang i NAV er etterlengtet av brukere og ansatte. Dette kan gi positive effekter for både kommunikasjon og dialog med NAV. Det kan gi ringvirkninger for klageinngang og omgjøringsandel. Eksempler på mulige gevinster er enklere dokumentering, økt sporbarhet og raskere innsending av søknad. Digitaliseringen løser imidlertid ikke alle utfordringene som preger saksbehandlingen i NAV. Mange vil fortsatt trenge bistand, og må da møte dyktige kompetente medarbeidere som kan utforme gode skriftlige vedtak tidlig i saken. Til det behøver vi flere jurister!

Vi takker Pham for et godt innlegg, og oppfordrer han og andre til å ta aktiv del i utviklingen av NAV. Det gjør vi gjennom dialog, samarbeid og et stadig fokus på forbedringer – i en etat som har et av de viktigste samfunnsoppdragene i Norge.