Kombinerer juridisk og musikalsk kreativitet

Marie Vangen, født og vokst opp i Sørreisai Midt-Troms og nå bosatt i Tromsø, beskrives som en spennende nyvokalist med stor formidlingsevne og tilstedeværelse. I sluttenav januar slippes den første singelen, Mother Song, fra hennes kommendedebut-EP. Musikken er spilt inn i Tromsø og Vangen skriver både musikkog tekster selv. Med seg på laget har hun meriterte musikere kjentfra blant annet Mari Boine Band, Vamp og Jonas Fjeld band. I februarstår hun og bandet på scenen i Tromsø Kulturhus og til våren venterEP-slipp og lanseringsturné

Men Marie Vangen er egentlig juristog doktorgradsstipendiat ved UiT – Norges arktiske universitet.Dessuten har hun bakgrunn som både politijurist og dommer.

– Jeg har alltid drevet med musikk,men det har blitt mer alvor av det de siste årene. Det skjer myespennende nå, og jeg kjenner at jeg vil gripe denne sjansen, ogsatse mer som seriøs artist. Men kombinasjonen juss og musikk erartig og jeg kommer ikke til å gi opp jussen, sier Vangen til Juristkontakt.

Ved UiT arbeider hun med et Phd-prosjektom temaet universaljurisdiksjon. Før det var hun dommerfullmektigbåde i Vadsø og Tromsø. Samt politijurist i Tromsø.

– Jeg tror min musikalske skapertrangrett og slett fikk mer plass da jeg ble doktorgradsstipendiat. Enhektisk arbeidshverdag med rettsmøter og domsskriving ble byttetut med en stille, men kreativt utfordrende doktorgradsjobb, og dakom melodier og tekster sigende, forteller hun.

Musikalske ideer kan komme raskt, såda synger hun det inn på mobiltelefonen – også på kontoret.

– Deretter må jeg sette av en dag ellerto for å konsentrere meg om å få en sang ferdig. Å jobbe ferdigideer krever ofte disiplin. Det tror jeg jobben min som jurist harhjulpet meg til å utvikle, sier hun.

Og disiplin trengs; doktorgradsarbeidetog musikken gjør at hun må kombinere to jobber.

– Jeg har to jobber der den ene stadigutfordrer den andre. Jeg tror likevel at denne kreative kombinasjonenogså kan være positiv. Nå satser jeg mye på musikken og oppleverat det er et momentum der det skjer ting på den fronten. Da må manbare hive seg på. Men jeg kommer ikke til å slutte å være jurist.Det er mulig å kombinere hvis man har stramme planer. Jeg konsentrerermeg om å gjøre noen utvalgte gode ting som artist i stedet for åturnere overalt. Jeg prioriterer noen viktige jobber.

Dessuten krever familielivet sitt avtiden – med to barn og to bonusbarn. Samboeren er også jurist, TorsteinLindquister er statsadvokat ved Troms og Finnmark Statsadvokatembeter.

Sangfor dommere

Vangen ble uteksaminert fra Det juridiskefakultet i 2006. Deretter startet hun som politifullmektig i Tromspolitidistrikt før hun ble dommerfullmektig i Vadsø, og deretteri Tromsø.

– Etter tre år i domstolen og en mammapermisjonhavnet jeg på universitetet som stipendiat.

Hun beskriver sin første jobb som politijuristi Tromsø som en flott start på karrieren.

– Man får erfaring med å gå i rettenog det var en jobb som fikk stor betydning for meg. Jeg skulle gjernevært der lenger, men det ble til at jeg gikk ganske raskt til domstolen.Det var egentlig dit jeg ville som nyutdannet, før jeg fikk jobbtilbudi politiet. Jeg syntes det var kjempeartig å jobbe i domstolen ogtrivdes der. Jeg føler fortsatt en slags tilhørighet til domstolen.Jeg likte blant annet møtet med folk. Man møter mange forskjelligemennesker og det er noe jeg savner, forteller hun.

Deretter ble det akademia.

– Det er tøft og krevende, kanskje endamer enn jeg trodde på forhånd.

Hun har sunget for juristkolleger vedflere anledninger – første gang som student.

– Da jeg gikk siste avdeling på jussenunderholdt jeg under Det nasjonale dommermøtet, som det året foregikki Tromsø. Jeg tenkte at nå får jeg bare trå til. Jeg sang Hallelujahav Leonard Cohen, til så stor begeistring fra salen at jeg likegodt benyttet anledningen til å be de som måtte ha en ledig dommerfullmektigstillingom å rekke opp hånden! Søknaden ble tatt svært godt imot, og dommerfullmektigjobb fikkjeg. Så jeg pleier spøkefullt å si at jeg sang meg til dommerjobben.

I september i fjor opptrådte hun ogbandet for et internasjonalt publikum under Høyesteretts jubileumskonferansei universitetsaulaen i Bergen.

– Jeg følte nesten at ringen var sluttetda jeg opptrådte under Høyesteretts jubileum. Det var en utroligstor glede for meg å få lov til å være med å markere det viktige jubileetpå den måten.

Hun har også blant annet hatt intimkonsertfor Justisdepartementets lovavdeling.

Hvis hun skal peke på musikalske forbilder,trekker hun frem jazz-inspirerte vokalister som er sterke formidlereog historiefortellere.

– Det skal gripe meg. De som klarerdet, fascinerer meg. Det kan være sangerinner som Joni Mitchell,Radka Toneff, Kristin Asbjørnsen, Solveig Slettahjell eller Kari Bremnes.

Lapppå kontoret

Nå skriver hun på en doktoravhandlingom universaljurisdiksjon. Hovedproblemstillingen i avhandlingener hvilken folkerettslig adgang stater har til å straffeforfølgehandlinger på grunnlag av universaljurisdiksjon.

«Det synes å være enighet, både blantstater og i folkeretts- og strafferettslitteraturen, om at den folkerettsligetillatelsesnorm hva gjelder staters rett til å utøve universaljurisdiksjonutenfor traktat, er å finne i det folkerettslige universalprinsippet. Enhovedoppgave i arbeidet blir følgelig å avklare det nærmere innholdi universalprinsippet. Sentrale spørsmål i så måte er hvilke forbrytelseruniversaljurisdiksjon kan anvendes overfor, og hvilke vilkår somfor øvrig må tilfredsstilles for at utøvelse av universaljurisdiksjonkan anses folkerettslig berettiget», heter det i presentasjonenav prosjektet.

I dette arbeidet analyserer hun dethistoriske, systematiske, folkerettslige og rettsstatlige grunnlagetfor ekstraterritoriell strafferettsanvendelse generelt, og på grunnlagav universaljurisdiksjon spesielt.

«Når den folkerettslige regel forhåpentligvis(langt på vei) er klarlagt vil jeg avslutningsvis, som et eksempel,gjøre en analyse av den norske universaljurisdiksjonsregel i straffeloven2005, og vurdere dennes folkerettslige holdbarhet», skriver hunom prosjektet

– Arbeidet er både artig, krevende ogvanskelig. Jeg håper å være i mål om et års tid, sier Vangen.

– Jeg har en gul lapp hengende innepå kontoret mitt der det står «Ikke musikkadministrasjon her inne».For det er også en del logistikk rundt det å satse på musikken, ogjeg prøver å unngå å blande det med doktorgradsjobben min.

Men nå på starten av året er det musikkensom tar mye tid – med både utgivelse og konserter.