Klimaendringer kan drive millioner på flukt

I 2015 kom den globale flyktningkrisenfor alvor på den norske agendaen, da over 30.000 flyktninger ogmigranter kom til Norge på flukt fra krig og katastrofer. Turentil Europa er svært krevende og bare i fjor druknet 10.000 på fluktover Middelhavet på veien til Europa. Og denne flukten til Europafortsetter – så langt i 2016 har 13.000 mennesker blitt reddet avnorske skip.

– Det er en enorm katastrofe for rettsikkerhetenat 10.000 mennesker drukner på flukt, sier Curt A. Lier, presidenti Norges Juristforbund i forbindelse med debatten «På Flukt utensikkerhetsnett» under Arendalsuka.

Juristforbundet arrangerte debatten isamarbeid med Redd Barna, Miljøstiftelsen Bellona Fokus – Forumfor Kvinner og Utviklingsspørsmål, NOAS og Røde Kors.

Aktørene i debatten tegnet følgende bilde:Fremover kan også klimaendringer føre til flere konflikter og tilat mennesker vil trenge beskyttelse av verdenssamfunnet. Men desom flykter fra klimakatastrofer er ikke omfattet av flyktningkonvensjonen,og det er ikke gitt at det bør bli det. Årsaken, ifølge debattantene,er at det kan gjøre situasjonen verre for flyktningene fordi verdenssamfunnetkan bli oppholdt i å krangle om regelverk i stedet for å ta taki de reelle problemene.

Flyktningkonvensjonen skal sikre at allesom er på flukt fra uholdbare forhold i hjemlandet skal få oppholdi et annet land til det er trygt å reise hjem igjen. Konvensjonener en av de første som ble vedtatt av FN. Ordet klimaflyktning erikke et presist begrep, verken juridisk eller samfunnsvitenskapelig,men FN omtaler det som verdens glemte flyktninger.

Reddkonvensjonen vannes ut

– Vi må beskytte flyktningkonvensjonen,og hvis vi begynner å åpne postene er jeg redd konvensjonen vilbli veldig vannet ut. Det viktigste nå er handling, hva kan vi gjørefor de som flykter og hvilke tiltak som vil virke, sier Hilde FrafjordJohnson, tidligere visepresident i FN og dagens partisekretær iKristelig Folkeparti.

Hun var en av innlederne i debatten.Klimaflyktningene har likevel en del rettigheter og er for eksempelomfattet av regionale lover og regler, og menneskerettighetskonvensjonen.

Heller ikke Curt A. Lier mener at detnødvendigvis er en god ide at flyktningkonvensjonen åpnes mer.

– Selv om Norge er mer tilbøyelig tilå følge konvensjoner, deler jeg bekymringen for at hvis vi åpnerflyktningkonvensjonen kan vi risikere at den faller, sier han.

Lier tror at de flyktningene som ankomNorge i fjor høst bare var et forvarsel av hva vi kan vente fremovernår det gjelder flyktningeankomster fremover.

– Det jeg er mer opptatt av er de konvensjonenesom allerede foreligger og at Norge tar sin del av ansvaret formenneskene på flukt. De er jo allerede dekket av internasjonalelovverk, sier Lier.

–Må handle raskt

– Selv om løsningen på disse konflikteneer kompliserte, er det mulig for verdenssamfunnet å gjøre noe hvisvi handler raskt. For det første trengs det en sterkere forståelseav at klimaendringer faktisk henger sammen med et økt antall flyktninger,fordi en del land vil bli ubeboelige og det vil være umulig å dyrkemat. Trolig vil slike forhold igjen føre til en økt kamp om knappenaturressurser og flere konflikter. Derfor er noe av det viktigsteverdenssamfunnet kan gjøre å bidra til at de statene som er hardest rammetav klimaendringene kan fungere bedre politisk og sosialt. Ofte er detslik at verdens mest sårbare stater også blir hardest rammet avat klima endrer seg. Vi har fortsatt tid til å gjøre noe, men vimå handle nå, sier Morten Bøås, forskningsprofessor ved Norsk UtenrikspolitiskInstitutt.

For å sette rettsikkerhet på dagsordenenhar Juristforbundet utropt 2016, under forbundets 50-års jubileum,til «Rettssikkerhetens år». Året skal brukes til å styrke rettssikkerhetennasjonalt og internasjonalt. Juristforbundet har fått med seg seksandre organisasjoner i en allianse.

Bak «Rettssikkerhetens år» står Rettssikkerhetsalliansen:Norges Juristforbund, Flyktninghjelpen, FOKUS – Forum for Kvinnerog Utviklingsspørsmål, Miljøstiftelsen Bellona, Redd Barna, NOAS– Norsk organisasjon for asylsøkere og Røde Kors.

Målet for Rettssikkerhetsalliansen erå skape større bevissthet om rettssikkerhetsutfordringene i samfunnetog i verden rundt oss. Alliansen vil bygge kunnskap om rettssikkerhetensbetydning, påpeke svikt og systemsvakheter og foreslå tiltak forå styrke rettssikkerheten for de svakeste.

– Rettsikkerhet er en av kjernerettighetenefor Juristforbundet og mennesker på flukt har ofte mistet sin rettsikkerhet.Rettsikkerheten må hele tiden styrkes og underbygges og blant annetderfor var det viktig for Juristforbundet at flere organisasjonerer med å markerte Rettsikkerhetens år, sier Curt A. Lier.