Klager til Sivilombudsmannen

I Ot.prp. nr. 67 (2004–2005), om lovom statens embets- og tjenestemenn heter det blant annet: «Det skalforetas en sammenlignende vurdering av hvilken søker som er bestkvalifisert for den ledige stillingen. Dersom en søker anses forå være best kvalifisert, kan vedkommende ikke forbigås med den begrunnelseat vedkommende er for godt kvalifisert», heter det blant annet.Tilsettingssaker er også tema i en artikkel i Sivilombudsmannensårsmelding for 2016, hvor det blant annet heter:

«Etter kvalifikasjonsprinsippet plikterarbeidsgiver å gjøre en grundig sammenlignende vurdering av søkerneskvalifikasjoner ut fra kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten,eventuelle lov- og avtalefestede krav til stillingen, den enkeltesøkers utdanning og praksis – og hans eller hennes personlige egnethetfor den aktuelle stillingen.

Faglig kunnskap, arbeidserfaring ogpraktiske ferdigheter kan stort sett både defineres, dokumenteresog måles. Slike kvalifikasjoner er derfor som oftest lett å sammenligne,og sammenligningen lar seg også relativt lett dokumentere. Med personligegnethet er det annerledes. Personlig egnethet sikter til søkerenspersonlige sider, som ikke lar seg dokumentere og måle på sammemåte som utdanning og praksis.

Egenskapene som er bestemmende for egnetheten,vil kunne variere fra stilling til stilling. Hvorvidt en søker eregnet for en stilling, vil derfor være avhen- gig av hans ellerhennes personlige egenskaper; hvem søkeren er som person, både iseg selv og i samspill med andre. Personlig egnethet er derfor vanskeligå definere konkret, og enda vanskeligere å måle. Søkerens egnethetfor stillingen kan også, i varierende grad, være sterkt utslagsgivendefor kvaliteten på utført arbeid. Eksempelvis vil personlig egnethetvil være mer utslagsgivende for en stilling som helsefagarbeider,enn for en stilling som saks- behandler. Men selvfølgelig; en saksbehandlerstillingmed mye publikumskontakt stiller andre krav til personlig egnethetenn en saksbehandlerstilling med skriftlig saksbehandling som hovedinnhold.Det er uansett ikke tvil om at personlig egnethet er et viktig ogvesentlig, men ofte vanskelig, element i kvalifikasjonsvurderingen.Ikke minst når det gjelder hvilken vekt denne egnetheten skal tilleggesi den totale helhetsvurderingen av hvilken søker som er «best kvalifisert»for en stilling. At vurderingen gjøres på likt og tilnærmet sammenlignbartgrunnlag er derfor svært viktig.»

Sivilombudsmannen poengterer også betydningenav likebehandling:

«Det er viktig at tilsettingsmyndighetenesørger for likebehandling av søkerne både ved bruk av kriterierfor utvelgelse til intervju, i intervjusituasjonen, og ved innhentingav opplysninger og uttalelser fra referanser. De som blir valgtut til intervju, må alle sikres samme mulighet til å gi en fullstendigpresentasjon av sine relevante kvalifikasjoner i intervjusituasjonen(sak 2016/1281). Tilsettingsmyndigheten må også være nøye med åinnhente samme type opplysninger og uttalelser fra sammenlignbarereferanser. Hvis arbeidsgiver nøyer seg med å få uttalelse fra ennær venn til en søker, men ber om uttalelse fra nåværende sjef tilen annen søker, sier det seg selv at kravet til likebehandling ogsaklig sammenligningsgrunnlag ikke vil være oppfylt.»