Kan legge grunnlaget for en opplyst debatt

Gjennom kasuistikker, meningsbærendeinnlegg og faglige innføringer, forsøker bidragsyterne – som bestårav kriminologer, historikere, jurister, leger og psykologer – åbelyse både hvordan rettspsykiatrien ble til, hvordan dagens praksiser, og hvordan feltet kan og bør se ut i fremtiden.

Etter en kortere innføring i de rentjuridiske aspektene ved rettspsykiatrien, tar boken fatt på en historiskgjennomgang av fagfeltets utvikling fra begynnelsen av 1700-talletog frem til nyere tid. Dette er en av bokens sterkeste deler. Gjennomgangener et godt eksempel på at kjennskap til bakgrunnen for de systemerog begreper vi opererer med, bidrar til en dypere forståelse avdagens praksis. Historien minner oss videre på at det fortsatt idag kan være lurt å utvise en sunn dose ydmykhet når det gjelderfagfeltets vedtatte sannheter. Et illustrerende eksempel på dettefinner vi i det velskrevne kapittelet om den rettsmedisinske kommisjonssyn på homofili i den første halvdel av 1900-tallet. Det er tankevekkendeat jurister og leger i fullt alvor diskuterte hvorvidt homofilivar grunnlag for å erklære noen utilregnelig. Dette kan også fåoss til å tenke på hvilke syn vi i dag forfekter, som i senere tidvil bli dømt hardt i historiens lys.

De etterfølgende kapitlene som omhandlerde ulike utilregnelighetstilstandene og utredningsprosedyrene, erpedagogisk utformet og gir en lettfattelig innføring i hvordan sakkyndigutredning foregår. For et så myteomspunnet fagfelt som rettspsykiatrier det særlig viktig at de observasjoner og vurderinger som skalforetas blir forklart konkret, slik at leseren kan følge med påden underliggende tankegangen. I den forbindelse er bruken av kortekasuistikker som innledning til hvert kapittel et nyttig grep, fordidet gir leseren innblikk i hva slags informasjon som er relevantfor de rettspsykiatriske vurderingene som tas opp i de enkelte kapitlene.I boken blir det tydelig at rettspsykiatri grunnleggende sett handlerom å forstå personers handlinger og beveggrunner, og kasuistikkeneviser hvor komplekst dette kan være.

Kombinasjonen av den historiske gjennomgangen,de faglige innføringene og de konkrete vurderingene av kasuistikkenegir leseren et godt grunnlag for å bli fortrolig med rettspsykiatriskebegreper og fagets tenkemåte.

Boken gir i det hele tatt en åpen,ærlig og lite pretensiøs beskrivelse av rettspsykiatrisk praksis.En får ikke inntrykk av at dette er en bok som forsøker å forsvarerettspsykiatriens eksistens eller rettferdiggjøre dens status. Ilys av at rettspsykiatrien som fagfelt har vært under mye kritikkde siste årene er dette spesielt imponerende. Et godt eksempel pådenne åpne holdningen er hvordan de ulike kapittelforfatterne ikkelegger skjul på at rettspsykiatri i stor grad handler om utøvelseav skjønn. På sitt beste lykkes boken i å beskrive på en konkrethvordan dette skjønnet ideelt sett bør utøves av sakkyndige, utenå benytte seg av tilslørende fagterminologi som kan gjøre det vanskeligfor utenforstående å forstå prosessene. Kapitlene om psykose ogpersoner som påberoper seg hukommelsestap gir praktiske tommelfingerreglerfor hvilken atferd og symptomer de sakkyndige skal se etter, ograsjonalet som ligger til grunn for vurderingene. På denne måtengir de leseren mulighet til å utvikle sin egen forståelse, og åpnersamtidig opp for kritikk. Selv om Rettspsykiatriske beretningerikke er ment som en lærebok i rettspsykiatri, kan disse kapitleneanbefales for studenter som har behov for en enkel forståelse avhva faget dreier seg om.

Det er også positivt at flere av kapittelforfatternetør å stille seg både kritisk og undrende til nåværende praksis,og slik bidrar med meningsbærende innslag om hvordan rettssystemetburde være. Forfatteren av kapittelet om psykisk utviklingshemminger for eksempel bekymret over at det ikke er nok kunnskap om dettetemaet blant advokater og dommere. Det er tydelig at forfatternevil noe med boken; de ønsker å endre og opplyse.

Til tross for at de faglige innføringeneer pedagogiske, forblir enkelte av begrepene litt uklare og vanskeligeå få tak på. Det klareste eksempelet på dette er begrepet bevissthetsforstyrrelse.Det kan imidlertid hende at dette gjenspeiler det faktum at fagfeltetsbegreper har vokst frem i et mer eller mindre tilfeldig samspillmellom ulike disipliner som jus, medisin og psykologi. Begrepetbevissthetsforstyrrelse er for eksempel en juridisk konstruksjon,som ikke nødvendigvis korresponderer med psykologiske begreper,men som sakkyndige allikevel må forholde seg til.

Boken inneholder mye forskjellig, altfra juridisk innføring og historisk gjennomgang, til praktiske tommelfingerreglerfor sakkyndige og skråblikk fra praktikere. Boken mangler slik settfokus og tenderer mot å være noe uoversiktlig. Samtidig er dettei tråd med redaktørene Pål Grøndahl og Ulf Stridbecks formål omå rette seg mot en mangfoldig målgruppe og skape nysgjerrighet.I motsetning til mye annen sakprosa lykkes boken i å kombinere tilgjengelighetog faglig integritet. Den spenner fra morsomme anekdoter og historiskeeksempler som pirrer leserens nysgjerrighet, til strengt vitenskapelig fagstoff.Det er derfor grunn til å håpe at Rettspsykiatriske beretningervil avmystifisere feltet for mange og legge grunnlaget for en opplystdebatt.