Kampanje mot negativt karakterpress
Manglende kunnskap om arbeidslivet skaperet unødvendig negativt karakterpress som trolig fører til dårligerepsykisk helse. Store forretningsadvokatfirmaer og de mest prestisjefyltearbeidsplassene i offentlig sektor stiller krav om A og B-karakterernår de skal ansette jurister. Studentenes manglende innsikt i andredeler av arbeidsmarkedet skaper en unødig negativ konkurransekulturpå jusstudiet, ved at for mange kun kjenner til de prestisjefullearbeidsplassene og kjemper om disse.
Dette sier leder for juridisk studentutvalgi Tromsø, Henrik Rode, til Juristkontakt. I en kampanje mot negativtkarakterpress setter studentutvalgene i Oslo, Tromsø og Bergen etnasjonalt fokus på problemet.
Det var våren 2013 Juristforbundet gjennomførteen undersøkelse blant uteksaminerte kandidater fra mastergradsstudieti juss der det ble oppdaget et usunt karakterfokus. Undersøkelsenutløste kampanjen som nå er igangsatt.
– A eller B-karakter er det svært sjeldentnoen får på jusstudiet med dagens system. Snittet ligger på C tilD, sier Rode til Juristkontakt.
Undersøkelsen fra Juristforbundet visteblant annet at litt over halvparten av jusstudentene opplever ennegativ konkurransekultur på studiet.
– Gjennom kampanjen som startet 17.februar og som strekker seg over hele semesteret skal vi forsøkeå nøste opp i det som trolig er et veldig sammensatt problem. Vihar en hypotese om at hovedproblemet til presset er at noen aktøreri arbeidslivet er vesentlig mer synlige enn andre, og at mange viktigeaktører knapt er synlige i det hele tatt. Det fører til at studentenekun kjenner til en begrenset del av arbeidsmarkedet og derfor retterseg etter disse tidlig på studieløpet. Likevel kommer de færrestetil å jobbe der, sier Rode.
I følge Rode orienterer svært mangejusstudenter seg etter det krav som de mest prestisjefulle aktørenesetter for å ansette jurister.
– Dette er aktører som er veldig synlige,og ofte de mest prestisjefulle både innen privat og offentlig sektor,som de store forretningsadvokatfirmaene i privat sektor og regjeringsadvokaten,Høyesterett, lovavdelingen i Justis,- og beredskapsdepartementeti offentlig sektor. Felles for disse er at de stiller veldig høyekarakterkrav, mens jobbvirkeligheten er en helt annen når studentene erferdigutdannet. Statistikk og erfaring viser at de fleste begynnerå jobbe i offentlig sektor og ikke hos disse egentlig mindre, menprestisjefylte, aktørene, sier Rode.
86prosent i jobb etter 6 mnd
Studentutvalgene mener det er viktigat studentene er klar over disse realitetene.
– Vi ønsker å få belyst denne problemstillingenved at studentene tidligere i studieløpet bør få informasjon ommulighetene i arbeidslivet, og at det kanskje bør etableres et arbeidsprosjektmellom fakulteter i forhold til å oppfordre de andre aktørene iarbeidslivet, og særlig de offentlige aktørene der flest blir ansatt,om å komme på banen. Det er ikke minst viktig at også studentorganisasjonenetar tak i dette, sier Rode.
– Kritikere av kampanjen kan jo argumenteremed at det vel må være bra å strekke seg etter å få best mulig karakter?
– Ja, og fakultetene, som jo støtteross i denne kampanjen, har vært tydelige på at det skal være enprestasjonskultur på jussen. De ønsker jo at studentene skal prestereså godt som mulig. Men prestasjonspresset – som da egentlig hvilerpå et falsk premiss – blir så stort at studenter får dårlig psykiskhelse, og både trivselen sosialt og resultatene faglig blir dårligere,og dette tror vi ingen er tjent med, sier Rode.
Studentutvalgene har flere forskjelligevinklinger under kampanjen.
– På lanseringsdagen sto vi på standsher på fakultetet i Tromsø og delte ut statistikkplakater som fokusererpå at det er høye inntakskrav for å komme inn på jusstudiet. Meddet ønsket vi å formidle at de fleste av de som studerer her ergode kandidater med en god mulighet i arbeidslivet, selv om manikke skulle prestere helt på toppen av karakterskalaen. Det bringeross igjen videre til neste statistikk som viser at snittkarakterenligger på C til D, og at det nærmest er ingen som får et snitt påA til B, sier Rode som også kunne glede med statistikk over hvormange jurister som kommer ut i arbeid og hvor raskt det går.
– 86 prosent av jusstudentene er i arbeidetter et halvt år og over 90 prosent fornøyd med den jobben de harfått. Litt over 60 prosent jobber da i offentlig sektor. Andelen avde som har fått jobb i privat sektor ligger på 30 prosent, mensdet er noen få prosenter som jobber andre steder, sier Rode.
Psykiskhelse
– Hvordan gir presset seg utslag?
– Jeg tror studentene i Oslo og Bergennok kjenner noe mer på presset enn vi gjør i Tromsø, men også herer det et alvorlig og veldokumentert problem. I den store sammenhenger det viktig å presisere som et utgangspunkt at over 90 prosentav studentene hos oss sier at de er godt fornøyd med jusstudiether. Men likevel er det et stort omfang på det negative karakterpresset,og vi har grunn til å tro at presset er forbundet med dårlig psykiskhelse. I form av uro eller angst knyttet til tanker om hva som skjerdersom man ikke får toppkarakterer. Det er nok en ubehagelighetsom veldig mange går rundt og føler på, og i for stor grad menervi. I tillegg til å dele ut statistikkplakater består kampanjenav å gi informasjon om hvordan virkeligheten er for de som er ferdigutdannet og har fått seg jobb.
– Sammen med studentutvalget i Oslohar vi intervjuet til sammen nærmere 30 kandidater som i stor delkommer fra offentlig sektor, denne mindre kjente gruppen som viønsker å få satt søkelyset på. Disse intervjuene skal vi publiserehver uke, slik at studentene får informasjon om arbeidslivet. Ogsåskal vi i tillegg debattere problemstillingen, sier Rode.
Blant de som allerede har vært i Tromsøog kastet glans over kampanjen der, er jusprofessor Alf Petter Høgbergfra juridisk fakultet i Oslo, og presidenten i Juristforbundet,Curt A. Lier.