30
millioner til samarbeidsprosjekt Jusstudenter skal gjøre juridisk språk forståelig

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementetog Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som har inngåttet 10-årig samarbeidsprosjekt om klarspråk i juridisk utdanningog forskning. Samarbeidsavtalen ble signert av Universitetets rektorOle Petter Ottersen og statsråd Jan Tore Sanner under en høytideligoffentliggjøring 22. august.

Juristforbundets president Curt A. Liervar blant de utvalgte til å kommentere samarbeidsavtalen. Både overforJuristkontakt før talen, og i sin tale i Gamle Kollegieværelseti Urbygningen i Universitetet, understreket Lier alvoret og betydningenav avtalen, men tillot seg også å bringe fram smilet blant de fremmøtte.

– Rettssikkerheten er en helt grunnleggendesamfunnsverdi som demokratiet er avhengig av. Det var på tide åstarte med klarspråk innen jussen på studentnivå, og også passendeå gjøre det i år, sa Lier og viste til at Juristforbundet fyller50 år og at forbundet i den forbindelse – sammen med andre storeorganisasjoner – har erklært 2016 for rettssikkerhetens år.

– I Juristforbundet har vi lenge mentat en forutsetning for rettsikkerhet er at man forstå hva man harrett på – altså hvilke rettigheter, men også hvilke forpliktelserman har. Jusen er bygget på lange tradisjoner, preget av høytidelighetog av at det skal være et veldig høyt presisjonsnivå. Selv har jeghatt mye med media å gjøre, og vet hvor vanskelig det er å opprettholdeet høyt juridisk presisjonsnivå og samtidig klare å formidle etenkelt budskap. Overfor mediene skal det sies kort og greit, ogda blir det aldri så presist som jurister gjerne vil ha det, saLier som tok fram humoren og ironien i sin tale da han pekte påat det jo også kunne ligge en «fare» i å gjøre juridiske lovtekster forståeligfor folk flest.

– Det underliggende budskapet er at hervil vi jurister tape mye jobb altså, når vi ikke lenger skal fåanledning til å forklare folk hva som står i loven. Hva skal vijobbe med da, spurte Lier ironisk. Han avslørte selv «problemstillingen»som fleip:

– Jeg mener denne avtalen, og det somnå skjer, er udelt positiv. Og det vil være bra om vi i mindre gradenn før skal være nødt til å oversette det som står i juridisketekster, i dommer og i forskning. At det da også kan dukke opp langtflere problemstillinger å jobbe med – når folk forstår hvilke rettigheterog forpliktelser de har – fører nok til at det vil være mer ennnok å gjøre for jurister også fremtiden, sa Lier.

Dårligspråk koster 300 mill i året

Undersøkelser viser at en av tre innbyggerehar problemer med å forstå informasjon de får fra det offentlige.Blant tekstene som er minst tilgjengelige for folk flest er lovteksterog tekster med juridisk innhold. Det var en tydelig engasjert statsrådJan Tore Sanner som skrev under samarbeidsavtalen med universitetetsrektor.

– Jeg tar mange beslutninger i løpetav en uke, men den beslutningen vi tok om å samarbeide med Det juridiskefakultet om klarspråk i jusutdanningen er kanskje en av de viktigste.Og hvorfor det? Jo, fordi dette handler om hvordan vi kan fornyeoffentlig sektor. Vi vet at dårlig språk er en tidstyv i forvaltningen,og vi vet at dårlig språk koster det offentlige minst 300 millionerkroner hvert eneste år. Årsaken til det, er at når vi får et brevvi ikke forstår så ringer vi inn til den offentlige etaten og spørhva teksten egentlig betyr. Det betyr at dyktige medarbeidere ioffentlig sektor må bruke tid på å svare i telefonen i stedet for åløse andre viktige oppgaver. Det andre er at dette handler om å skapeen enklere hverdag for folk flest, sa Sanner og viste til undersøkelsersom viser at en av tre har problemer med å forstå de brevene manfår fra offentlig sektor, fra kommune og stat.

– Det skaper irritasjon og er også enutfordring for demokratiet og rettssikkerheten, samtidig som vivet at enda flere har problemer med å forstå lovtekster. Selv harjeg forholdt meg til lovtekst som innbygger, som lovgiver og nåsom statsråd, og det kan være vanskelig å forstå. Da tenker manofte at jaja, men dette har sikkert ekspertene greie på, og deter sikkert slik som det skal være. Men det synes jeg ikke er godtnok. Vi må ha lovtekster som folk forstår, sa Sanner som viste tilat regjeringen og departementet lenge har jobbet for å tilretteleggefor et enklere språk i det offentliges kontakt med borgerne.

– Vi jobber med enklere språk i staten– vi har innledet et samarbeid med kommunene for å få enklere språkogså i kommunal sektor. Men hvordan skal vi virkelig få tak i problemet?De brevene som etatene sender ut er ofte basert på en forskrift– og hvis forskriftene er kronglete – så blir brevet kronglete.Og hvorfor er forskriftene kronglete og vanskelig å forstå? Jo,fordi lovteksten også kan være vanskelig å forstå. Hvis vi virkeligskal få til et enklere språk, et tydelig språk som både juristeneog folk flest forstår – så er vi nødt til å gå til kilden. Det erbakgrunnen for at vi ønsker et samarbeid med Det juridiske fakultet.Den avtalen vi inngår i dag er en 10-årig avtale, hvor vi fra Kommunal-og moderniseringsdepartementet forplikter oss til å bidra med tremillioner kroner hvert år i ti år fremover. Og hvor Det juridiskefakultet både skal få på plass en professor – og også bygge oppet fagmiljø som gjør at det både kan forskes og formidles – og ikkeminst at klart språk kan bli en del av den juridiske utdanningen, saSanner.