Jusutdanningen Juristutdannelsens fremtid på dagsordenen

Økt behov for juridisk kompetanse påbachelor- og masternivå – samt høye inntakskrav på master i rettsvitenskapved UiO, UiB og UiT – har ført til at flere utdanningsinstitusjonernå tilbyr bachelor i rettsvitenskap. Dagens ordning med integrertmaster innebærer at studenter er sikret et femårig utdannelsesløpbasert på deres karakterer fra videregående skole. Dessverre medførerdette at bachelorstudentene ikke har mulighet til å søke opptakpå masterdelen (de to siste årene av utdannelsen) ved UiO, UiB ellerUiT, med sine bachelorkarakterer. De må konkurrere med vitnemåletfra videregående skole. Muligheten til å fullføre en master i rettsvitenskapblir unødvendig tung og urettferdig for de dyktigste bachelorstudentene.Om lag 235 studenter utdannes med bachelorgrad årlig. Dette antaså øke i tiden fremover, da det er et stadig økende søkerantall tilstudiene.??

Øktbehov for kompetente jurister?

Av rapport nr. 49 2012 fra Nordisk instituttfor studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Strandbakken-utvalgetsutredning (10/6077) om krav til fremtidens jurister, fremgår detat det vil være betydelig behov for flere jurister og en økt kompetanseheving– fra det mer generelle til det spesielle.??

En studieordning som sørger for at dedyktigste studentene fra bachelornivå får inntak på mastergrad utfra deres prestasjoner på studiet, vil således ikke bare anses sommest rettferdig, men også som den mest samfunnstjenlige løsningen.?

Enfavorisering av studenter på integrert master?

Den eksisterende modellen kan sies åbygge på en konservatisme som går langt tilbake. Dette underbyggesved at rettsvitenskapsstudiet fikk unntak fra omleggelsen til detfelles gradssystemet ved kvalitetsreformen fra 2003, på grunn avmotstand fra institusjoner og til dels det juridiske miljøet.

Dagens ordning synes å favorisere studentenesom er sikret et femårig løp fremfor de dyktigste studentene frabachelorstudiet. Dette innebærer at en student med gode karaktererfra bachelorstudiet, må vike for en student med langt dårligerekarakterer, men som allerede er tatt opp på en integrert master.

Først og fremst er dette lite rimelig.Samfunnsutviklingen vil medføre at det stilles høyere krav til dejuristene som utdannes. Dette tilsier at man i større grad må etterstrebeå gi de dyktigste studentene mulighet til å fullføre en juristutdannelse.Etter vårt skjønn beror dagens ordning på en klar feilprioritering,da bachelorkarakterene ikke er avgjørende for å ta en mastergrad.??

At UiO, UiB og UiT vil sikre «sine egnestudenter» gjennom et integrert løp er vel så greit, iallfall forden det måtte angå. Imidlertid vil det ikke nødvendigvis være detsom samfunnet er tjent med, verken økonomisk eller rent faglig.En omleggelse av studieordningen vil også sikre at studenter påintegrert master får en avstigningsplattform etter 3 år, dersomdette er ønskelig, hvor de får kompetansebevis (en bachelorgrad)for sin utdannelse. Dagens ordning gir ikke denne muligheten.??

Motvilje

I 2015 kan ikke konservatismen ansesfor å ha veket plass for de brede samfunnsmessige perspektiver.Fra en rekke hold oppleves det en motvilje til å foreta en formellstrukturendring – frykten for at det ikke lengre skal være «eksklusivt»er fortsatt tilstede.

Som ett av flere argumenter fremholdesdet at strukturendringen, som vil innebære lokalt opptak til mastergrad,vil medføre økt arbeidsbelastning på de ulike fakulteters administrasjoneri perioden med eksamens- og ferieavvikling.

Dette er et argument som åpenbart ikkeholder mål og fremstår overraskende. Ikke minst er denne tankegangensvært uheldig. Her er det viktig å presisere at førsteprioriteteni alle tilfeller må være å utdanne dyktige jurister, noe som umuligkan bestrides. Det å etterstrebe utdannelse av dyktige juristerbør i større grad medføre at fakultetene strekker seg lengre forå finne alternative løsninger på slike administrative hindringer.

Videre hevdes det at en formell strukturendringvil medføre at flere studenter søker seg til de presumtivt enklestebachelorstudiene før de søker opptak på master, som en slags snarvei.Hvordan man fra flere hold har kommet til den nevnte konklusjonenfremstår for oss merkverdig. Statistikk fra Norsk SamfunnsvitenskapeligDatatjeneste (NSD) viser at rettsvitenskapen på henholdsvis UiOog UiB er mer generøse med de beste karakterene (A og B) enn deteksempelvis UiA er. Som et motargument til dette vil noen hevdeat de nevnte institusjoner har dyktigere studenter og at karakternivåetfølgelig er høyere. Dersom karakternivået hadde vært omvendt, villeimidlertid de samme personene argumentert for at nivået ved UiOog UiB er mer krevende enn ved UiA. Sirkelargumentasjonen og denlogiske inkonsekvens er påfallende.??

I denne sammenheng kan det også visestil at rettsvitenskapsutdannelsen ved UiA har de høyeste opptakskravenefor kandidater fra videregående skole på universitetet. Dette medførerat det er mange dyktige studenter som starter, noe som igjen medførerkonkurranse om de gode karakterene. Argumenter om at det vil væreenklere å oppnå et bedre karaktersnitt her, fremstår som synsingbasert på et kamuflert holdningsproblem. At kompetente ansatte medbred og lang erfaring innen juridisk arbeid skal stille lavere kvalitetskravved bachelorstudiene er ikke bare urealistisk, men det er også virkelighetsfjernt.Her vises det også til at UiA benytter seg av flere eksterne sensorermed sensorerfaring fra UiO og særlig UiB, slik at det stilles likekrav ved utdanningsinstitusjonene.

Juristutdannelsensfremtid?

Den fremtidige samfunnsmessige utviklingentilsier at man bør legge til rette for å utdanne flere og dyktigerejurister. Ved å legge om den formelle studieordningen gis fakulteteneincentiv til sammen å danne felles rammeplaner for utdanningen påbachelor- og masternivå. Dette vil i større grad bidra til en enhetligkompetanseheving og kvalitetssikring.?

I fremtiden vil samfunnet bli mer komplekst.En formell strukturendring ved alle de aktuelle utdanningsinstitusjonenevil skape en solid kvalitetssikring og gjøre overgangene fra bachelortil masternivået enklere og mer rettferdig. Studentene vil såledesi større utstrekning være forberedt til å møte tidens krav.??

Påtide med reform?

Det synes å være ulike oppfatningerom hvorvidt rettsvitenskapsstudiet bør omlegges. Vi mener at tidenklart er moden for reform, slik at vi sikrer oss de dyktigste juristenei fremtiden. Med dette oppfordrer vi både politikere og institusjonenetil å foreta en formell strukturendring fra integrert master tilen 3+2-ordning.