Juristforbundet kritisk til regjeringens asylinnstramminger
Juristforbundet vil avskaffe ordningenmed midlertidig opphold for barn og unge og er kritisk til strengerekrav for familiegjenforening – som forbundet mener ikke ivaretarNorges forpliktelser.
Høringsrunden for regjeringens forslagtil endring og innstramminger i utlendingsloven er avsluttet ogen rekke organisasjoner og privatpersoner har svart. Forslaget tilinnstramminger i asylpolitikken møter kritikk fra blant annet Juristforbundet.
I sitt høringssvar ber forbundet Stortingetom å avskaffe – ikke utvide – ordningen med midlertidig oppholdfor barn og unge.
Midlertidig oppholdstillatelse har siden2009 blitt gitt til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og18 år, som ikke anses å ha et beskyttelsesbehov, men som mangleromsorgspersoner på trygt og kjent sted i hjemlandet. Regjeringenforeslår å utvide ordningen slik at midlertidige oppholdstillatelserkan gis til alle enslige mindreårige.
«Det er bredt dokumentert at midlertidigoppholdstillatelse er svært skadelig og ikke til barnets beste.Midlertidig opphold hemmer også integrering. Det i tillegg sværtusikkert om økt bruk av midlertidig opphold reduserer antall ensligemindreårige asylsøkere som kommer til Norge», skriver Juristforbundet.
Forbundet skriver også at man savneren redegjørelse om forslagets forhold til internasjonale forpliktelser.
«Særlig artikkel 3 i barnekonvensjonenom barnets beste», sier Juristforbundet.
Familiegjenforening
Når det gjelder regjeringens forslagtil strengere krav for familiegjenforening, mener Juristforbundetat dette «fremmer ikke omsorg og inkludering».
«Regjeringen foreslår strengere vilkårfor familiegjenforening, for å forebygge ankerbarn- og asyl somveien til økonomisk gevinstproblematikken. Juristforbundet menerat årsakssammenhengen er mer kompleks enn det regjeringen leggertil grunn og at Norges primære forpliktelse er å beskytte barnasbeste», heter det i høringssvaret.
Juristforbundet sier at det ikke finnesgrunnlag for å hevde at mange bruker barn som ankerbarn.
«Juristforbundet mener at regjeringensforslag ikke ivaretar våre omsorgsforpliktelser og ei heller fremmerintegrering.
Forbundet kommenterer også det såkaltebeviskravet i regjeringens forslag. I fastleggingen av om en asylsøkerhar krav på beskyttelse tas det blant stilling til hvem som harbevisbyrden og hvilket krav til sannsynlighet som oppstilles forat et faktisk forhold anses som bevist. Hovedsakelig vil det værespørsmål om troverdigheten av søkerens opplysninger. Departementetmener det er behov for en klargjøring og forslaget innebærer ifølgedepartementet selv et noe strengere krav til bevis for faktum enni dag.
«Regjeringen har ikke adgang til å overprøveHøyesteretts tolkning og innføre strengere krav enn de vi har forpliktetoss til internasjonalt», skriver Juristforbundet om dette.