Jurister med negative erfaringer fra varsling

Mange ville ikke gjort det igjen viser undersøkelse.

Onsdag, 5. april 2017 - 0:00

Som omtalt i Juristkontakt 7/16 viseren undersøkelse fra Fafo, foretatt blant medlemmer av sju fagforbund,en negativ tendens når det gjelder juristers erfaring med varsling.Blant svarene fra Juristforbundets medlemmer var dette hovedtrekkenei undersøkelsen:

–Vaktbikkjer

I tillegg til medlemmer i Juristforbundetdeltok medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening,Forbundet for Ledelse og Teknikk, Utdanningsforbundet, Norsk Tjenestemannslagog Politiets Fellesforbund. Undersøkelsen viser at kjennskapen tilvarslerbestemmelsene er størst blant Juristforbundets medlemmer.Hele 90 prosent svarer at de enten var godt (36 %) eller delvis(54 %) kjent med dem.

– Juristene er på mange måter samfunnetsvaktbikkjer når det gjelder rettssikkerhet, og burde således væregodt rustet både til å avdekke uregelmessigheter og til å stå forsitt syn på disse. Flere av funnene er derfor bekymringsfulle, saJuristforbundets president, Curt A. Lier om undersøkelsen.

I Fafo-rapporten går det fram at dettotalt var 51 prosent av de spurte i de sju forbundene som haddevarslet om kritikkverdige forhold. Den laveste andelen var blantmedlemmene i Juristforbundet (38 prosent), og den høyeste andeleni Sykepleierforbundet (65 prosent).

Advokat Vidar Strømme, ved advokatfirmaetSchjødt, sier til nettavisen Khrono dårlige varslingsregler, ellerdårlig håndtering av dem, undergraver og hemmer ytringsfriheten.

Strømme har lang erfaring med varslings-og ytringsfrihetssaker.

– Det at det må være «kritikkverdigeforhold» for at man skal varsle, gjør det veldig vanskelig å værevarsler, sier han til Khrono.

Kneblerdebatten

– En slik utformet regel vil automatiskmedføre at all varsling oppfattes som en anklage om nettopp noekritikkverdig. Den som mener å ha noe viktig å si om sin arbeidsplass,vil ofte påberope seg et varslervern. Dermed vil man i samme øyeblikkha erklært en alvorlig konflikt. Dette vil naturlig nok medføreat arbeidsgiver ser etter muligheter for å avverge disse anklagene,for eksempel gjennom en underminering av varslerens troverdighet,ved å avskjedige varsleren, eller ved å hevde at det er varsletpå «feil måte», sier Strømme.

Han mener også at kravet til «forsvarligvarsling», altså måten varslingen skal gjennomføres på, gjør terskelenfor varsling høy.

– Man risikerer å få en diskusjon ommåten man varsler på, og dermed kneble debatten om innholdet i sakendet varsles om, sier han.

– Mens ytringsfrihet innebærer at mankan ytre seg om alt hvis det ikke er forbudt, har varslingsregleneden funksjon at varsling er forbudt dersom vilkårene for varslingikke er oppfylt. En slik «speilvending» av ytringsfriheten følgerav måten bestemmelsen er bygd opp på. Av alminnelig debatt og enkeltsakerfremgår det tydelig at reguleringen også oppfattes slik. Dette eretter mitt syn en helt vesentlig innvending mot varslingsbestemmelsene,sier Strømme til Khrono.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Ledige stillinger:

LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
08.12.2019
LOGO Bergen Kommune
Bergen kommune, Etat for landbruk
Søknadsfrist: 
15.12.2019
LOGO Trygderetten
Trygderetten
Søknadsfrist: 
22.12.2019