Digitaliseringskonferanse Juristene utfordres av teknologirevolusjon

Tone Helen Brodal, advokatfullmektigi Hammervoll Pind og nestleder i Juristforbundet – Privat kunneønske en fullsatt sal velkommen da Juristforbundet – Privat arrangertedigitaliseringskonferanse på Høyres Hus i Oslo 10. november. Enrekke foredragsholdere var invitert for å belyse digitalisering,roboter, kunstig intelligens og konsekvensene for advokatbransjen.På forhånd hadde Juristforbundet – Privat gjort det klart at detteer temaer man ikke kan unnlate å oppdatere seg på og at digitaliseringog robotisering er juristenes møte med den industrielle revolusjon.

For de næringsdrivende medlemmene avJuristforbundet – Privat er det også et spørsmål om de små aktørenekan motvirke konkurranse fra de med stordriftsfordeler.

– Konferansen er bare en start på detarbeidet som ligger foran. Hvis vi ikke bidrar til forbedring ogforenkling i utviklingen med blant annet erfaringsarkiver og erfaringsbasertarbeidsmetodikk, så har vi heller ikke grunnlag for å be om høyeregodtgjørelse for den økte produksjonen. Her må vi finne smarte fremtidsrettedeløsninger. Blir vi negative og bakstreverske, rykker vi ned noendivisjoner. Derfor er dette viktig for våre medlemmer, sa lederfor Juristforbundet – Privat til Juristkontakt før konferansen.

Ikketrussel

En av foredragsholderne var den britiskeadvokaten Chrissie Lightfoot. Hun er bestselgende forfatter (medbøkene «The Naked Lawyer» og «Tomorow’s Naked Lawyer»), konsulentog en mye brukt kommentator innen juss og næringsliv. I 2016 utviklethun advokatroboten LISA (Legal Intelligence Support Assistant).Lightfoot er grunnlegger av konsulentselskapet EntrepreneurLawyerLtd, som spesialiserer seg på AI (Artificial Intelligence) og robotertil advokatbruk.

Lightfoot spår at det i de kommendeårene vil bli helt vanlig med fullt ut automatiserte og intelligentejuridiske tjenester.

– Som en innledning til den utviklingen,ser vi at en rekke ulike «advokat-roboter» fundamentalt endrer måtenvanlige mennesker får tilgang til selvhjelptjenester av god kvalitetinnen jus. Dette skjer allerede nå. Jeg er ikke i tvil om at denneteknologien vil komme både forbrukere, næringsliv og advokater tilgode. Selv om jussen kan være komplisert og vanskelig behøver ikkefolks tilgang til juridiske tjenester og juridisk innsikt være det,skriver hun på sin blogg.

Under digitaliseringskonferansen i Oslovar budskapet hennes at man ikke bør se på teknologien som en trusselmot advokatbransjen, men at den åpner opp for flere muligheter ogsynliggjør mange klienter som i dag unngår advokatene. Dersom bransjenevner å ta tak i dem og tilpasse seg den nye virkeligheten.

Reellutvikling

– På begynnelsen av 2000-tallet vardet sosiale medier og nettverk som alle snakket om som det nestestore. Det er klart det er mye som ble hauset opp og hypet, meni dag er det blitt vanlig. Vi har akseptert det. Så fra rundt 2011kom roboter, chatbot og automatisering opp som det neste store somville skje. Også denne gang er det en del opphausing og hype, mendet forhindrer ikke at utviklingen er reell. De siste to, tre årenehar det skjedd en enorm utvikling og mye av det har ikke fått såstor oppmerksomhet før nå, sa Lightfoot under konferansen.

Rapporter, fra blant annet Deloitte,antar at en rekke advokatjobber vil endres eller forsvinne de nesteårene.

Men hva skal man satse på? Og hva medde mindre firmaene som ikke kan investere i kostbare løsninger?

– Mange av de store firmaene er i gangmed å prøve ut ny teknologi, men hva med de små? Det er eksemplerpå at også de prøver ut nye løsninger. De kan samarbeide og tilpasseløsninger etter sitt eget behov, sa hun og oppfordret også de mindretil å følge med på mulighetene i teknologi.

– I dag testes det ut teknologi somvil forbedre eller lette mange arbeidsoppgaver, men utviklingenkommer til å gå videre og lenger enn det. Da snakker vi om det vilutvikles nye tjenester og nye opplevelser for forbrukerne av juridisketjenester. Advokatene må hele tiden være på jakt etter hva teknologienkan gjøre for klientene. Ikke bare for dem selv.

Og ser vi lenger fram – der man koblerden stadig økende kunnskapen om genetikk sammen med utviklingeninnen robotisering – kan man se for seg noen virkelig futuristiskescenarier.

Jordnærstart

Utviklingen går raskere enn mange hittilhar trodd, mener hun

– Tenk da på alle muligheter som liggerfor jus i dette bildet. Det er nesten så man ikke vet hvor man skalbegynne.

Selv om dette kan ta pusten fra en,oppfordrer hun til en jordnær start.

– Mitt råd er å ikke være for bekymret.Det er mye forskjellig som prøves ut om dagen. Start med et områdeder det er mest frustrasjon. Tenk hvordan man kan få dette til åbli bedre og mer presist. Og spør klienten. Hva er det klientenskulle ønske var bedre. I det hele tatt; spør klienten først. Detkan handle om både prosesser og tilgjengelighet. Det neste spørsmåleter: hva av dette kan gjøres av en maskin? Det er antakelig mye.

Hun mener den utviklingen vi er innei gir en gylden mulighet til å tenke nytt rundt juridiske tjenesterog komme opp med masse nytt.

– Det er mange som ikke får den juridiskehjelpen de skulle hatt slik det er nå. Vi kan se for oss nye markedersom ikke har blitt betjent tidligere. Fremtidens arbeidsmarked vilha flere selvstendig næringsdrivende enn i dag. Hvem skal leverejuridiske tjenester til dem? Og når det gjelder tilgjengelighet– tenk på hva som kan utvikles innen mobiltjenester. Min oppfordringtil dere er å være kreative og skape noe nytt.

Av interessante fenomener trakk hunblant annet fram selskaper som ContractPod og Riverview Law og teknologisom Blockchain og det som dreier seg om kunstig intelligens – AI.

Offentligegår foran

Christopher Helgeby, direktør i advokatfirmaetHjort, minnet om at man kan synse og tro på dette feltet, men deter ingen som vet helt sikkert hva som vil skje. Han tok noen historiskeblikk på utviklingen.

– For 25 år siden hadde jeg e-post.Problemet var at jeg ikke fikk noe post der. Det var ikke andresom brukte det. Det var vel når mulighetene for vedlegg kom at e-postvirkelig tok av. Det viser at det er når teknologien brukes funksjoneltat den tar av. Og dessuten handler det om mennesker. Vi kan ha verktøyeneog ideene, men det er mennesker som må ta det i bruk.

Men han var ikke i tvil om at det ersprengkraft i digitalisering og at det kan åpne seg et stort markedder ute for den som finner nye nisjer.

– Advokatyrket er beskyttet og kostnadener høy. Selvbetjeningsløsninger vil nå langt flere i fremtiden.Vi må ikke glemme at det har skjedd en effektivisering allerede.I dag har vi grunnleggende ting som digitale dokumenter og søk,men for bare ti år siden var ikke det selvfølgelig.

– Når det gjelder tilgjengelighet ogmobilitet har det ikke tatt skikkelig av ennå. Jeg spør meg om hvorfor.Er det et umodent marked?

Helgeby anbefalte advokatene å ta enkikk på offentlig sektor.

– Vi snakker om disse problemstillingenei vår bransje som om det er noe helt nytt som skjer. Men se tildet offentlige i Norge. Der har man gått foran. En rekke forvaltningsvedtaktas i dag automatisk. Tenk bare på utviklingen innen skatt elleri NAV-systemet. Jeg sikker på at det er mer morsomt å være juristi slike statlige virksomheter etter at mye av rutinearbeidet erautomatisert.

– Det er krevende å drive innovasjoni dagens eierstruktur – der alt skal lykkes. Man må investere idette over tid og eierstrukturen begrenser en del her. Jeg er heltenig i at endringer kommer, men mennesker blir vel så viktig her.Det er jo mennesker som skal tilpasse seg. Men det gjelder å værenysgjerrig og utforskende, sa han.

Lavutnyttelse

– Digitalisering handler for oss omrettssikkerhet fordi det dreier seg om tilgjengelighet, sa Odd Storm-Paulsen,direktør i Lovdata – som vant Rettssikkerhetsprisen i fjor.

– Det har tatt lang tid før automatiseringog selvbetjening har kommet til advokatbransjen, selv om det lengehar vært en selvfølge i forvaltningen. Jeg tror det vil ta noe tidfør effektene kommer. Det har vært en lav teknologiutnyttelse sålangt. Jeg er enig i at det dreier seg om mennesker; det er menneskersom må ta dette i bruk og mange klarer ikke å utnytte alle de mulighetenesom finnes og ta dem i bruk.

– Når det gjelder bruk av kunstig intelligens– AI – i advokatbransjen tror jeg det vil ta lenger tid enn detenkelte spår før det setter fart. Vi har både en språkutfordring– vi er et lite språk – og et konservativt rettsmiljø, sa Storm-Paulsen.

– All empiri forteller oss at det vilkomme kjempestore endringer. Men hva kommer? Det vet vi ikke. Jegser positivt på det fordi det vil skape muligheter for nye forretningsløsninger,sa Kristian Skeie, forlagsdirektør i Gyldendal Rettsdata

– I USA har den alternative advokatindustriendoblet seg for andre år på rad. Og det er endringskrefter som venteross også her i Norge. Vi er nok bare litt bak, sa Skeie.

Camilla Klevan, redaksjonssjef for Universitetsforlagetsjussredaksjon minnet om at mange advokater og jurister fortsattelsker bøker.

– Det skal vi ikke glemme. Men det eruansett innholdet som er det viktigste. Vi lanserer nå vårt størsteprosjekt noensinne, kalt juridika. Der samler vi alt av juridisklitteratur digitalt på ett sted, kunne hun fortelle.

Tidgår tapt

På konferansen var også Merete Nygaardi Lawbotics. For et år siden sluttet Nygaard i jobben i advokatfirmaetWiersholm.

– Som advokat jobbet jeg med immaterialrett,som betydde at jeg hadde mange teknologisterke kunder. Da begyntejeg å se hvordan «robotene kommer» og at advokatyrket sto for tur.Jeg tenkte at her har jeg sjansen til å være med fra starten, sahun til Dagens Næringsliv i august.

– Jeg tror man vil se en ganske ny verdenom man automatiserer halvparten eller mer av rutinearbeidet advokatergjør, sa hun til DN.

Hun tror hele forretningsmodellen måendres.

– Si at timebruken reduseres fra titil to timer med en kontrakt. Det blir åtte timer advokaten ikkelenger kan fakturere tre, fire eller fem tusen kroner timen for.Da må advokatselskapene kanskje se på om de heller skal ta betaltfor verdien de skaper, heller enn time for time, som i dag.

Under digitaliseringskonferansen varbudskapet at arbeidet i bransjen kan effektiviseres.

– Det er mye tid som går tapt i advokatbransjen.Og det er knapphet på tid. Det er noe som prises høyt. Arbeideti bransjen må effektiviseres. Det dreier seg om å lage verktøy fordokumenter, oppdatere erfaringsarkiv, ha flere felles maler og myeannet, sa hun

Førsteamanuensis og forsker Tale Skjølsvikved HiOA, har forsket på hvordan advokater jobber og har en phDi strategi. Hun er overrasket over at ikke kundene krever mer avadvokatbransjen.

– Kundene er trege. Jeg hadde troddde ville krevd mer. Særlig kunder som er store norske bedriftersom har digitalisert mye selv. Men det vil nok komme krav etterhvert.Advokatene må spørre seg selv: Hvilke kunder har du? Hva tenkerde om deg? Kan vi lære av dem? Hvordan ønsker de seg at advokattjenesteneskal være? Advokatene må skjønne hva kundene trenger. Også må dettenkes helhet i strategien når teknologi skal velges, sa hun

Peter van Dam, IT- og kunnskapssjefhos Simonsen Vogt Wiig var enig.

– Husk også at verktøy som for barenoen år siden kun var tilgjengelig for de få, i dag er tilgjengeligfor alle. Men jeg tror at bransjen må samarbeide om en del ting.

Ikkebeskyttet

Silvija Seres, teknologiinvestor meddoktorgrad fra Oxford og bakgrunn fra Alta Vista og Microsoft, advartemot å tro man ikke behøver å forholde seg til den digitale revolusjonen.

– Det er farlig å tro man lever beskyttetfordi man er seniorpartner eller noe sånt. Vi har aldri hatt enteknologi som har vokst hurtigere. Dette er den fjerde industriellerevolusjon. Og vi vil se at det digitale smelter sammen med detfysiske.

Hun advarte også mot å ikke være villigtil å ta noe risiko i den tiden vi er inne i.

– Se på hva som skjedde Nokia og mobiltelefonenederes. De ventet for lenge og ville melke det siste ut av markedetfør de satset på noe nytt. Det gikk ikke så bra og de tapte.

Advokatbransjen er helt nødt til å setteseg inn i hva som nå skjer, mener hun.

– Man må ikke nødvendigvis forstå altved den nye teknologien helt ned i dybden, men man må forstå kjerneni det. Man kan ikke outsource forståelsen av teknologi.

Silvija Seres trakk også opp et annetperspektiv ved den teknologiske utviklingen, som kan gi juristerarbeid og kreve jus på helt nye områder.

– Når genetikk og kunstig intelligenskombineres vil det være sprengstoff. Det vil reise grunnleggendeverdispørsmål og her må jurister og politikere på banen. Vi vilfå mange etiske spørsmål. Utviklingen og fremtiden stopper ikkeopp, men hvordan skal vi regulere konsekvensene av ny teknologi?,spurte hun og pekte på at de store teknologiselskapene nå har fått enenorm makt.

– Det er grunn til å være litt bekymretfor det.

Hun minnet også om at teknologien harbegrensninger.

– Når det gjelder kunstig intelligensvil jeg bare minne om at AI ikke kan bli «gal og kreativ» slik somEinstein var det. Den gjør jo ikke «feil». En robot ville aldrikommet opp med de tankene han hadde. Og hva med et etisk kompass?Heller ikke det har en robot.