Juristen som ble standup-komiker

Lesere tipset Juristkontakt om juristen som blant annet har vært rådmann i Torsken kommune. Når vi tar kontakt forteller han at han valgte å følge drømmen og takket for seg i siste jobb som senterleder fordi han vil prioritere mer tid som alenepappa med sine barn, og får til det bedre ved å kombinere familielivet med scenekunst. Han har nå blåst liv i Nordnorsk Scenekompani og får allerede livsglade nordlendinger til å slå latterdøren på vid gap.

– Drar du noen historier fra jusmiljøetnår du står på scenen som stand-up-komiker?

– Det må jeg innrømme at jeg gjør ganske ofte. For det første så er jurister en gruppe som fortjener å bli litt latterliggjort. Vi er langt på vei vinnerne. God utdanning og god jobb, stort sett alle sammen. Og vi er i alle fall smarte nok til å gjennomføre jusstudiet. Da får vi tåle litt tyn. En gang ble jeg imitert som rådmann av den lokale revyen i Torsken. Han som spilte meg, kom etterpå til meg og spurte om jeg synes det var dårlig gjort. Men det synes jeg overhodet ikke. Er det en som har makt i et slikt samfunn, så er det en rådmann. Skal ikke jeg tåle en spøk, hvem skal da tåle det?

– Som komiker har jeg noen etiske regler, og ett av dem er at jeg gjerne sparker oppover. Så sitter du over meg på næringskjeden, så blir du sannsynligvis sparket litt. Og det får du tåle.

– Hvor og når var du ferdig utdannet jurist?

– Jeg ble utdannet jurist ved det juridiske fakultetet i Tromsø i 2002. I studietiden var jeg så heldig å få jobb på Jusshjelpa i Nord-Norge, først som saksbehandler og senere som daglig leder.

– Min første jobb var i Forbrukerrådet i Troms, som i dag heter Forbrukerrådet i Troms og Finnmark. Her jobbet jeg som saksbehandler. Jeg var så heldig å bli tilbydd jobb før eksamenspapirene mine var kommet, men selvsagt under forutsetningav at jeg bestod. På Forbrukerrådet jobbet det også tidligere ansatte ved Jusshjelpa i Nord-Norge, så det var en flott plass å komme til.

Juridisk avdeling

– Fikk du behov for jusutdannelsen som rådmann?

– Jeg har faktisk hatt bruk for jusutdanningen min i alle mine jobber. Det er jo litt klisje å si at jussen er som poteten, den kan brukes til alt. Men den kan nesten brukes til alt. Som rådmann må man forholde seg til lover og regler. I den lille kommunen jeg var rådmann i, Torsken kommune på yttersiden av Senja, bodde det 883 innbyggere da jeg bodde der. En dag fikk vi et brev til kommunen. På brevet stod det: «Til juridisk avdeling i Torsken kommune». En av damene på posten kom inn til meg, og spurte «hvem skal jeg levere dette til?». Jeg så meg rundt, vel vitende om at jeg var eneste juristen i kommunen, og sa: «jeg tror jeg bare kan ta det».

– Så er det en annen side med det å være jurist. Jeg er sosialisert på jusstudiet, jeg er opplært i juridisk metode og har derfor en bestemt måte å tilnærme meg problemer på. Dette er noe som enkelte jurister innser og andre ikke. For min del vet jeg at man blir preget av en viss tenkemåte, en bestemt måte å angripe et problem på. Dette henger ved meg.

– En venn av meg som er advokat i Tromsø fortalte meg forresten en artig historie om dette. Han satt i badstuen etter svømmetrening. Sammen med han sitter en kamerat på badstubenken, som er lege. Inn kommer det en tredje person, men i det han kommer inn, så ligger det litt vann på gulvet og han glir på vannet og må ta seg for, tar borti badstuovnen og brenner seg. Legen reagerer lynraskt, og sier at han må løpet ut og holde armen under kaldt vann for å kjøle ned brannsåret. Min venn advokaten innrømmer at det han først tenkte på, var om kommunen kunne ha et objektivt erstatningsansvar for vannsøl som andre badegjester har etterlatt seg. Det er en morsom historie, men illustrerer litt hvordan jurister tenker. Du blir sosialisert, du lærer et visst språk, du lærer en måte å resonnere på. Der innrømmer jeg glatt at jeg er jurist. Så får man prøve å i det minst å være lyttende til andre miljøer.

Jurister kan lære

– Er det ting du kan dra nytte av fra jusstudiene – eller etter å ha jobbet som jurist – i ditt yrke som stand-up-komiker og scenekunstner?

– Ja, det er det helt klart! Jeg har jo startet et selskap, som heter Nordnorsk scenekompani. Det er fint å ha kunne ledet dette selv, og skrive vedtektene i selskapet selv. Så det er mange praktiske fordeler ved det å være jurist. Også bruker jeg mye historier fra jussens verden. Og det fungerer overraskende godt, også blant ikke-jurister.

– Jeg tror jurister kan lære mye av standup også. Standup handler mye om livet. Og jus er også livet.Og i mange tilfeller er det veldig livet. Noen som skiller seg, gjennomgår kanskje sitt livs største krise. Så jussen speiler jo livet på alle måter. Jeg tror veldig på at forholdet mellom komikk og tragedie ikke er lineært, men sirkulært. Så humor og sorg møter hverandre et sted, som i en sirkel.

– Standup er en muntlig kunstform. Man står på scenen. Det har man som jurist behov for ikke bare i en rettssal, men også i mange andre sammenhenger. Også tror jeg at mange jurister kan lære seg at de kan jekke seg ned et par hakk: ikke ta deg selv så alvorlig. Tål å bli gjort litt narr av. Kanskje blir du et bedre menneske av det, fremfor at du skal skjule din egen usikkerhet bak faglig kunnskap.

– Hva er det beste ved å stå på scenen?

– Åh. Alt! Jeg skal innrømme en ting, som har tatt meg mange år å innrømme: jeg elsker applaus. Når noen sier til meg: «så flink du er», så sier jeg lett beskjedent «takk…». Men egentlig står det en 5 år gammel Roy-Arne inni meg og jubler og hopper av glede. Og så er det risiko. Jeg vil være god. Jeg vil få folk til å le. Jeg bruker en del tid på forberedelser, men så er det noe med å stå der. Det er vanskelig å beskrive, det må prøves.

– Nå blir det standup fremover en stund. Så tror jeg at jeg kommer tilbake til juristyrket. For jeg er jo jurist, og føler meg som en jurist. Jeg har bare tatt litt ferie fra det en liten periode, og koser meg i sola. Men jeg føler ikke at jeg er ferdig med juss-siden av meg, for å si det sånn. Jeg kommer tilbake.