Jurist på hjul

– Effektivt, fleksibelt og miljøvennlig. Joda, dette vil jeg anbefale sier høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø og tråkker litt ekstra på pedalene der han skyter fart nedover Akersgata og svinger inn på Høyesteretts plass. Han er en av landets jurister på to hjul, og bare en av flere ansatte i Høyesterett som tar seg til og fra jobb på sykkel, sommer som vinter!

Med vindsus i sykkelhjelmen går den daglige ferden på sykkel fra området ved Sognsvann, til Høyesterett. Der blir sykkelen bragt innendørs før et raskt skift til hvit skjorte, skinnende blanke sko og dommerkappe erstatter sykkeldressen. 10 minutter etter at pedalene forlates, er syklisten klar til tjeneste som dommer i landets øverste domstol.

Bergsjø kunne valgt å ta t-banen fra sitt hjem og fortsatt reist med beste samvittighet med tanke på miljøvennlig transport. Da han hadde rundet 40 – for 19 år siden – ble imidlertid interessen vekket for å bruke sykkelen til og fra jobb.

– Motivasjonen for meg var først og fremst å få en daglig trim uten at det tar så mye ekstra tid. Men generelt er det jo et poeng med sykling at det er miljøvennlig og en effektiv og fleksibel måte å forflytte seg på, sier Bergsjø til Juristkontakt, der vi er invitert inn på hans kontor i Høyesterett.

Han stiller gjerne til intervju for å dele sine erfaringer med sykling, og gir tommelen opp for bruk av sykkel til og fra jobb. Han understreker imidlertid at han ikke anser seg som en sykkelaktivist.

– Man skal ha respekt for at det passer for noen og ikke for andre. Selv er jeg så heldig å bo slik til at jeg kan bruke i underkant av 20 minutter med t-banen til og fra jobb – fra dør til dør. For meg er derfor mosjonen den viktigste årsaken til at jeg sykler, sier Bergsjø.

Ferden fra Kringsjå til Høyesteretts plass består av nedoverbakke i så stor grad at 59-åringen ikke engang rekker å bli svett på vei til jobb.

– Det er hjemturen som gir meg trening. Da er det motbakke, og jeg må legge litt mer kraft på pedalene, sier Bergsjø.

Når han føler for litt ekstra trim, kan han også legge inn en ekstra runde opp til Frysja eller rundt Maridalsvannet på vei hjem.

Uformell sykkelgruppe

Bergsjø understreker at han langt ifra er den eneste syklisten i landets øverste domstol.

– Høyesterett har hatt en gjeng med sykkelentusiaster i mange tiår – og det har gått helt til topps. Tidligere justitiarius Tore Schei syklet til og fra jobb i sommerhalvåret, og han sykler fortsatt til og fra sitt pensjonistkontor. Gunnar Aasland syklet visstnok til og fra Bærum. Og jeg kunne nevnt flere eksempler. Så sykling har faktisk vært relativt utbredt blant høyesterettsdommerne, sier Bergsjø, som kan røpe at sykkelinteressen også strekker seg ut over dommerkorpset.

– Snakker vi om at Høyesterett har egen sykkelklubb?

– Ikke noen formell sykkelklubb, men det jeg vil kalle en uformell sykkelgruppe. Vi prøver med jevne mellomrom å få til en felles tur. Gruppen består av både dommere, utredere og saksbehandlere. Vi har vært rundt 10 stykker med på slike turer. En typisk sykkeltur starter gjerne utenfor jobben, før vi sykler opp langs Akerselva og en liten runde i marka. Noen ganger avsluttes turen med litt mat og drikke hos meg, i og med at jeg bor like ved Sognsvann.

Med piggdekk

Når sommeren surner og høst- og vinterkulda setter inn, er det få som i det hele tatt har i tankene å sette seg på sykkelen for å sykle til og fra jobb. Blant dem som kan være å se syklende ute i Oslo i snøfokk og sørpe, finner man ansatte i Høyesterett. Bergsjø er en av dem.

– Vintersykling er noe jeg ble inspirert til av andre her på huset, og det startet jeg med først etter at jeg begynte i Høyesterett i 2012. Høyesteretts direktør Gunnar Bergby er en av dem som sverger til sykkel om vinteren. Jeg har også dommerkolleger som sykler om vinteren. Gunnar ble vel i sin tid inspirert til å sykle om vinteren av dommer Lars Oftedal Broch, som skal ha vært den første vintersyklisten i Høyesterett.

– Er det omlegging av dekk på sykkelen for deg senhøstes da?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har en ordentlig sykkel som jeg bruker ni måneder på barmark. Og så har jeg en billig sykkel til vinterbruk, som er utrustet med piggdekk. Syklene ruster jo om vinteren, og er det ikke noe poeng i å tære på kvalitetsutstyr.

– Det er jo mye snakk om å ta vare på miljøet. Kunne sykkel være løsningen for flere enn i dag, etter ditt syn?

– Det er vel ikke særlig kontroversielt å hevde at sykkel er mer miljøvennlig enn bil. Men andre må selv vurdere om sykling passer for dem – jeg vil ikke moralisere. Slik jeg ser det, kan sykkel ofte være det raskeste og mest fleksible transportmidlet. Man er ikke avhengig av rutetider og kan dra til og fra jobb når det måtte passe.

– Hva har du å si til de som tenker på høyesterettsdommere som en gruppe personer med nesa i lovbøkene da?

– De har jo litt rett, for vi kan ikke nekte for at vi er interessert i juss. Men det er også ganske mange som er opptatt av å holde seg i form. En av mine kolleger løper for eksempel til og fra jobb stort sett daglig. Interessen for ski og friluftsliv er stor, og sånn har det vært i mange tiår.

Start me up!

– Så den årlige trimmen begrenser seg ikke bare til å gå rundt juletreet i Høyesterett og å gå polonese i trappene da, spør vi, og viser til Juristkontakts nummer før jul i fjor, hvor direktør Gunnar Bergby og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie fortalte om domstolens juletradisjoner. Å gå polonese opp og ned trappene i Høyesterett er en tradisjon under feiringen.

Bergsjø ler; Nei…Det er riktig at vi får litt trim på julefesten, men det strekker seg nok lenger enn som så. Det å være fysisk aktiv som dommer kom ikke med dagens generasjon, og Høyesterett var egentlig ganske tidlig ute. Det har vært, og er fortsatt, betydelig interesse for å røre på seg i dommerkorpset, sier Bergsjø.

Han legger til at det ikke bare er polonese under julefesten. Etterpå lokkes de ansatte ut på dansegulvet med «Start me up» av Rolling Stones…

Bergsjø ble cand.jur. i 1985. Han var ansatt i lovavdelingen i Justisdepartementet 1986 – 1989, og var dommer i Nord-Troms tingrett 1990 – 1993. Fra 1993 til 2012 arbeidet han som advokat, inntil han tiltrådte som høyesterettsdommer 1. mars 2012.