Juridiske tungvektere med forskjellig syn

FrodeSulland: Et stort tap for rettssikkerheten i Norge

Advokat Frode Sulland som leder Forsvarergruppeni Advokatforeningen, er sterkt kritisk til å fjerne juryen. Hanmener det vil være et stort tap for rettssikkerheten i Norge.

Med all vår felles erfaring fra alvorligestraffesaker har vi alltid sett juryen som den ordning som sikreross best mot uriktige domfellelser og det er det viktigste kriteriumpå rettssikkerhet, sier Sulland. Han viser blant annet til at lagmannAnders Bøhn i Borgarting lagmannsrett har fremholdt at juryen stillergjennomgående strengere krav til bevisene enn fagdommerne.

– Vår erfaring støttes her også av statistikkenfor fagdommeres mange tilsidesettelser av juryens frifinnelser,sier Sulland som mener felles drøftelser og votering mellom fagdommereog legdommere utvilsomt vil gi fagdommerne større innflytelse.

– Det er de som behersker denne arenaen;det er de som behersker loven, det juridiske språket og har treningi slik argumentasjon. Fagdommerne vil, enten de vil eller ikke,automatisk ha en autoritet og respekt som vil kunne påvirke forhandlingeneog resultatet i deres retning, har Sulland uttalt til Aftenposten.

– Justiskomiteen uttalte selv i 1993at de var «sterkt bekymret for at drøftingene i en meddomsrett lettvil kunne domineres av fagdommerne». Intet er forandret siden dengang og det er absolutt grunn til samme bekymring i dag, sier Sulland.

Et av hovedformålene ved å oppheve juryordningenog erstatte den med meddomsrett er å styrke rettsikkerheten, ifølgeKjell Ingolf Ropstad (t.v.) (KrF), Peter Frølich (Høyre) og UlfLeirstein (Frp). Nå danner de et klart flertall sammen med Arbeiderpartietog opphever juryordningen som har eksistert siden 1887.

Høyre, KrF og Frp mener dagens ordningmå endres fordi den kan bidra til å svekke rettssikkerheten. Detre partiene mener det er realistisk at en ny ordning med meddomsretti stedet for jury, kan være på plass allerede fra sommeren 2016,skriver Aftenposten.

Omleggingen har støtte fra Arbeiderpartietsmedlemmer i justiskomiteen.

– Juryen begrunner ikke skyldspørsmåletog voteringen foregår anonymt. Begge forhold svekker den tiltaltesmulighet til kontradiksjon. Også for offer er det viktig å se begrunnelsen,har Kjell Ingolf Ropstad, andre nestleder i justiskomiteen for Krfuttalt.

Sulland er ikke enig.

– Både tidligere og nå hevdes det atjuryens manglende begrunnelse svekker rettssikkerheten og må føretil at juryen fjernes. Men selv om det kan være viktig å få begrunnelseer det allerede i dag slik at man får en viss begrunnelse. Det erdessuten fremmet flere gode forslag til hvordan dette kan sikresenda bedre uten at juryen fjernes, sier Sulland som viser til ulikealternativer, blant annet lagrettefraksjonens forslag nevnt i utredningentil «juryutvalget» fra 2011, om at en av fagdommerne ganske enkeltskriver ned begrunnelsen når legdommerne møter de juridiske dommerneetter voteringen.

– Dette vil slett ikke være problematiskog det vil ivareta det behov som er påpekt. Politikerne ser herdessverre ut til å ville skylle ut barnet sammen med badevannet,sier Sulland som peker på kjente saker som han mener kunne endti justismord uten bruk av jury.

– I både Bjugn-saken og Birgitte Tengs-sakenble det gitt klare føringer fra dommeren om at juryen burde dømmedem skyldig. Juryen frifant dem. I ettertid er det vel enighet omat juryen reddet oss fra klare justismord.

HaraldStabell: Dagens juryordning – en fare for rettssikkerheten?

Harald Stabell skriver til Juristkontakt:

Jeg oppfatter i dag situasjonen slikat hoveduenigheten mellom jurytilhengerne blant advokatene og meg,dreier seg om to forhold: Tilliten til fagdommerne og graden avfrykt for at de kan påvirke jurymedlemmene til å ta avgjørelsersom de ellers ikke ville tatt. For det andre: Juryens evne til åforeta riktige bevisbedømmelser og rettanvendelser. I tillegg foreliggeren viss uenighet om begrunnelsesspørsmålet.

Frykten for at fagdommerne overkjørerog påvirker jurymedlemmene, har ingen støtte i forskningsresultater,men dukker opp i enhver debatt rundt juryordningen. Påstanden eretter min oppfatning i stor grad basert på en grunnleggende mistillittil fagdommerne i straffesaker.

I dag avgjøres ca. 98 % av alle straffesakeri Norge ved bruk av meddomsrett, der fagdommere og lekfolk er likeverdigedommere, og med lekdommere i flertall. Det gjelder alle saker itingretten og de fleste saker i lagmannsretten. Tilhengerne av juryordningengir aldri uttrykk for at fagdommeren overkjører lekdommerne i dissestraffesakene. Hvorfor da likevel mene at juryen må bestå? Sakensalvor? Hva da med rettssikkerheten for de øvrige sakene? Dersomman mener at en meddomsrett med tre eller syv dommere ikke er enforsvarlig ordning, bør vel denne ordningen avvikles for alle sakstyperinnenfor strafferetten?

Selv om uheldig påvirkning fra fagdommernei de 98 % av straffesakene i dag kan skje og sikkert skjer, er detviktig å være klar over at slik påvirkning også kan skje og skjerjurymedlemmene seg i mellom.

Hva så med juryens evne til å foretariktige bevisbedømmelser og rettsanvendelser? I forbindelse medsin doktoravhandling forsøkte tidligere lagdommer Nygard å danneseg et bilde av hvilke vurderinger juryen gjør på dette området.Hans konklusjon var at lagretten får for lite veiledning om bevisbedømmelseog liten anledning til å foreta en grundig tvilsvurdering.

Til bladet Juristkontakt uttalte Nygard:«Rettsbelæringen fra lagmannen ser ikke ut til å være egnet tilå formidle den riktige forståelsen av beviskravet. Han mener problemetligger i kommunikasjonsformen mellom retten og juryen». Nygard,som har 17 års erfaring fra straffesaker i lagmannsretten, bl.a.en rekke jurysaker, konkluderer slik: «Dagens ordning er foreldetog truer rettssikkerheten. Usikker bevisbedømmelse åpner for enbetydelig risiko for uriktig domfellelser».

Også når det gjelder rettsanvendelsener det grunn til uro. Mange straffesaker reiser vanskelige juridiskespørsmål. Behovet for veiledning fra fagdommerne kan være stort.Det kan neppe være tvil om at et samarbeid i meddomsrett må væreden beste og mest hensiktsmessige formen for nødvendig kommunikasjon.

De fleste av jurytilhengerne blant advokatenesyntes å se nødvendigheten av begrunnelse i straffesaker, men altsåikke i samråd med fagdommerne. I de saker som i dag ikke behandlesmed jury, må dommen beskrive hva tiltalte er funnet skyldig i oghvorfor tiltalte ble domfelt. Når en avgjørelse er begrunnet fortiltalte og allmenheten, foreligger en forklaring på hvorfor tiltalteer erkjent skyldig eller uskyldig.

Jeg oppfatter dette som viktig for tillitentil avgjørelsene, og mener at det er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti.Mange oppfatter det som er paradoks at andre alvorlige inngrep iden personlige frihet krevet begrunnelse, mens juryens avgjørelserog skyldspørsmålet i de mest alvorlige straffesakene ikke gjør det.

Min oppfatning er at de fleste d­omfelteønsker en begrunnelse. Et eksempel er domfellelsen av Lars Grønnerud.I den mye omtalte Orderud-saker for 13 år siden fikk han i tingretten2,5 års fengsel for uaktsom medvirkning til drap, med en omfattendebegrunnelse. I lagmannsretten ble han dømt for medvirkning til detre overlagte drapene. Han fikk 18 års fengsel, uten noen form forbegrunnelse utover juryens «ja». Det bør være ganske klart for defleste at en slik ordning ikke kan fortsette.