Inviterer til seminar om Domstolkommisjonens arbeid

Domstolkommisjonen skal utrede Norgesdomstolers organisering. Mandatet omfatter blant annet å vurdereom det bør gjøres endringer i systemet for styring av domstolene– blant annet hvilket forhold det bør være mellom Stortinget ogregjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonenpå den andre. Utvalget ble nedsatt i fjor høst skal levere sin utredninginnen august 2020.

Den norske Dommerforening inviterertil et seminar om Domstolkommisjonens arbeid mandag 11. juni. Seminaretforegår fra ti til tolv i Gamle Logen i Oslo.

Fra Domstolkommisjonens arbeid blirdet temaer som utnevning av dommere, lønnsfastsettelsen for dommerne,forholdet mellom domstolene/Domstoladministrasjonen/ øvrige statsmakterog intern uavhengighet og styring. Det er også satt av tid der deltakernepå seminaret kan komme med innspill til andre deler av kommisjonensarbeid.

Innledere er leder og medlemmer av Domstolkommisjonenog flere representanter fra Dommerforeningen kommer. Dessuten skalpresidenten i domstolrådet i Nederland snakke om institusjonellsikring av domstolenes uavhengighet.

Uavhengighet

Leder av Dommerforeningen, sorenskriverIngjerd Thune, håper mange kommer for å høre mer om Domstolkommisjonensarbeid.

– De reformene som den forrige Domstolkommisjonensarbeid resulterte i, var viktige og verdifulle for synliggjøringenav domstolenes og dommernes uavhengighet. Den senere utvikling harimidlertid vist at reformene likevel ikke er tilstrekkelige tilå fylle internasjonale standarder og praksis, sier hun.

Dommerforeningen mener den nye kommisjonenbør evaluere reformene som ble gjennomført på domstolenes områdeog vurdere behovet for nye reformer.

– Det helt sentrale spørsmålet for Dommerforeningener at rammeverket rundt dommernes uavhengighet må styrkes. Det nåværenderammeverket er ikke i tråd med internasjonale standarder for dommeresuavhengighet. Det er ikke godt nok, sier Thune.

– Det som er særlig problematisk erregjeringens dominerende rolle ved utnevning av dommere. Det erogså problematisk at dommernes lønn fastsettes direkte av de andrestatsmaktene. Og det er problematisk at regjeringen har kontrollover sammensetningen av de formelle institusjoner som utgjør rammeverketrundt domstolene og dommernes virke, det vil si Innstillingsrådetfor dommere, tilsynsutvalget for dommere samt Domstoladministrasjonensstyre. Domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet må sikresbedre, sier lederen for Dommerforeningen.

Regjeringensrolle

Det er i dag Kongen i statsråd som utnevnerdommere etter forslag fra Innstillingsrådet for dommere. Regjeringener ikke bundet av Innstillingsrådets forslag.

– Det er problematisk at Regjeringen,og i praksis justisministeren, skal ha en avgjørende rolle ved utnevningav dommere. Det er vanskelig å forene med europeiske standarderog praksis for prosedyrer ved utnevning av dommere. Det samme gjelderdet forhold at justisministeren også har en avgjørende rolle vedsammensetningen av det organet som avgir innstilling om hvem sombør utnevnes til dommerembeter.

Når det gjelder Innstillingsrådet fordommere er det Kongen i statsråd som oppnevner samtlige medlemmeri Innstillingsrådet, herunder også Innstillingsrådets leder.

– Domstolkommisjonen bør utrede om detbør gjøres endringer av systemet med innstillinger fra Innstillingsrådet,herunder om rådet bør opprettholdes i sin nåværende form, og regleneom sammensetning og oppnevning av medlemmer til rådet.

Dommerforeningen mener kommisjonen ogsåbør se på hvordan Domstoladministrasjonen skal styres.

– I Norge bestemmer Regjeringen – ipraksis justisministeren – hvilke dommere som skal være medlemmerav Domstoladministrasjonens styre. Regjeringen står helt fritt vedvurderingen av hvem som skal oppnevnes. Det er ikke noen krav tildommerinnflytelse over denne prosessen. Sett i et europeisk perspektiver det stort sett bare i Norge at den utøvende makt faktisk bestemmerhvilke dommere som skal ta sete i organet.

Økonomiskerammer

Dommerforeningen mener domstolene harflere utfordringer.

– Domstolenes rammebetingelser har endretseg siden reformen på begynnelsen av 2000-tallet, og vil fortsattvære i endring. Det er ikke sammenheng mellom ressurssituasjonenog de oppgavene domstolene skal utføre. Ressursene står ikke i forholdtil oppgavene. Dette har direkte konsekvenser for domstolenes ivaretakelseav sitt samfunnsansvar, sier Thune.

– Domstolene har behov for sikre, forutsigbareøkonomiske rammer. Domstolkommisjonen bør vurdere, om det er grunnlagfor å gi domstolene en mer selvstendig bevilgningsmessig stilling,og i tilfelle hvordan.

Hun sier også at støttefunksjonene idag er for dårlige i mange domstoler.

– For mange oppgaver overlates til dommerne.Dommerforeningen får tilbakemelding om at enkelte steder må dommerneselv åpne rettsalen, fylle vann på karafler til aktørene, og passepå at rettsalen er stengt i pausene. Det er dårlig utnyttelse avdommerressursene, sier Thune.