JUS101 Introduksjon til Arbeidslivet

Jusstudiet har igjen vist seg å være et av de mest populære valgene for dagens unge. Studiet er preget av et sterkt karakterpress og karrierejag, og bedriftene øker sin målrettede rekruttering for å sikre seg de aller beste.

Jussen er på mange måter unik i den forstand at den kan tilby karrierevalg i uendelig mange retninger. Det er derfor en svakhet at kun noen få retninger blir presentert som den «riktige» veien.

Det første møtet med jusstudiet er egentlig et møte med det framtidige yrkeslivet – i hvert fall en liten del av det. Allerede den første uken blir man kjent med ulike prestisjeselskaper og statlige toppsteder. Det faste utestedet for jusstudentene «Frokostkjelleren» er prydet med logoer fra et selskap med undertittelen forretningsadvokater. Denne introduksjonen til studiet medfører at man kan navnet på de største advokatselskapene, før man en gang vet hvilken rolle fylkesmannen har. Det er få studier som har en så sterk innflytelse fra arbeidslivet som jussen har, og dette påvirker studentene.

Når en har kommet inn på jusstudiet har en vært vant til å være en av de beste i klassen, og valget «juss» er ofte et resultat av at studiet har de høyeste opptakskravene. De færreste er godt informert om hvilke muligheter de har som ferdig utdannede jurister, og fakultetet feiler når de prøver å forklare dette. I stedet for å presentere de virkelige engasjerende samfunnsproblemene som jurister kan være med på å løse, gir fakultetet fritt lende til bedrifter som kan fortelle at livet som jurist eller advokat handler om helt andre ting.

Denne presentasjonen av at de beste studentene skal bli en del av forretningsjuristene blir også ansett som den eneste veien – en er jo vant med å være best. Alternativet vil være kapitulasjon, du har ikke lyktes, du «tålte ikke trøkket». Dette bildet av en arbeidshverdag påvirker motivasjonen i studiet, og i valg av fag blir det ofte større fokus på hvilke emner arbeidsgiveren ønsker at du skal ha, enn å velge det du selv ønsker.

For hva handler jussen egentlig om? Som jurist skal man løse problemer ved hjelp av et sett med regler. Problemer finnes i alle samfunnslag, men er vidt forskjellige. I dag får studentene kun presentert en hverdag hvor man kun jobber for å bedre den allerede gode økonomiske situasjonen til bedrifter eller enkeltpersoner. Et slikt bilde av livet som jurist inkluderer ikke de problemene som har avgjørende virkning på enkeltpersoners liv og velferdssituasjon. Det å hindre myndighetsmisbruk, eller private institusjoners utnyttelse av personer i en vanskelig situasjon får i beste fall et teoretisk preg, og blir avskrevet som «fattigmannsjuss». De vanskelige samfunnsproblemene kommer i andre rekke for studentene, selv om disse rører kjernen av det jussen handler om.

Overfladisk kan man si at jus handler om å fremme rett og hindre urett. Det er likevel et problem at det ligger mest prestisje i å gjøre dette for de med mest ressurser. Det er uheldig at noen få selskaper setter standarden for hva som er «kult» å jobbe med, mens interesseorganisasjoner og offentlige organer havner i bakgrunnen. Dette er en svakhet for rettstaten. De som har minst fortjener også å bli representert av de gode juristene, nettopp for å fremme rett og hindre urett der hvor urett oftest skjer. De som taper på at studentene ønsker å jobbe for de mest ressurssterke er taperne selv, og det er noe juriststanden ikke bør akseptere.

Hvem har så ansvaret for at studentene får et mest mulig balansert bilde av mulighetene etter endt utdanning?

Avgjørende er universitetet og fakultetets rolle. Selv om fakultetet vil påstå at de skal være nøytrale i påvirkningen av yrkesvalg for studentene, er studiet i dag langt fra nøytralt. I dag tillater man at de største aktørene i bransjen utnytter studentenes manglende kunnskaper om yrkeslivet til å skape et skjevt bilde av dagens arbeidsmarked. Fakultetet har derfor et ansvar til å forhindre et rekrutteringsmonopol bestående av noen få bedrifter. De må legge til rette for andre aktører for å balansere påvirkningen studentene blir utsatt for. Man må gjøre studentene bevisste på de samfunnsproblemene det vil være mulig å løse med juss.

Avslutningsvis må det bemerkes at studentene selv har et ansvar for å reflektere rundt rollen som jurist, og ikke undervurdere sin mulighet for å utrette forskjeller i samfunnet. I dette ligger også økt fokus på samfunnsengasjement i studentforeningene, og at rettshjelpsorganisasjoner som Juss-Buss, JURK og Gatejuristen gjør seg enda mer synlig.