Universitetet
i Oslo
Innenfor på utsiden: Norge og politisamarbeidet
i EU
Norgeer ikke medlem av EU. Eller? Denne avhandlingen viser at Norge,gjennom en rekke forskjellige former og kanaler for politisamarbeid,er tett knyttet opp mot EU-samarbeidet.
Tradisjonelt er politiet og staten intimtsammenknyttede fenomener: man snakker ofte om at politiet er statenseller lovens forlengede arm. Avhandlingen viser at ikke bare kanutenlandsk politi i økende grad operere på norsk territorium ogvice versa, men i tillegg importeres en rekke regelverk og samarbeidstyperfra EU-nivå inn i norsk rett og samfunn. På den bakgrunnen spøravhandlingen: Hva innebærer det å være en suveren stat i dagensEuropa, og hvilke implikasjoner har det for Norge formelt å væreutenfor EU-samarbeidet? Er norsk politi blitt noe grunnleggendeannet etter at Norge ble medlem i Schengensamarbeidet, som kan ansessom en skillelinje for politisamarbeidsintensiteten?
Avhandlingen er delt inn i tre delerfor å svare på disse spørsmålene. Den første delen har et historiskperspektiv. Den søker å belyse hva politiet i Norge er ved å giinnblikk i hvordan norsk politi har utviklet seg fra en lokal, delsfrivillig funksjon fra vikingtid og tidlig middelalder, via økendesentralisering sammen med utviklingen av Norge som stat i unionmed Danmark og/eller Sverige, til den selvstendige, statlige styrkensom første gang ble regulert nasjonalt i 1927.
Den andre delen gir grundig og detaljertinnsikt i internasjonalt politisamarbeid gjennom EU-reguleringer,og konkret hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for samarbeidetmellom EU-landenes politi og norsk politi. Utviklingen av EU somaktør på justisområdet og Norges relasjon til EU, f.eks. i forholdtil påvirkningsmuligheter på politisamarbeidsområdet, blir ogsåredegjort for. Den siste delen diskuterer de forskjellige effekteneog konsekvensene av det avhandlingen hevder er en ny politisituasjon.
Den nye situasjonen har både positiveog negative sider. Men et helt påfallende aspekt er at Norge somstat synes å være så lite opptatt av at mye av det som kan hevdeså være statens kjerneoppgave, nemlig å passe på og kontrollere territorietsitt, blir bestemt på EU-nivå. Dette skjer uten at Norge er kritisktil eller bruker sitt utenfor-ståsted til å forbli utenfor EU-utviklingersom reiser store debatter i EU-medlemsland. Spissformulert hevderavhandlingen at Norge bare har vært en fullstendig suveren statmellom 1905 og 2001, da Schengen-samarbeidet trådte i kraft forNorges del.
Cand. jur. Synnøve Ugelvik forsvarte5. desember 2014 sin avhandling for graden Ph.D: «Innenfor på utsiden:Norge og politisamarbeidet i EU».