Ingen sammenslåing av Kripos og Økokrim 

Det er også klart at Justis- og beredskapsdepartementet etter en vurdering av anbefalingene har kommet frem til at det ikke er nødvendig å sette i gang nye omstillingsprosesser nå. 

– Politireformen er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i norsk politi frem mot 2020. Omstillingsarbeidet i politiet må konsentreres om gjennomføringen av reformen, og det vil på nåværende tidspunkt være svært krevende å følge opp nye og omfattende organisasjonsmessige endringer i etaten, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen i en pressemelding fra departementet. 

Regjeringen nedsatte et utvalg 11. mai 2016 for å se på funksjon og kapasitet for politiets særorganer samt en vurdering av politiets nasjonale beredskapsressurser (særorganutvalget). Utvalget leverte sin utredning, NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap – Fremtidig organisering av politiets særorganer, 18. mai 2017.I utredningen kommer særorganutvalget med flere konkrete anbefalinger til endring av dagens organisering og oppgaveløsning i politiet. En eventuell realisering av forslagene medfører nye og omfattende omorganiseringer i politiet. 

Utvalget foreslo å erstatte dagens særorganer i politiet med to enheter, én for etterforskning og én for beredskap, og at de to enhetene skal underlegges Politidirektoratet. Blant forslagene var blant annet å legge ned Utrykningspolitiet og Politiets Utlendingsenhet, og at Økokrim og Kripos skulle samles i én enhet. 

Utvalget var delt i spørsmålet om sammenslåing av Kripos og Økokrim. Mindretallet mente at Økokrim bør forbli organisert som i dag, eller subsidiært underlegges Riksadvokaten. Særorganene i politiet er i dag Utrykningspolitiet, Kripos, Politiets utlendingsenhet og Økokrim. 

I sitt høringsutspill fra riksadvokaten, som for øvrig kom samme dag som Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse, den 8. desember, skriver riksadvokaten om forslaget til sammenslåing av Økokrim og Kripos: 

”På samme måte som politidistriktene har utfordringer når prioriterte oppgaver skal vektes mot hverandre, vil et nytt sammenslått organ få de samme utfordringer. Samfunnsskadelig økonomisk kriminalitet vil erfaringsmessig lett tape i kampen om ressurser når det skal vektes mot drap, seksualforbrytelser og kriminalitet begått mot barn. Økokrim ble i 1989 skilt ut fra Kripos nettopp for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, i en tid hvor resultatene var svært dårlige. Etter vårt syn var det en reell fare for at strafferettspleien som sådan var i ferd med å miste sin legitimitet pga den mangelfulle innsats som her er beskrevet. De positive effekter av den foreslåtte sammenslåing er etter riksadvokatens syn ikke tilstrekkelig godgjort av utvalget”, skriver landets øverste påtalemyndighet. 

I høringsinnspillet står det videre: 

”Riksadvokaten er ved slik foreslått sammenslåing redd for at etablerte og sterke fagmiljøer kan fragmenteres og svekkes. Dette vil ha stor innvirkning på den totale innsats mot den alvorlige økonomiske kriminaliteten, og slik sammenslåing frarådes på det mest bestemte. Et mindretall i utvalget har foreslått å legge Økokrim faglig og administrativt under Riksadvokatembetet. Riksadvokaten har tidligere gitt uttrykk for en slik mulig løsning, men det var under andre forutsetninger, nemlig at Økokrim ikke har en tilstrekkelig størrelse til å være et særorgan i nåværende politistruktur. Denne problemstilling er – så vidt en forstår – lagt død. I denne omgang forfølges ikke mindretallets forslag, men riksadvokaten er selvsagt rede til å komme tilbake til dette ved behov. Vår konklusjon er i dag at Økokrim og Kripos bør bestå som selvstendige enheter”. 

I tillegg til å konkludere mot en sammenslåing av Økokrim og Kripos uttaler riksadvokaten på sin nye hjemmeside, www.riksadvokaten.no at det nå ikke er tid for ytterligere omorganisering i politiet, at Utrykningspolitiet ikke bør legges ned og at Økokrims miljøkrimavdeling ikke bør flyttes til Trøndelag politidistrikt. 

Riksadvokaten avslutter sitt høringsinnspill på følgende måte: 

”Riksadvokatens klare tilrådning er at særorgansutredningen ikke følges opp. Det er viktig at dette blir kommunisert på en god måte slik at nøkkelpersonell som har den kompetanse man ønsker, ikke får følelsen av at det hele er satt "på vent". Blir det slik, vil det være en reell risiko for at særorganene – som til de grader er kompetansebedrifter – over tid vil bli personellmessig utarmet. Etter vårt syn vil det være meget klokt om departementet nå tilkjennegir at Økokrim og Utrykningspolitiet, formentlig også Politiets Utlendingsenhet, skal bestå. Dette vil selvsagt ikke forhindre at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet, gjerne med ulike bidrag fra Riksadvokatembetet, vurderer forbedringstiltak og endringer innenfor en slik struktur.”