Rettshjelp og finansiering Ingen rettssikkerhet uten midler

Evalueringav de spesielle rettshjelptiltakene

Mens Advokatforeningen har kjempet tappertom salærsatser, har de spesielle rettshjelptiltakene, som tilbyrgratis rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd nr.3, kjempet om selve vårt eksistensgrunnlag: finansiering over statsbudsjettet.Rettshjelptiltakene har blitt evaluert av Oxford Research AS, påoppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Blant de evaluerteer alle studentrettshjelptiltakene, Gatejuristen, og Prostituertesinteresseorganisasjon.

Målet med evalueringen har vært å fastslåhvorvidt de ulike rettshjelptiltakene fyller kravene i formålsbeskrivelseni statsbudsjettet kap. 470 Fri rettshjelp, post 72, som lyder: «Formåletmed ordningen er å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelptilbudrettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskeligsituasjon, som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridiskbistand er høy». Denne statsbudsjettsposten er en forutsetning forå sikre juridisk bistand til folk som trenger det, idet ikke allehar råd til å benytte seg av advokat. Spørsmålet er om formålet,slik det er formulert, dekker det reelle rettshjelpsbehovet.

Samtlige av de evaluerte organisasjonenescorer nemlig «høyt» eller «til dels høyt» på hvorvidt de bidrartil å oppnå formålet med budsjettposten. Bortsett fra studentrettshjelptiltakeneJushjelpa i Midt-Norge, Jusshjelpa i Nord-Norge, JURK og Jussformidlingen,som alle scoret «middels».

Grunnen til dette synes særlig å væreat en stor del av klientmassen (47 til 55 %) hos disse tiltakenetjener mer enn inntektsgrensen for fri rettshjelp, og har høyereutdanning. Til sammenligning tjener halvparten av toppscoreren og studentrettshjelptiltaketJuss-Buss’ klienter under kr 100 000. Deres uttalte målgruppe erressurssvake grupper i økonomisk og sosial forstand. Ut fra rapportenspremisser er det ikke vanskelig å forstå hvorfor de scorer høyereenn kollegene i de andre studentrettshjelptiltakene.

Konklusjonen på rapporten er da ogsåat det kan gjøres grep for at alle rettshjelptiltakene skal oppnåformålet – å gi mer til de med høyest og mindre til de med lavest måloppnåelse,eller å kreve at tiltakene med lavest måloppnåelse endrer praksis. Medandre ord: å sørge for at alle rettshjelptiltakene utelukkende konsentrererseg om de svakeste i samfunnet.

Rapporten reiser dermed en viktig problemstilling:Er premissene for tildelingen av statsstøtte på dette området godenok? Er det sentrale hvilket av rettshjelptiltakene som er besttil å nå ut til de aller svakeste, eller bør vi også spørre ossom dette er den eneste gruppen samtlige tiltak bør nå ut til?

Forholdettil fri rettshjelp

Inntektsgrensen for fri rettshjelp erkr 246 000 for enslige, jf. rettshjelpforskriften § 1 – 1. Dennesummen har vært uendret siden 1. januar 2009. Samtidig har Grunnbeløpeti folketrygden økt fra kr 72 881 i 2009 til kr 90 068 i 2015. Detteinnebærer at flere av de som kunne få behovsprøvd fri rettshjelpi 2009 til å klage i saker om folketrygd og anke til trygderetten,ikke har adgang til dette i 2015. Hensynene bak å åpne for fri rettshjelpi disse tilfellene gjør seg imidlertid åpenbart fortsatt gjeldende.Inntektsgrensen i seg selv er dermed problematisk som pekepinn påhvem som trenger og ikke trenger gratis eller fri rettshjelp.

Videre innebærer fri rettshjelp-ordningenat noen av de svakerestilte i samfunnet har krav på nettopp frirettshjelp, enten behovsprøvd, eller uavhengig av inntekts- og formuesforholdpå enkelte områder. Behovet for bistand fra de spesielle rettshjelptiltakeneskal dermed ideelt sett være begrenset hos disse gruppene. Man måderfor spørre seg om hvorvidt klientmassen ligger over eller underinntektsgrensen for fri rettshjelp er en god målestokk for samfunnsnyttenav de gratis rettshjelptiltakene.

Arbeidsfordelingmellom studentrettshjelptiltakene

Studentrettshjelptiltakene har en velfungerendepraksis med å henvise videre til hverandre når vi får henvendelserinnenfor rettsområder vi ikke jobber med, og når vi av advokatetiskegrunner ikke kan behandle en konkret sak. De ulike tiltakene arbeiderdessuten på ulike måter. Noen har skriftlig og andre har muntligsaksbehandling, og hvilken arbeidsform som er mest hensiktsmessigvil kunne variere fra sak til sak. Det har en egenverdi at studentrettshjelptiltakenekan velge å spesialisere seg på og avgrense mot de for seg mest hensiktsmessigerettsområdene, og at konkrete forespørsler samtidig kan henvisesvidere.

Rettshjelp,rettssikkerhet og prosessøkonomi

At rettshjelpsbehovet hos svakerestiltegrupper, som asylsøkere, rusmisbrukere og trygdede, er stort, sierseg nærmest selv. Og heldigvis er rettshjelptiltakene og advokatersom utøver fri rettshjelp der for å bistå. Motsetningsvis har viden andelen av befolkningen som, uten at det har den minste innvirkningpå deres private økonomi, kan forfølge sine krav og rettighetergjennom rettssystemet og forvaltningsklageorganene med juridiskbistand.

Men hva med resten? Hva med samfunnssjiktetsom tjener rett over inntektsgrensen for fri rettshjelp? Hva medde som tjener litt mer? Hvem skal forsvare deres rettssikkerhet,dersom samtlige av de spesielle rettshjelptiltakene skal avvisealle andre enn de aller svakeste? Skal familien som har fått avslagpå pleiepenger etter å ha vært hjemme med sin syke datter i tremåneder måtte betale et advokatsalær på minimum 1 500 kr timen forå få hjelp til å skrive en klage? Skal studenten som har fått eksem ogastma av å bo i sitt muggsoppbefengte bokollektiv måtte finne utav hvordan hun kan heve avtalen eller kreve prisavslag på egen hånd?

Det er riktignok ikke alle krav og problemstillingersom behandles hos studentrettshjelptiltakene som er av en like slåendeviktighet som eksemplene over. Vi får også henvendelser fra denforsmådde samboeren som vil ha tilbake brettspillene og globusenfra ekskjæresten, og fra huseieren som lurer på om naboen har lovtil å sette opp et 30 cm høyt gjerde. Dette er problemstillingersom kan synes betydningsløse for utenforstående, men som er av denstørste viktighet for den det gjelder. Det har en prosessøkonomiskgevinst at ikke alle slike krav havner i rettssystemet. I stedet kandisse personene få svar og eventuelt bistand til å forfølge sliktutenomrettslig, fra juristspirene i studentrettshjelptiltakene.

Ut fra Jussformidlingens erfaring gårikke saksbehandling knyttet til klienter som tjener over kr 246000 på bekostning av bistand til svakerestilte. Vi avviser i utgangspunktetingen henvendelser fra privatpersoner innenfor rettsområdene viarbeider med. Dette gjør at alle som henvender seg til oss sikreset minimum av rettssikkerhet, i form av juridisk bistand.

Statsbudsjettet

Rapporten fra Oxford Research har alleredefått følger. Juss-Buss og Gatejuristen fikk tildelt en million kronerekstra hver på statsbudsjettet, etter regjeringens budsjettforhandlingermed Venstre og KrF. Dette er et godt bidrag til å styrke rettssikkerhetenfor samfunnets mest ressurssvake. Jussformidlingen frykter imidlertidat rapporten og premisset den bygger på vil bli lagt til grunn påkommende statsbudsjetter, med den virkning at rettshjelptiltakenemed et bredere nedslagsfelt mister deler av, eller hele sin støtte.

Det er viktig at alle de spesielle rettshjelptiltakeneer tilgjengelige og oppsøkende overfor samfunnets svakeste. Vi måvære mest synlige overfor de som trenger det aller mest, og herhar nok flere av oss noe å gå på i egen markedsføring. Men vi bør ikkemåtte avvise folk som faktisk trenger hjelp under henvisning tilat de er for ressurssterke, for å overbevise stortingspolitikerneom at vi har en samfunnsverdi. Hensikten med å tildele rettshjelptiltakeneøkonomiske midler, må være å styrke rettssikkerheten for alle –ikke for de få.