I bresjen for mer åpenhet

Dette kom frem under et foredrag sivilombudsmannAage Thor Falkanger og kontorsjef ved ombudsmannens forebyggingsenhet,Anette Dahl, holdt for Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkendepresse (SKUP), under det årlige SKUP-seminaret i Tønsberg nylig.

– I tillegg til at vi behandler klagervi mottar på forvaltningen tar vi også opp saker av eget tiltak.Nå etablerer vi en egen utredningsavdeling som bare skal holde påmed systematiske undersøkelser. Den skal være i gang etter sommeren,sa Falkanger som viste til de to undersøkelsene som ble igangsatti fjor, av henholdsvis Forsvarsdepartementet og Justisdepartementetssaksbehandling i innsynssaker.

– Den nye utredningsavdelingen skalikke behandle klagesaker, men kun foreta systematiske undersøkelsersa Falkanger.

På seminaret kom det også frem at forvaltningenfår kritikk for uriktig saksbehandling i mer enn hver fjerde innsynsbegjæringsom klages til Sivilombudsmannen. Dette innebærer at forvaltningenunntar dokumenter som skulle vært offentlige i mer enn fire av tisaker.

Sivilombudsmannen er stortingets representantog har i oppgave å sikre at borgere ikke utsettes for urett fraforvaltningen. Den som mener seg utsatt for en slik urett kan klagetil ombudsmannen. Blant klagene som Sivilombudsmannen får, er avslagpå innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven. I 2015 mottok Sivilombudsmannen229 klager på saker innen offentlighet, taushetsplikt og dokumentinnsyn.149 av sakene var rene innsynssaker.

– I 27 prosent av disse sakene kritisertevi forvaltningen og kom med en uttalelse som jeg signerte, og hvorvi kom til at forvaltningens vurderinger var uriktige. Det er enrelativt høy prosent i forhold til de andre områdene vi dekker.I saker som ikke omhandler klager på saker innen offentlighet, taushetspliktog dokumentinnsyn er kritikkprosenten 10 prosent for de realitetsbehandledesakene. En mulig tolkning av dette er at myndighetene «synder» meri innsynssakene. En annen mulighet er at klagerne i innsynssakerkanskje er mer profesjonelle, slik at det oftere er hold i innsynsklageneenn det er på andre områder. Selv har jeg ikke noen sikker oppfatning avdet, og tror det er litt av begge deler, sa Falkanger.

Skaperpresedens

Falkanger peker på hvilken betydningSivilombudsmannens uttalelser har for forvaltningens fremtidigebehandling av innsynssaker.

– Uttalelser fra Sivilombudsmannen erikke bindende, men skaper presedens og er viktige rettskilder nårdet gjelder vurderinger av prinsippene for innsyn. Våre uttalelserlegges på våre hjemmesider og på Lovdata. Selv om ombudsmannensuttalelser ikke er bindende forutsetter Stortinget at forvaltningenskal følge dem, og det skjer stort sett. I innsynssaker skjer detuten unntak. Jeg kan ikke huske noen saker hvor forvaltningen ikkehar bøyd seg for ombudsmannens synspunkter i innsynssaker, sa Falkanger.

Den som krever innsyn og får et endeligavslag av forvaltningen, kan klage til Sivilombudsmannen som har10 saksbehandlere til å vurdere slike innsynsklager. De innhenterdokumentene som er unntatt fra offentlighet for å ta stilling tilom forvaltningens avslag er berettiget og hjemlet, eller ikke.

Fårikke se regjeringsnotater

– Vi får imidlertid ikke se regjeringsnotater.Der er det fortsatt et uavklart spørsmål om hva ombudsmannen egentlighar krav på. I tillegg til rene regjeringsnotater gjelder interneoffentlige dokumenter som henviser til, eller siterer fra, regjeringsnotatene.Grunnlaget for å nekte ombudsmannen tilgang til disse dokumenteneer omstridt. Regjeringen sier at dette ikke er offentlige dokumenteretter offentlighetsloven, men at det er private dokumenter som tilhørerregjeringen. Dette er en begrunnelse jeg har liten sans for. Jegmener dette utvilsomt må være offentlige dokumenter. Det er godtmulig at den praksisen man har fulgt er fornuftig, men den har ingenhjemmel i loven slik den er, og Justisdepartementet sier de hartatt skritt for å klargjøre rettstilstanden. Vi har purret på demnoen ganger for å få fortgang i arbeidet, men det drøyer enn sålenge. Jeg håper departementet kommer med et ordentlig forslag til hvordanombudsmannens anmodning om å få se dokumentene behandles. Det virkerlite hensiktsmessig at journalister eller andre begjærer innsyni dokumenter, får avslag og klager til Sivilombudsmannen som daikke får foretatt en forsvarlig vurdering av klagen fordi vi ikkefår tilgang til dokumentene, sa Falkanger.

Juristkontakt har bedt om en kommentarfra Justis- og beredskapsdepartementet. Den 3. mai svarte departementetfølgende i en epost: «Den 29. april orienterte JD Sivilombudsmannenom at arbeidet herfra er noe forsinket, men vil bli gitt prioritet.»