Hvilken exit får vi med Brexit?

Hva som skjer i tiden etter Brexit erdet mange norske bedrifter med virksomhet rettet mot Storbritanniasom ønsker svar på. NHO arrangerte i slutten av november et seminarom Brexit der hovedspørsmålet var hva britene tenker om fremtidenetter at de forlater EU, og hva som er viktig for Norge i den sammenheng.Bakteppet er at EUs indre marked er verdens største åpne markedsom Storbritannia har vært en viktig aktør av, og stor pådriverfor. EU er dessuten Norges desidert største handelspartner. I 2015var Norges samhandel med Storbritannia alene på hele 207 milliarderkroner. Derfor står potensielt mye på spill for norsk næringsliv.

Næringsminister Monica Mæland leggerikke skjul på viktigheten av gode britiske handelsforbindelser.

– Regjeringens ambisjon er at norsk næringslivog industri skal få tilgang til det britiske markedet fra dag én,sier Meland på seminaret, og sikter til perioden etter at Storbritanniahar forlatt EU.

Men siden en slik prosess aldri har værtgjennomført før er det ikke mulig å anslå hva som faktisk vil skjemed handelsrelasjonene den dagen Storbritannia ikke lenger er medlemav EU. Spørsmålet mange spør seg er om Norge, som kun er EØS-medlem,ikke står først i køen når det gjelder å forhandle en ny bilateralhandelsavtale med Storbritannia etter Brexit.

Storbritannias ambassadør til Norge,Sarah Gillett, opplyser på sin side at det for tiden foregår myetankevirksomhet og analyser i det britiske regjeringsapparatet rundtBrexit og hun bekrefter at det fortsatt er planen at Storbritanniaskal iverksette artikkel 50 i EU-avtalen innen slutten av mars 2017.Det vil i praksis si at det er da de formelle utmeldingssamtalenemed EU starter.

Denne prosessen er ventet å ta minstto år, men kan også ende opp med å ta lenger tid, siden dette ernoe som aldri har blitt gjennomført før. Samtidig påpeker Storbritanniasambassadør til Norge at våre to land har nære handelsrelasjonerog minner om at en tredjedel av Storbritannias energibehov blirdekket av Norge. Storbritannia er også et viktig og voksende markedfor blant annet norsk sjømatindustri, og norsk fisk finnes i økendegrad i britenes yndlingsrett «fish and chips».

– Vi ønsker at det skal være en uavbruttovergang i handelsforbindelsene, og skal starte en handelspolitiskdialog med Norge neste måned, sier ambassadøren.

Hun sier at Storbritannia er opptattav de fremtidige handelsforbindelsene mellom de to landene og hvordandenne handelen skal vokse fremover. Selv om mye fortsatt er uklartnår det gjelder hvordan handelsavtalene mellom Storbritannia ogEU/EØS vil bli, tror ambassadøren at det vil kunne ende med unikeløsninger med hvert land.

Usikkerhet

Selv om næringsminister Monica Melandog ambassadør Sarah Gillett legger til grunn at det vil bli gjensidighandel mellom Norge og Storbritannia fra dag en etter Brexit erdet andre som er mer skeptiske.

Sjeføkonom i tankesmien European PolicyCentre, Fabian Zuleeg, uttaler at dersom Storbritannia også velgerå forlate EUs indre marked må landet forhandle nye handelsavtaler«linje etter linje» og «sektor etter sektor.»

– Dette er klassiske handelsavtaler sommå ratifiseres av alle de 27 land EU-landene, sier Zuleeg.

Han tror britene kommer til å gå foren «hard brexit» der de kutter de meste av båndene til EU og melderseg ut av det indre markedet. Dette har foreløpig ikke blitt bekreftetav britiske myndigheter.

Zuleeg mener Brexit-forhandlingene kanbli så harde at de ender i retten. Sjeføkonomen i European PolicyCentre mener at det er et åpent spørsmål om Storbritannia vil væreen handelspartner for Europa om to, tre års tid og tror at Storbritanniamå reforhandle WTO-avtalen som følge av Brexit – og at det dermedvil bli et vanskelig internasjonalt handelsklima.

Statssekretær for EU/EØS, Elsbeth Tronstad,medgir at hun er enig i mye av analysen til Fabian Zuleeg, men understrekerat Storbritannia og Norge har lange og gode handelstradisjoner ogat rammeverket for handelen mellom de to landene fortsatt er stabiltog forutsigbart.

– Men det er kjempeviktig at et fremtidigrammeverk mellom Storbritannia og Norge ivaretar handelsforbindelsenepå samme nivå som i dag, sier hun.

Ifølge Tronstad har Norge et legitimtønske om å delta i forhandlingene mellom EU og Storbritannia omsistnevntes eventuelle adgang til EUs indre marked, på grunn avNorges EØS-medlemskap. Hun understreker at EU og EØS tilsammen bestårav 31 land som ønsker et fremtidig samarbeid etter Brexit.

– Norge følger nøye med på diskusjonenemellom EU og Storbritannia om Brexit, sier hun.

Ifølge Elsbeth Tronstad kommer mye anpå hva de 27 landene i EU til sammen kommer frem til når det gjelderhva som skal skje etter Brexit.

– Som EØS-medlem må vi følge prosessenebest mulig i begge disse leirene, sier Tronstad.