Hver fjerde FrP-velger mangler tillit til domstolene 

Mens ni av ti innbyggere i Norge har svært eller ganske stor tiltro til domstolene svarer 27 prosent – eller flere enn en av fire av FrP-velgerne - at de har lav eller ingen tiltro til den dømmende statsmakt. 

Ut fra politisk sympati så er det kun Fremskrittspartiets velgere som skiller seg ut, ifølge DA. (Foto: Hampus Lundgren)

I den årlige tiltroundersøkelsen gjennomført av meningsmålingsinstituttet Ipsos for Domstoladministrasjonen (DA) går det frem at innbyggerne sett under ett aldri tidligere har hatt høyere tillit til domstolene enn nå. 

– Åpenhet og avgjørelser av god kvalitet innen rimelig tid er viktige årsaker, sier høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie til DAs informasjonsmagasin, Rett på Sak

I følge undersøkelsen er det generelt høy tiltro til sentrale samfunnsinstitusjoner i Norge. Domstolene kommer også i 2017 ut helt på topp.38 prosent svarer at de har svært stor tiltro til domstolene, høyere enn noen gang siden undersøkelsen startet i 1996. Det er også tre prosent flere enn i 2016. Ser man resultatet i femårsintervaller før den tid så er det seks prosent flere enn i 2011, 19 prosent flere enn i 2006 og 28 prosent flere enn i 2001 som oppgir at de har svært stor tiltro til domstolene.Andelen som svarer at de har ganske stor tiltro til domstolene er 51 prosent. 

Til sammen svarer altså 89 prosent at de har tiltro til domstolene. Det er også det høyeste tallen noensinne og hele ti prosent høyere enn for ti år siden. 

I følge undersøkelsen er domstolenes omdømme aller sterkest i aldersgruppene mellom 25 og 59 år. Svakest er det blant de over 60 år. 

Tallene viser også at menn har større tiltro til domstolene enn kvinner. 44 prosent av mennene svarer at de har svært stor tiltro til domstolene mot 32 prosent av kvinnene. 

Det er ingen store geografiske forskjeller, men domstolenes stilling er sterkest i Oslo-området. 

De fra husstander med høy inntekt og høy utdanning har også størst tiltro til domstolene. 

Ut fra politisk sympati så er det i tråd med tidligere år kun Fremskrittspartiets velgere som skiller seg ut, ifølge DA. De har markant lavere tiltro til domstolene da 27 prosent svarer at de har lav eller ingen tiltro, mot ni prosent for den samlede befolkningen. 

Undersøkelsen omfatter foruten domstolene også Stortinget, regjeringen og politiet. 83 prosent oppgir at de har tiltro til Stortinget, 73 til regjeringen og 87 til politiet. Det er en økning for alle. 33 prosent av de spurte oppgir nå at de har svært stor tiltro til politiet. Det er en økning på 13 prosent sammenlignet med i 2016. 

Høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie ser det som meget positivt at domstolene ligger helt på topp i tiltroundersøkelsen, og at tilliten er høyere enn noen gang. Øie peker på at den kontinuerlige oppgangen i tillit de siste 15 årene nok er sammensatt: 

– Viktige elementer er at norske domstoler gjennomgående avsier avgjørelser av god kvalitet innen rimelig tid etter betryggende saksbehandling. Det er også sentralt at dommere opptrer tillitvekkende, og at domstolene er – og oppfattes som – åpne overfor allmennheten. Dette bygger tillit – år for år. Domstolene bør fortsette sitt gode arbeid, men være åpne for endringer der det er nødvendig for å ivareta oppgavene på en betryggende og hensiktsmessig måte, sier hun til Rett på Sak

Undersøkelsen ble gjennomført av IPSOS i uke 47 i november blant et representativt utvalg av befolkningen i Norge over 15 år. I årene 2007-2009 ble undersøkelsen ikke gjennomført.