Hunders liv i Høyesteretts hender

Prosedyrene er over og Høyesterett hartatt sakene opp til doms. Utfallet vil innebære liv eller død forde to firbente, og kan bli viktig for hvordan hundeatferd skal bedømmesi framtiden.

Advokatfirmaet Thommessen var sterktrepresentert i hundesakene som begynte i Høyesterett tirsdag 22.mai og som ble avsluttet torsdag 24. mai. Advokat Andreas Meidellrepresenterte hundeeieren og hunden Bob, mens advokat Stephen Knudtzonrepresenterte dyrevernorganisasjonen NOAH, som er partshjelper forBob. Hunden Rambo og dens eier var representert ved advokat KnutJullumstrø. Sentralt i sakene er hvor terskelen skal gå for nårman kan anse at en hund har angrepet og hva som skal til for å fastslåat en hund har påført en person en skade som – i lovens forstand– kan gi grunnlag for vedtak om avlivning.

– Begrepet angrep er ikke definert iloven, samtidig som det må være en nedre grense for begrepet skade.Men hvor denne grensen går er heller ikke klar, og på disse områdeneer det nødvendig med en rettslig avklaring, sa Meidell i Høyesterettda han prosederte Bobs sak.

Ifølge avlivingsvedtaket og lagmannsrettensdom, oppførte hunden Bob seg truende mot flere forbipasserende påGrønland i Oslo, der han sto fastbundet. En jente ble påført blåmerkerog riftskader, og en mann fikk bitemerker i buksa, ifølge Borgartinglagmannsrett.

Bob har gjennomgått tester hvor fagfolkhar konkludert med at han ikke er aggressiv og farlig. Dette bleimidlertid ikke lagt vekt på av lagmannsretten.

Advokat Knut Jullumstrø fra advokathusetHelgeland prosederte saken for Rambo og hans kvinnelige eier. Jullumstrøprosederte på at lagmannsrettens konklusjon om at det er sannsynligat Rambo biter igjen er svakt fundert. Det var i 2015 hundeeierenog hennes sønn var ute med Rambo da de møtte på en mann og det oppstoen situasjon der Rambo nappet til armen til mannen. Hundeieren menerdette skjedde fordi Rambo ble skremt, mens mannen selv har forklartTV 2 at hunden gikk til angrep. Mannen anmeldte hundeeieren og krevde hundenavlivet. Hundeeieren fikk hunden testet av fagfolk, som mente hundenikke var farlig og ikke burde avlives. Hun vant fram i Alstahaugtingrett, men Hålogaland lagmannsrett ga politiet medhold i vedtakom avliving.

I begge hundesakene prosederer advokatenepå at avliving i disse tilfellene er et uforholdsmessig tiltak.

–Folks sikkerhet

Advokat Torje Sunde fra Regjeringsadvokatenprosederte saken for staten i Høyesterett.

Han sa blant annet at terskelen foravlivningsvedtak for hunder som har angrepet eller skadet, bør værelav.

– Formålet med avlivingsregelen er åverne folks sikkerhet og følelse av trygghet i samfunnet, og hundersom har skadet mennesker vil ofte være et uakseptabelt risikoelementi samfunnet. Avlivingsvurderingen må ta utgangspunkt i det som harskjedd, og politiet skal ikke bruke tid og ressurser på innhentingav sakkyndigvurderinger av hundens psyke, sa Sunde.

Han sa terskelen bør ligge høyt forå få medhold for en påstand om at politiets avlivingsvedtak er etuforholdsmessig tiltak i slike tilfeller.