Heterogjenforening
Familieinnvandring har vært en viktigbrikke i spillet om innstramminger på Stortinget. Men noen har blittglemt i hele diskusjonen om hvilke familiemedlemmer som skal fåleve sammen. Jussbuss savner et bredere syn på familie, og en størreforståelse for hvilke utfordringer lhbtiq-personer står ovenfornår det kommer til familieinnvandring.
Retten til familieliv er en grunnleggendemenneskerettighet som alle mennesker har krav på, uavhengig av seksuellorientering og kjønnsidentitet. Flinke som vi er i Norge, har vivedtatt en lov som sier at både direkte og indirekte diskrimineringpå grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykker forbudt.
Likevel er det slik at familieinnvandringi praksis ofte kun dreier seg om heteroinnvandring. Samlivsformer en høyst relevant vurderingsnorm for å få innvilget enten familiegjenforeningeller familieetablering.
Flyktninger som kan dokumentere at deer gift, har fått barn sammen eller har vært samboere i minst toår før hen kom til Norge, kan søke om familiegjenforening. Dersomde søker om å få sin bedre halvdel til landet i løpet av det førsteåret etter positivt asylvedtak kommer ikke underholdskravet tilanvendelse.
Dersom dette ikke er dokumentert er søknadeni realiteten en søknad om familieetablering, og underholdskravetmå oppfylles. Da er den som har opphold i landet fra før avhengigav å ha en årsinntekt på minst 306 700 kr. Dette er mye penger formange, og sannsynligvis vil man ikke tjene nok i en ufaglært jobb,selv om man jobber fulltid. Allerede her vil mange være avskåretfra å få partneren sin hit. I tillegg er det et vilkår om at referansepersoneni Norge må ha jobbet eller tatt utdanning i fire år Norge. Det erderfor avgjørende for adgangen til familieliv om man overhodet harmulighet til å dokumentere at man har levd som et ektepar ellersom samboere.
En kan nok si at dette er rettferdignok. De legislative hensynene er jo at man må kunne vise at deter en realitet i det påståtte samlivet. Men hva om følgende premissblir kastet inn i faktumgryten: Samkjønnet ekteskap og samliv erforbudt og straffes med harde represalier, transpersoner anses ikkesom en juridisk kjønnskategori og skeive personer har ikke rettsvernmot diskriminering, mobbing, overgrep og står i verste fall i farefor å bli drept. Og dette er bare det rettslige. Se for deg hvordanregimer som regulerer sosial og kulturell adferd vil sanksjonereuønskede seksuelle anomalier. Sistnevnte i seg selv er grunn tilå ikke gjøre ditt samkjønnede samboerskap til et offentlig utstillingsvindu.Både rettslige skranker og sosiale og kulturelle sanksjoner kangjøre det umulig å samle inn dokumentasjonen som etterspørres. Utlendingsmyndighetenekrever dokumentasjon på ektepaktavtaler, felles bosteds- og postadresse,andre personer som kan bekrefte relasjonen, felles økonomi, felleseiendeler osv. Per dags dato foreligger det ingen unntaksbestemmelseri utlendingsloven som kan fange opp tilfellene beskrevet over. Fori praksis er det umulig å dokumentere et samkjønnet ekteskap i etslikt rettslig og sosialt rammeverk.
Som nevnt skal diskrimineringsloven omseksuell orientering egentlig sikre at slik forskjellsbehandlingikke skjer i Norge. Likestillings- og diskrimineringsombudet ogLikestillings- og diskrimineringsnemda skal også være vaktbikkjerpå området. I en uttalelse fra 2015, hvor organisasjonen Selvhjelpfor innvandrere og flyktninger (SEIF) mente at regelverket for familiegjenforeningdiskriminerer på grunn av seksuell orientering, konkluderte nemdamed at det ikke var motstrid mellom utlendingsloven og diskrimineringsloven.Begrunnelsen var at utlendingsmyndighetene kan gjøre unntak fraunderholdskravet dersom «særlig sterke menneskelige hensyn tilsierdet». Bestemmelsen er en snever unntaksbestemmelse. Jussbuss erfarerat den blir lite brukt per dags dato. Det er ingen garanti for atden vil ivareta lhbtiq-personers rettsstilling. Hvem man lever sammenmed burde ikke være avgjørende for muligheten til å ha et fullverdigfamilieliv i Norge. Men den praktiseringen av utlendingsloven somutlendingsmyndighetene legger opp til, og som Likestillings- ogdiskrimineringsnemda bifaller, kan fort føre til de facto diskriminering.