Ny
leder for juridisk avdeling i Norsk pasientskadeerstatning i vår Helserettens mann

– Du kan si at det er helserett som erfellesnevneren i min karriere, smiler Grammeltvedt, leder for juridiskavdeling i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Juristkontakt møter han en tidlig høstdagpå et fint og lyst kontor i NPE med utsikt over slottsparken. Grammeltvedtstartet i jobben som avdelingsleder for juridisk avdeling i mars,og er nå i full gang med å utføre arbeidsoppgavene.

– Helseretten er et relativt nytt områdesammenlignet med de fleste andre rettsområder og det er et rettsområdemed en stor utvikling, sier Grammeltvedt.

Det er en utvikling han selv har fulgtpå nært hold over de siste tjue årene. For siden han var ferdigutdannet jurist i 1994, har Grammeltvedt nemlig nesten utelukkende jobbetmed helserelaterte problemstillinger. Han kommer sist fra stillingensom juridisk fagsjef ved Diakonhjemmet Sykehus. Mest arbeidserfaringhar han fra Statens Helsetilsyn, der han har jobbet i flere ulikeroller innen helserett, i løpet av en periode på rundt femten år.I tillegg har han jobbet hos fylkeslegen, Fylkesmannen i Oslo ogDen norske legeforeningen.

– Målet mitt har vært å bygge ut helsekompetanseni bredden og å få bred erfaring, sier han om de mange jobbskiftene.En råd tråd i karrieren hans har vært å jobbe med ordninger derpasienters rettigheter vektlegges, særlig når det gjelder de svakeregruppene i samfunnet.

– Jeg har ønsket å bidra til å styrkerettighetene til de denne gruppen, sier han.

NPE er en statlig etat og behandler erstatningskravfra pasienter som mener de er feilbehandlet. Ordningen behandlerbåde saker fra privat og offentlig helsetjeneste. Saksbehandlingener gratis. Dette gjør at det er en lav terskel for å fremme kravom erstatning og få dette vurdert. Hovedvilkåret for å få erstatninger at det foreligger en svikt og at denne har medført et økonomisktap.

NPE har i første halvår av 2015 mottatt2976 saker og utbetalt 512 millioner kroner i erstatninger til pasienterog pårørende.

– I hver og en av disse sakene er detnoen som har en opplevelse av å være feilbehandlet og påført enbelastning for eksempel i form av nedsatt funksjon eller smerte, minnerGrammeltvedt om.

Samtidig mener han at den norske pasientskadeordningener en «ryddig og fin ordning» der det er NPE som utreder og betalerut erstatninger, og der det involverte helsepersonellet ikke eren part i saken, men kun en kilde til informasjon. Ordningen skillerseg fra de fleste andre erstatningsområder ved at det ikke krevesuaktsomhet for at det foreligger et erstatningsansvar. Terskelenfor å si at det er et ansvarsgrunnlag er således lav.

Offentligsektor dominerer

En rask kikk på CVen avslører at detmeste av jobberfaringen kommer fra offentlig sektor. Det er ikketilfeldig, skal vi tro Grammeltvedt.

– Det har vært et bevisst valg for megå jobbe i offentlig sektor for jeg har sett at det ligger et stortsamfunnsoppdrag i offentlig virksomheter, sier han.

I tillegg mener Grammeltvedt at offentligsektor blir drevet bedre og mer profesjonelt nå enn tilfelle varfor 20 år siden. Han peker også på at det er innenfor offentlig sektorat utviklingen av selve jussen ofte skjer.

– Da kan man i større grad ha mulighettil å påvirke hvordan lovgivningen innen et saksfelt kan bli, blantannet gjelder dette for pasientrettigheter, påpeker han, og leggerikke skjul på at det har vært givende å bidra til dette.

En annen fellesnevner i karrieren sålangt er ledererfaringen.

– Jeg fikk lederansvar relativt raskt,og oppdaget at jeg har en interesse for ledelse, kommenterer han.Grammeltvedt er spesielt fornøyd med å være leder for juridisk avdelingi NPE.

– NPE er en dynamisk organisasjon somdriver et kontinuerlig arbeid med lederutvikling. Jeg opplever atdet er et trykk på lederutvikling her, og vi er nå midt i et lederutviklingsprogram.Det var en veldig positiv overraskelse å se at det satses så myepå ledelse og organisasjonsutvikling, sier Grammeltvedt.

Han forklarer at som leder av juridiskavdeling har han blant annet ansvaret for utrednings og utviklingsoppgaverog å bistå i kompliserte saker. Totalt er det åtte medarbeiderei avdelingen.

Gorm Are Grammeltvedt legger samtidigikke skjul på at avdelingen har nok å gjøre og at oppgavene er varierte.

– En typisk arbeidsdag spenner ganskemye. Avdelingen driver en del interne kurs og annen støtte for saksbehandlerneher i NPE. Det er også ganske mye ekstern kontakt med andre myndigheterog ved at jeg for eksempel foreleser for helsepersonell, fortellerhan.

Likevel understreker han at kjerneoppgaventil avdelingen er å håndtere vanskelige juridiske problemstillingerknyttet til enkeltsakene.

Utfordrende

Samtidig erkjenner han at det også erutfordringer med jobben, kanskje spesielt når det gjelder å bidratil bedre pasientsikkerhet og kvalitet i helsevesenet.

– En utfordring er hvordan uønskede hendelserkan brukes til å lære av slik at de ikke skjer igjen, sier han.

Grammeltvedt ønsker å kunne delta merpå helsefaglige arenaer. Det er viktig at de erfaringer NPE gjørseg etter å ha behandlet saker, blir mer brukt av helsevesenet.

– I fjor betalte NPE ut en milliard ierstatning. Hvis helsetjenesten greide å senke antall feilbehandlingerselv med bare en liten andel, kan det føre til store besparelser ogmindre lidelse, minner han om.

Ifølge Grammetvedt har han inntrykk avat det er en økende bevissthet i helsetjenesten og blant helsepersonellom NPEs rolle.

– Vi opplever nå en god respons fra helsetjenesten,og de blir mer og mer bevisst på kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet,sier han og opplyser samtidig at det er flere møteplasser mellomdisse to arenaene.

– Selv ønsker jeg å møte helsepersonellog helsetjenesten, forteller han. Grammeltvedt er opptatt av athelsetjenesten skal få god informasjon om NPE.

– Vi har flere kontaktflater med andreaktører i helseforvaltningen og interesseorganisasjoner, som foreksempel pasientombudene, pasientforeninger og Legeforeningen, leggerhan til.

Ved siden av en full stilling som lederav juridisk avdeling i NPE er Gorm Are Grammeltvedt nestleder iDen sentrale abortklagenemnda. Her behandles søknader fra kvinnersom ønsker å foreta en abort etter 12. svangerskapsuke. Det er desakene som avslås i primærnemnden som kommer til behandling i densentrale abortklagenemnda.

– Gjennomgående handler sakene om fortviltekvinner som er i en veldig vanskelig situasjon, men det er et bredtspekter av saker, sier han.

Grammeltvedt legger ikke skjul på atdet er et vanskelig arbeid å sitte i nemnda, og at han måtte tenkeseg godt om da han ble spurt om å delta.

– Jeg trodde jo det kom til å bli vanskeligesaker og det er det, men samtidig føler jeg at jeg med min helserettsligebakgrunn er godt skikket til å sitte der, og det er jo noen sommå påta seg en slik oppgave, minner han om.

Nemndarbeidet tar mye tid og Grammeltvedtforteller at han har reservert møtetid to dager i uken slik at sakenesom kommer inn til nemnda kan behandles raskt. I snitt behandlesen sak i uken og totalt får den sentrale abortklagenemnda inn mellom30 – 50 saker i året til behandling. Selv mener han at det er dethelserettslige perspektivet som er fellesnevneren mellom hovedjobbeni NPE og arbeidet som nestleder i Den sentrale abortklagenemnda.

Fårmye inspirasjon

Den totale arbeidsbelastningen er stor,men Gorm Are Grammeltvedt sier han blir inspirert av å jobbe i etgodt arbeidsmiljø og å jobbe med juridiske utfordringer.

– Det å bidra til at andre blir bedreinspirerer meg spesielt, forteller han.

På fritiden blir driver han mye med treningog ellers holder han på å lære seg italiensk og synger i et kor.Ikke overraskende blir det derfor minst en ferietur til Italia iløpet av året, og Grammeltvedt forteller at han gjerne lager italienskmat hjemme.

Familien består av kone, to barn og villagrisenTrulte på 12 år.

– Grisen skaffet vi oss i et svakt øyeblikketter påtrykk fra datteren min. Det er som å ha en hund bare atden er litt mer sta. Dessuten slipper vi å gå tur med den, og kan bareslippe den ut i hagen, forteller Grammeltvedt. – Det er mye selskapi en gris for den er et flokkdyr, men nå har Trulte blitt så latat hun har blitt en ekte sofagris, humrer han.

På spørsmål om hvor han ser seg selvom ti år svarer Gorm Are Grammeltvedt slik:

– Jeg ser nok meg selv i en lederstillingi en offentlig virksomhet. Jeg tar jo gjerne på meg lederansvar.Motivasjonen min er at jeg liker å bidra til at offentlig virksomhetergir gode tjenester til befolkningen, sier Grammeltvedt.

Og arbeidsoppgavene hans hittil i karrierenviser at det er noe han allerede er godt i gang med.