Helsedirektoratet foreslår å opprette rettspsykiatriske institutter ved universitetene

Rettspsykiatrien i Norge har i flereår blitt utsatt for hard kritikk, blant annet for å bære preg av«privat entreprise», å lide av mangel på krav til fagkunnskap ogfor å være en praksis uten akademisk tilknytning. Historier om psykiateresom har gjort judisielle observasjoner av siktede personer på tilfeldigevalgte steder som benker i parker og for anledningen innleide hotellrom,har bidratt til å gi deler av rettspsykiatrien et ikke altfor seriøstrykte.

Den store endringen som nå skjer kommerikke minst i kjølvannet av den sterke kritikken etter motstridenerettspsykiatriske erklæringer i 22. juli-rettssaken.

En av dem som har kritisert rettspsykiatrienher til lands er psykiatriprofessor ved det medisinske fakultetved Universitetet i Oslo, Ulrik Fredrik Malt. I en kronikk i Aftenposteni 2014 fremhevet han blant annet at det rådet mangel på krav tilfagkunnskap innen rettspsykiatrien.

Juristkontakt omtalte i nr. 2 i 2015et prøveprosjekt som nå har brøytet vei for å få etablert et systemder dommere, påtalejurister og forsvarere gis bedre grunnlag forå vurdere forbryteres sinnstilstand og skyldevne. Kompetansesenteretfor sikkerhets- , fengsels- og rettspsykiatri pa Brøset, St. Olavigangsatte høsten 2014 en «Midlertidig Rettspsykiatrisk Enhet» (MRE),med nedslagsfelt i Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF.

Rask tilgang til sakkyndige med på forhåndkvalitetssikret kompetanse er ett av stikkordene for prosjektetssuksess. Mens det tidligere var tidkrevende og svært tilfeldig hvilkensakkyndig som var tilgjengelig, og det ofte var noen få som blebrukt gang etter gang, sørget MRE for at påtalemyndigheten haddekun ett sted å henvende seg når det skulle innhentes sakkyndigetil prejudisielle eller judisielle observasjoner. Ett telefonnummerå forholde seg til og en 24-timers vaktordning. Prøveprosjektethar vist at rekvisisjonsordningen fører til hurtig og effektiv tildelingav sakkyndige. For eksempel ble hasteoppdrag for prejudisielle observasjonerløst innen 30 minutter eller mindre.

Prøveprosjektet har nå endt opp i enrapport med flere konkrete forslag som vil reformere psykiatrienher i landet.

Nasjonalenhet

I rapporten foreslås det å etablereen nasjonal koordineringsenhet for rettspsykiatriske sakkyndighet,etter modell av Midlertidig rettspsykiatrisk enhet (MRE), som enlandsdekkende ordning. Enheten skal ha ansvar for prosedyren forrekvirering av sakkyndige til pa?talemyndigheten og lokaliseresi første omgang til Brøset, St. Olav HF, hvor prøveprosjektet harpågått.

I rapporten foreslås det blant annetat den nasjonale koordineringsenheten bør:

Strengerekrav

For å sikre sakkyndiges utdanning, kompetanseog klinisk praksis anbefaler Helsedirektoratet også at det innføresspesifiserte utdanningskrav for spesialister som skal gjøre sakkyndigeoppdrag i henhold til strafferettens utilregnelighetsregler.

Det skal blant annet være krav om norskautorisasjon som lege eller psykolog – godkjent spesialitet i psykiatri,barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykologi, barne- og ungdomspsykologi,nevropsykologi – godkjente kursserier og krav til innholdet i spesialistenshovedstilling. Pensjonister som ellers fyller kravene kan gjøretjeneste som sakkyndige i tre a?r etter pensjonering fra hovedstilling

Helsedirektoratet anbefaler også atdet sikres lokaler til bruk for sakkyndiges samtaler og testingav observanden. Både for a? fa? en mer enhetlig tilnærming til denpsykiatriske undersøkelsen, samt faglig forsvarlig sikkerhet, heterdet i forslaget, som peker på at videreføring eller utvidelse aven slik ordning reiser flere spørsmål av prinsipiell, juridisk ogpraktisk art.

«Disse bør utredes nærmere, i tilleggtil spørsmålet om flere lokasjoner og geografisk spredning», skriverdirektoratet som anbefaler at de sakkyndige vurderer behov for innleggelseetter strpl §167, judisiell døgnobservasjon av en antatt gjerningsperson.Økt bruk av strpl §167 av de kompliserte tilfellene vil sikre kvalitetenpå sakkyndighetserklæringene, samt ivareta observandens rettssikkerhet, skriverHelsedirektoratet.

Pilotprosjektet har også utarbeidetfire modeller for hvordan akademisk forankring kan utvikles i framtiden.Helsedirektoratet mener modellene må innga? i et eventuelt framtidigarbeid for hvordan en akademisk tilknytning kan styrkes. Modelleneer: