Har «sydd» sammen sentrale lover i Norge gjennom 30 år

Selvig ledet blant annet utredningensom førte fram til Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) somble innført fra 1. januar 2006, og senere utredningen av hvordanprivate tjenestepensjoner skulle tilpasses folketrygdreformen. Hankarakteriserer OTP som en suksess og er ikke i tvil om hva som ernødvendig i forhold til spørsmål om pensjon og velferd i fremtiden.

– Økt levealder gjør at folk må forberedeseg på å jobbe lenger. Jeg ser ingen vei utenom dersom pensjonsog velferdsnivået skal opprettholdes, sier professor emeritus ErlingSelvig når Juristkontakt møter ham i Oslo.

Foran oss har vi en jurist med en imponerendemerittliste og en pensjonist som formelig bobler av arbeidsgledeog samfunnsengasjement i sitt 87. år. Selvig gikk av som professorved Universitetet i Oslo i 2001, men fortsatte for fullt som Banklovkommisjonensleder og dokumenterer dermed ved eksempelets makt at det er en sammenheng mellomliv og lære. Selv har han følgende kommentar til at han har opprettholdtet høyt aktivitetsnivå også etter at han ble pensjonist.

– En av de tingene som har ligget tilgrunn for mitt arbeid med pensjonsordningene er jo arbeidslinjen,sier han humoristisk.

Selvig tok juridisk embetseksamen vedUiO i 1957 og ble deretter vitenskapelig assistent for sjørett.Instituttet, som siden er blitt nordisk, har siden vært base forhans faglige virke. Han var universitetsstipendiat fra 1959, dosentfra 1964 og professor i rettsvitenskap ved UiO fra 1968. I perioden1973 til 1988 var han bestyrer ved instituttet og dekanus ved Detjuridiske fakultet fra 1989 til 1994.

I Norsk biografisk leksikon finner vifølgende beskrivelse av Selvig: «Hans fremtredende posisjon somfagmann skyldes fremfor alt hans evne til å forene solid juridiskinnsikt og skjønn med næringspolitisk og samfunnsmessig problemforståelse,avveining og gjennomføring».

Dette var kvalifikasjoner som ble sattså tydelig pris på at han var ønsket som, og ble, styreformann iKredittilsynet (nå Finanstilsynet) fra opprettelsen i 1986 og helttil 2002, den første tiden også som arbeidende styreformann.

Bankkrisen

Selv beskriver Selvig tiden i Kredittilsynetsom svært krevende. Han fikk bankkrisen rett i fanget.

– Bankkrisen var insolvens som inntrådtesuksessivt i norske banker. I Kredittilsynet var vi i gang med organiseringav en ny enhet, noe som i seg selv var et stort arbeid. Med håndteringenav bankkrisen ble dette en veldig vanskelig tid, og særlig arbeidskrevendei det første tiåret. Jeg hadde i realiteten to jobber, som styreformanni tilsynet og som fullt arbeidende professor ved universitetet vedsiden av, sier Selvig.

Som også kastet seg ut i det som skulleprege livet hans helt til nå. Lovarbeidet i Banklovkommisjonen.

Da Banklovkommisjonen ble opprettet i1990 med ca. 20 medlemmer som representerte for berørte organisasjonerog myndigheter, var hovedmandatet å foreta en fullstendig modernisering,samordning og revisjon av finanslovgivningen. Året etter ble kommisjonenogså bedt om å inkludere regelverk på forsikringsområdet i reformarbeidet.Samme år ble Erling Selvig kommisjonens leder. En fullstendig modernisering,samordning og revisjon av finanslovningen viste seg imidlertid åikke være gjort i en fei.

– Et problem med store lovarbeider erat verken departement eller Storting har arbeidskapasitet til åta lovprosjektene samlet. Vi måtte endre lovene stykkevis og overtid og flere av de store lovutkastene vi har laget er derfor etresultat av at vi har tatt for oss biter underveis. Så har de blittkonsolidert innenfor en lovramme etterpå, sier Selvig.

Ett eksempel er arbeidet på forsikrings-og pensjonsområdet. Lov om obligatorisk tjenestepensjon er en lovSelvig nevner når vi spør ham hva han er mest fornøyd med å ha fåtttil i løpet av alle disse årene.

– Jeg er glad vi fikk laget et oppleggfor en lov om obligatorisk tjenestepensjon, som kom i 2005. Dettevar jo noe som omfattet mer enn 100.000 bedrifter og berørte noei retning av 750.000 arbeidstakere som til da bare hadde opptjeningav pensjon gjennom folketrygden. Vi visste at vi ikke kunne gjørefor store endringer i folketrygden uten å ha et mulig privat bedriftsorganisertalternativ ved siden av. Tjenestepensjonsordningene som fantes førOTP dekket ikke mer enn en tredjedel av arbeidsstokken. OTP blederfor begynnelsen på pensjonsreformen, sier Selvig.

–Gode ordninger

Etter at bedriftene hadde fått på plassobligatorisk tjenestepensjon begynte Banklovkommisjonen å utredehvordan private tjenestepensjoner skulle tilpasses den nye folketrygden,og i januar 2013 kunne Erling Selvig levere utredningen med utkasttil regler om overgangen fra ytelsesordninger til innskuddsbaserteordninger og til kombinasjon av arbeid og pensjon.

– Ett av poengene ble å lage denne kollektivespareordningen som innskuddspensjon er og tilpasse regelverket tildet. Sett fra arbeidstakernes ståsted var det mange som opplevdeat ordningene ikke var så gunstige som de opprinnelige ytelsesbaserteordningene. Det førte til en del diskusjoner, men alle var enigeom at vi burde sørge for at alle bedrifter hadde en pensjonsordningfor arbeidstakerne. Den gikk forbausende lett igjennom, sier Selvig.

Han mener loven har blitt en suksess.

– Etter at alle bedrifter som ikke haddepensjonsordning fikk det, så har det jo gradvis økt både i innskuddog dermed ytelser slik at mange av de ordningene er blitt gode idag – særlig for de som var yngre da de begynte i bedriften. Detvar også viktig å tilpasse lovgivningen til det presset forsikringsselskapenevar utsatt for som følge av de endringene som skjedde i bedriftenesvurderinger av pensjonskostnadene og derved hvordan de skulle utformesine pensjonsordninger, sier Selvig som forteller at komiteens arbeidi en periode måtte ha hovedfokus på modernisering av forsikrings-og pensjonslovgivningen.

– Samtidig jobbet vi med hovedoppdrageti tillegg til en mengde delutredninger. Det ble en stor grad avtilpasninger, noe som passet ganske godt for meg. Jeg hadde ledetarbeidet med de to store pensjonslovene som vi fikk i år 2000, noesom gjorde det relativt lett for meg å fortsette derfra, sier Selvig.

– Føler du at du har utført en jobb somhar grepet inn sentralt i folks liv, gjennom lovendringer, pensjonog forsikringer?

– Ja, men det blir jo på en måte dobbeltsidigkan du si. Dels var det selvfølgelig den næringsrettslige delen,fordi de ulike delene av finansnæringen konkurrerte jo med hverandre.Det var den ene innfallsvinkelen å sørge for at det var betryggende,med kapitalkrav og slikt. Den andre siden var mer spørsmål som gjaldtbedriftene og folk flest. Det var jo klart at pensjoner var et veldigviktig tema. Men det var også en del andre ting som kom inn i arbeidet.Vi lagde for eksempel utkast til regler om inkasso da det var etaktuelt problem etter finanskrisen og hvor hensynet til personerkom inn i stor utstrekning. Dette var også noe som harmonerte meddet jeg har drevet med på universitetet hvor forbrukerlovgivningog kontraktlovgivning har vært sentrale temaer.

Interessemotsetninger

– Har du fått noen negative reaksjoneri forhold til dette med pensjonsarbeidet og endring av pensjonsordningene?

– Banklovkommisjons arbeid var nok pregetav mange interessemotsetninger, og man blir ikke populær av slikt,men jeg har egentlig ikke opplevd ubehagelige episoder. De flestepensjonsordninger er jo i dag skattegunstige i den forstand at degir fradrag av forskjellig slag i skattelovgivningen men vi kunneikke nødvendigvis oppfylle alle folks ønsker. Det ble en del diskusjonerom dette, og det har ikke manglet på meningsforskjell mellom grupperi løpet av dette arbeidet. En av hovedoppgavene har vært å forsøkeå finne løsninger som har vært akseptable for alle.

– En vanskelig balansegang?

– Ja det ble jo det i og for seg. Hvorhovedsynspunktet ikke var hva man selv mente, men hva som var muligå få til. Årsaken til at det var nødvendig med endringer i pensjonsordningenevar for så vidt åpenbar. De tidligere pensjonsordningene som privatebedrifter hadde var like statens pensjonssystem – og kostnadenevar derfor også store. De ga svært gode ytelser, men alle innsåvel etter hvert at de – i hvert fall innen privat sektor – var vanskeligeå videreføre. Fordi bedriftene sto jo der fritt til å endre pensjonsordningensin hvis de ville det. Mange ville nettopp det og har gjort det.Av den yrkesaktive befolkningen er det vel klart at hovedtyngdenav arbeidstakere i dag har innskuddsbaserte ordninger. Så det varen viktig reform.

– Innskuddsbasert – hvem tjener på detog hvem taper på det?

– Det viktige som gjelder for privatsektor er at kostnadsnivået ikke kan være så stort at det ødeleggerøkonomien i bedriftene, for da forsvinner jo bedriftene. Poengetmed den lovgivningen vi fikk til slutt var å få utarbeidet et regelverk somåpnet for tilpasninger til de enkelte bedriftene og deres økonomi.Også måtte det være slik at man kunne gi bedre eller mindre godeordninger avhengig av den økonomiske styrken i den enkelte bedrift,sier Selvig som peker på at man eksempelvis ikke kan forvente atet lite bilverksted nødvendigvis kan gi ansatte en like god ordningsom en stor bedrift.

– Lovgivningen har virket som en katalysatorfor de strukturendringer i pensjoner som bedriftene så seg nødttil å gjennomføre. Og uten at belastningen bare rammet arbeidstakerne.Dette har vært forhandlingstema innad i bedriftene og resultatetav forhandlingene avhenger dels av økonomi og dels av forhandlingsstyrke.Dette er problemstillinger man kjenner fra arbeidslivet for øvrig.Og innskuddspensjon gjør at du får mye nærmere sammenheng mellom lønnog pensjon. I en del bedrifter var det slik at arbeidstakerne heller villeha lønn og utsatte pensjonsinnbetalinger, mens andre la større vektpå pensjons siden og dermed var mer moderat på lønnssiden. Det erde samlede kostnader som er interessante for bedriftene, sier Selvig.

Banklovkommisjonen

Så var det Banklovkommisjonens hovedmandatda – å foreta en fullstendig modernisering, samordning og revisjonav finanslovgivningen.

– Det opprinnelige mandatet var å modernisereog samordnet finanslovgivningen, men dette var en oppgave som endretseg mye underveis. Det kom stadig ny og omfattende EU-lovgivningpå finansområdet som ble del av EØS-avtalen, og det ble der stiltkrav som det måtte tas hensyn til i arbeidet med den nye norskelovgivningen.

Utkastet til ny samlet lovgivning påfinansområdet ble fremlagt i 2011, det ble gjennomført i 2015 veden omfattende lov om finansforetak og finanskonsern og medførteat det meste av gammelt lovverk kunne oppheves.

– Det var imidlertid også behov for åutarbeide forslag til nye regler om innskuddsgarantiordninger oghåndtering av insolvente banker. Disse forslagene har vi lagt frami år, og har nylig sluttført arbeidet med et tilsvarende forslagfor forsikrings- og pensjonsforetak, sier Selvig.

– Du kan ikke bare jussen på fingrene,men har også kompetanse innen finans. Hvordan ser du for deg ettervekstenfor – skal vi si finansjurister. Vil juristene som kommer ha detspennet i kunnskap som er nødvendig?

– Etter mitt syn legger deler av denjuridiske utdannelsen ikke legger opp til breddekunnskap, men meren samling av sektorkunnskaper. Dermed må utdannelsen de trenger,for å virke effektivt enten man er jurist i statsadministrasjoneneller advokatvirksomhet eller for den saks skyld dommer, utviklesmer gjennom praktisk erfaring. Det juridiske studiet var tidligereet bredere studie og mindre spesialisert på enkelte områder. Endingeni den juridiske utdannelsen er tilpasset etterspørselen selvfølgeligfordi man nå ofte etterspør kompetanse på spesielle områder. Mendet er ingen av delene av jussen som du kan håndtere i isolasjon.På en eller annen måte vil da alle som jobber med jus i praksisfå en utvidelse av sin horisont, og uavhengig av på hvilket livsområdeyrkeserfaringen skriver seg fra, vil praksis gi viktige tilleggtil den kompetanse en universitetsutdannelse gir og kan gi innenforen tilmålt studietid, sier Selvig.

Han legger til at egne erfaringer fraarbeidet i Kredittilsynet og lovarbeidet på finansområdet kommetgodt med også i universitetsarbeidet på andre rettsområder.

– Juristutdannelsen på fakultetet harsine begrensninger. Noe av det første nyutdannede unge juristergjør, er ofte å ta et prosesskurs, i Juristforbundets regi. Deter jo nettopp fordi undervisningen i prosessfaget i seg selv ikkeer nok under studiene og du må ha mer praktisk orientert tillegg.At jusstudiet ikke er så bredt lagt opp gjør betydningen av Juristforbundetsetterutdanningsvirksomhet større, sier Selvig.

Han peker også på det at en del studenterser ut over landegrensene for å skaffe seg kunnskap og kontakter.

– Vi ser jo også at en god del av studentenenå drar til utlandet for å få bredere kunnskap og kompetanse – entensom en del av studiet hos oss ved UiO – eller etter eksamen, somen etterutdannelse. De ser nytten av det fordi så mye av juridiskarbeid nå er blitt internasjonalisert, sier Selvig som har gjennomhele sin tid i Banklovkommisjonen erfarte hvor internasjonalisertlovarbeidet har blitt. EUs lover og regler er hele tiden noe norskelovendringer må tilpasses til og harmoneres med.

Kunnskapeldes fort

Etter at Banklovkommisjonen fullførtesitt mandat og tilleggsoppdragene nå blir ferdig, skal kommisjonenetter planen legge inn årene. Det kan innebære roligere dager ogsåfor Selvig som har vært kommisjonens leder gjennom alle disse årene.

– Du er i ditt 87-ende år? Hvor lengehar du tenkt å holde på med finansjuss da?

– Så lenge jeg trives med det jeg gjør,og så lenge jeg føler det viktig å følge med på samfunnsutviklingen.Jeg har hittil ikke følt noe behov for å trappe vesentlig ned ogdriver jo også litt innenfor rammene av universitetet, holder noenforedrag og skriver litt nå og da. Jeg har likevel alltid lagt tilgrunn at jeg har jobbet med finansjussen etter oppdrag fra Finansdepartementetog har derfor overhodet ikke drevet med finansjus på universitetet.Der har jeg drevet med sjørett og petroleumsrett – og først og fremstmed kontraktsrett og en del forbrukerrettet jus med mer generellinteresse. Så har jo lovarbeidet i Banklovkommisjonen pågått helttil nå. Det har vært en stor kommisjon som det er vanskelig å ledeuten å ha oversikt over et ganske stort område.

– Jeg er interessert i samfunnsforholdog juss, og liker utfordringene i dette. Nå medfører det at jegmå lese en ganske stor mengde aviser hver dag, også for å få oversiktover hva som opptar aviser og hva som opptar folk som diskutereri aviser og slikt. Du får mye interessant stoff der. Det har alltidvært en del av hverdagen. Særlig på det økonomiske området skjerdet jo mye fra tid til annen – det er nødvendig da å ha oppdatertinformasjon, sier Selvig som også understreker betydningen av åfølge med på jussen og rettsutviklingen.

– Det er veldig lite kunnskap som foreldesså fort som juridisk kunnskap, også juridiske bøker som stadig måkomme i nye utgaver eller utgis av nye forfattere. Så du er nødttil å holde deg orientert om utviklingen på områdene du er interesserti, sier Selvig.

Reinsdyrsjeger

Professoren og lovskredderen Selvighar imidlertid mer enn Banklovkommisjonen og juridisk arbeide åse tilbake på. I det som har vært igjen av fritid har han bl.a.vært sammen med jaktlaget på Hardangervidda.

– Siden 1960-tallet har det vært entradisjon å dra på reinsdyrsjakt på Hardangervidda hver høst. Vijakter i et område ved Møsvatn, i et veldig kupert terreng. Detkan være utfordrende, for det du har fått av rein, skal du bærehjem. Nå er det et par år siden sist, og det kan kanskje hende atjeg legger reinsjakta på hylla nå. Men det har vært mange fine opplevelser,sier Selvig som også dyrker golf som fritidsinteresse.

Han er ikke bekymret dersom en hverdagmot formodning ikke skulle fylle alle timene med faglig innhold.

– Da har jeg for eksempel noen epletrejeg kan klatre opp i og trimme for neste sesong, og jeg har en hyttei Nordmarka. Det er alltid noe som skal gjøres – min ektefelle jobberfortsatt full tid.