D-dag for dyrenes rettsvern Høyesterett klargjør straffenivå etter drukning av hund

Mannen som drepte hunden Lucas tilstohandlingen. I retten sa han blant annet at han trodde drukning villevære en skånsom måte å ta livet av hunden på. Påtalemyndighetennedla påstand om ett års ubetinget fengsel for den nå snart 40 årgamle mannen da saken gikk i Moss tingrett. Tingretten dømte hamtil fengsel i seks måneder. Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett.Lagmannsretten satte ned straffen til 90 dagers ubetinget fengsel.

Handlingen som 40-åringen holdes ansvarligfor er beskrevet slik i tiltalen:

«Natt til torsdag 17. juli 2014 på Krapfossbruai Vålerveien i Moss kommune, avlivet han blandingshunden Lukas,ved at han bandt båndet til hunden fast i et betongrør han fantpå stedet, for deretter å kaste hunden bundet fast i røret fra ca.6,5 meter og ned i Vansjø, slik at hunden ble dratt ned under vannflatenav betongrørets vekt og døde av drukning. Han avlivet og håndtertederved hunden i forbindelse med avlivingen på en måte som medførteunødvendig dødsangst samt store og smertefulle påkjenninger forhunden både forut for og ved dødstidspunktet».

I likhet med i tingretten nedla påtalemyndighetenpåstand om ett års fengsel under ankebehandlingen i lagmannsretten.Det er også påtalemyndigheten som anket lagmannsrettsdommen på 90dager, til Høyesterett.

Det er det lokale politidistrikt somhar etterforsket og aktorert saken i de to tidligere rettsinstansene.Nå skal leder for ØKOKRIMs miljøkrimavdelingens, førstestatsadvokatHans Tore Høviskeland aktorere saken foran landets øverste dommere. Høviskelandønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, men sier til Juristkontaktat det er behov for en klarlegging av straffenivået i slike saker.

– Vi fikk en ny dyrevelferdslov somtrådte i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Etter ikrafttredelsener det avsagt få dommer. Det er stort sett kun tingrettsdommer medfølgelig liten eller ingen veiledning til straffeutmåling gjennompraksis fra domstolene etter den nye loven. Sånn som vi ser det,bidrar lagmannsrettens dom i Lucas-saken i begrenset grad til enavklaring av straffenivået i denne type saker. Rettspraksis synesfortsatt sprikende. Og det vil være av stor betydning for seneresaker av denne type å få en avklaring av straffenivået fra Høyesterett,sier Høviskeland til Juristkontakt.

Økokrims miljøkrimavdeling fikk i marsi fjor i oppdrag fra Politidirektoratet å også ha et nasjonalt ansvarfor bekjempelsen av dyrekriminalitet. Politiet skal håndtere dissesakene og det er i tillegg også etablert et pilotprosjekt i Sør-Trøndelaghvor siktemålet er styrke samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet.

–Straffenivået må skjerpes

En av de mest sentrale dyrevernernei Norge, jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen, mener straffenivåetmå høynes kraftig for dyremishandling og drap på dyr.

– At Lucas-saken er viktig er det ingentvil om. For det første er det veldig sjeldent at dyremishandlingssakergår helt til Høyesterett og spesielt når det gjelder bare ett dyr.Og nå er påtalemyndigheten helt åpenbart av den oppfatning at straffenivået børopp. Det er jo derfor de kjører denne saken. Og sånn sett er detteen prinsippsak, sier Live Kleveland til Juristkontakt.

Hun mener det vil virke merkelig dersomet hundedrap som det hunden Lucas ble utsatt for skal ende med 90dagers fengsel. Strafferammen for grove brudd på den aktuelle paragrafeni dyrevelferdsloven er tre års fengsel.

– Som dyreverner har jeg jobbet medde groveste dyremishandlingssakene vi har sett her i landet. Jegvil utfordre Høyesterett til å skissere hva de mener skal straffes medtre års fengsel. Hvis man ser for seg det groveste av de grove såmå det være mishandling av mange dyr over lengre tid – handlingersom har påført sterk lidelse – gjerne med døden til følge – og somda er gjort med hensikt og på særlig smertefull måte. Man kan tenkeseg en skala med de aller verste lovbruddene og på en skala nedtil det lovlige. På en slik skala vil jo Lucas score veldig høytpå mange av disse momentene, mener Kleveland, som har gått grundiggjennom de to dommene i Moss tingrett og Borgarting lagmannsrett.

– Lucas-saken har en klar allmennpreventivbetydning, og det er jo det som gjør den saken som interessant forDyrevernalliansen – for i vår hverdag møter vi daglig saker hvordyr er blitt tatt livet av på uakseptable måter. I landbruk, i forbindelsemed dyreforsøk og i forbindelse med familievold. Beklageligvis kunnevi ikke prioritert én hund med mindre saken hadde fått en prinsipiell betydning.Og det har den fått. Fordi den ble oppklart såpass fort og da harblitt prioritert av påtalemyndigheten. Og det er vi veldig gladfor at den har blitt – fordi det trengs å få dyremishandlingssakeropp for Høyesterett nå – slik at vi får en avklaring av rettspraksis,sier Kleveland.

Hun mener dommen i Borgarting er ettav flere eksempler på at straffenivået i dag ikke er i pakt medhva Stortinget skisserer og legger opp til.

– Slik sett mener jeg dommen i Mosstingrett, på seks måneders fengsel, var et skritt i riktig retning.Selv om jeg ikke synes det er en veldig god dom – da det er flereviktige diskusjoner som mangler i premissene. Blant annet er detikke noen grundig diskusjon av forarbeidenes omtale av begrepet«grov» – hva som skal anses som et grovt brudd.

Hun mener det heller ikke i dommen bleproblematisert at tiltalte ikke tenkte på andre alternativer enndrukning.

– Han hadde ikke tenkt på å omplasserehunden for eksempel ved en frivillig organisasjon, eller gi dentilbake der han hadde fått den fra. Han hadde flere muligheter og detble ikke problematisert. Da dommen kom så tenkte jeg at her vardet forbedringspotensial, og så egentlig positivt på at saken bleanket, sier Kleveland.

Lagmannsretten

Så kom dommen i lagmannsretten.

– Som dom mener jeg den er veldig myebedre. Den har mye grundigere drøftelser – den gjennomgår forarbeideneog de forskjellige momenter som trekker i retning av en streng straffmye grundigere. Den peker på de to momentene som trekker i retning aven mildere straff: Handlingen pågikk ikke over tid. Det tok noenminutter – ikke mange måneder – som for eksempel en vanskjøtsels-sakkan gjøre. Og det har ikke gjentatt seg og var «bare» én hund, sierKleveland, som mener retten har lagt avgjørende vekt på momentersom trakk i retning av en mild straff.

– Der mener jeg lagmannsretten gjøren feil, fordi de andre momentene er såpass tungtveiende. Førstog fremst det faktum at hunden har lidd forferdelig – det er verdt åmerke seg at det er mishandlingen som er straffbar, ikke det faktumat han avliver hunden. Tiltalte har gjort det med hensikt – skyldspørsmåleter ikke diskutert – han har tilstått at handlingen var tiltenktog noe han planla å gjøre, og gjennomførte. Og det faktum at deter gjort på en slik særlig smertevoldende måte – det har ikke lagmannsrettendrøftet, sier Kleveland og peker på at begrepet «særlig smertevoldende måte»er spesielt fremhevet i forarbeidene.

Hun mener lagmannsrettens dom også burdeinneholdt en drøftelse om straffen sett opp mot strafferammen påtre års fengsel.

– Det er et reelt hensyn som domstolenbør ha et bevisst forhold til. Og det mener jeg også påtalemyndighetenskulle ha nevnt. Men selvsagt burde retten også tatt stilling tildette på selvstendig grunnlag.

Rettsoppfatning

Live Kleveland peker på at domstoleneikke kan se bort fra utviklingen i folks og samfunnets syn på tilfellerav vold og mishandling av dyr.

– Lagmannsretten verken drøfter ellertar hensyn til utviklingen av rettsoppfatningen i samfunnet. Detnevnes i dommen at forarbeidende tydelig sier at loven og rettspraksisog fortolkningen av loven skal utvikle seg i tråd med rettsoppfatningen isamfunnet. Det er et sentralt punkt i forarbeidende. Men det blirikke reflektert i lagmannsrettens dom fordi lagmannsretten ser uttil å legge avgjørende vekt på den rettspraksis vi har i stedetfor å se på om det kan være nødvendig å gå videre i utviklingenav rettspraksis. Og det er nettopp det punktet jeg håper Høyesterettvil vurdere spesielt, sier Kleveland som vurderer å gå tilbake tilpolitikerne dersom domstolene ikke sikrer et straffenivå som eri pakt med rettsoppfatningen i saker hvor dyr mishandles og drepespå brutalt vis.

– Dersom Høyesterett nå ikke responderer,slik som vi i Dyrevernalliansen og påtalemyndigheten mener er riktig,så vil Dyrevernalliansen vurdere å ta saken tilbake til Stortinget.Da vil vi forklare Stortinget hva som har skjedd i rettspraksisog be om en endring av straffebestemmelsene – for da fungerer ikke bestemmelseneetter hensikten, slik vi ser det. Da må man vurdere et system medgradering – det kan være å vurdere å innføre en minimumsstraff selvom det skjærer meg i hjertet som jurist å si det, da jeg prinsipielter motstander av minimumsstraff. Men hvis det ikke er noen annenmulighet, så mener jeg vi må vurdere det. For å få til en straffeskjerpelsevil det også da bli nødvendig med mye klarere kriterier i forarbeidenefor når de ulike straffenivåene skal tas i bruk. Da må vi se påhvordan man har jobbet for eksempel med sedelighetssaker, familievoldog andre områder hvor det er snakk om grov kriminalitet, vold motsvake parter og se hva som har lykkes, sier Kleveland som er spentpå utfallet av Høyesteretts behandling.

– Jeg håper og tror at domstolen haroppfattet signalene fra folket og Stortinget om at slike saker måtas mer på alvor. Og jeg vil jo si, at dersom Dyrevernalliansenfinner å måtte gå til Stortinget for å få til endringer – da vildet være en fallitterklæring av rettsvesenet fordi det vil viseat rettsvesenet ikke klarer å følge opp Stortingets signaler, noesom jeg vil anse som et alvorlig demokratisk problem, mener Kleveland.