Håper på nye svar i Therese-saken etter gjennomgang av Cold Case-gruppa

Therese Johannessen var ni år da hun sporløst forsvant fra Fjell i Drammen den 3. juli 1988. Feydt, som er familiens advokat, mener det er størst sannsynlighet for at hun ble bortført til Pakistan. Hun vil i dag være 38 år gammel dersom hun er i live.

Politiadvokat Tone Aase, som jobber som politiadvokat i Cold Case-gruppa hos Kripos, sier til Juristkontakt at det har vært andre alvorlige saker i Europa hvor personer er blitt funnet etter lang tid, og mener intet kan utelukkes.

I en reportasje i Juristkontakt i 2015 oppfordret advokat Feydt myndighetene til aldri å gi opp å finne svaret når personer, og særlig barn, sporløst forsvinner.

– Må aldri gi opp å lete, sa Feydt på Juristkontakts førsteside. Advokaten som har vært bistandsadvokat for Thereses mor, og utrettelig jobbet med å finne spor i saken, utdypet i reportasjen betydningen av å aldri gi opp, på samme måte som politiet i England ikke har gitt opp etterforskningen av forsvinningen av Madeleine McCann (4) som ble sporløst borte fra Algarvekysten i 2007.

– Jeg ser på det som et kvalitetstegn for våre samfunn at man engasjerer seg så voldsomt når barn forsvinner, sa Feydt som la til at han mener signaleffekten av reaksjonen etter at et barn er borte ikke skal undervurderes. Ikke minst overfor personer som kan være potensielle barnebortførere.

Pakistan-spor

Sammen med et team med kriminologer, som engasjerer seg på frivillig basis, har Feydt gått gjennom politiets etterforskningsmateriale i saken. Han mener det står igjen å undersøke om hvorvidt Therese kan ha blitt bortført til Pakistan. I en bok skrevet av Inger-Lise Johannessen forteller hun om et daværende forhold hun hadde til en pakistansk mann. Etter at dette forholdet ble slutt, traff hun mannen som skal være Thereses biologiske far, en spansk sjømann. Etter kort tid ble hun gravid. I boken spekulerer Johannessen på om familien til den pakistanske ekskjæresten trodde at Therese var hans datter, noe det skal ha gått rykter om på Fjell i tiden før niåringen forsvant.

Feydt mener dette sporet aldri ble etterforsket helt ut.

– Politiet sendte to representanter til Pakistan ved en anledning. De skal imidlertid ha opptrådt på en måte som gjorde at det aktuelle lokalsamfunnet i Pakistan lukket seg. De fikk i realiteten ikke vite noe og returnerte til Norge uten resultat. Dette skjedde før Thomas Quick kom med sin tilståelse, som senere viste seg å være falsk, sier Feydt som er glad for at Cold Case-gruppa skal se på saken.

– Jeg har også forstått at de vil behandle den som en forsvinningssak, noe som innebærer at det ikke eksisterer noen foreldelsesfrist. Dette er svært positivt, sier Feydt.

Allerede samme dag da det ble kjent at Cold Case tar Theresesaken inn til behandling, begynte telefonene å ringe hos advokaten.

– Jeg har allerede fått inn tips i saken, som følge av den nye utviklingen, så det er helt tydelig fortsatt et stort engasjement ute blant folk, sier Feydt.

Andre har blitt funnet

Juristkontakt rettet noen konkrete spørsmål til politiadvokat Aase i anledning den nye utviklingen:

– Hva er grunnen til at Cold Case-gruppa nå skal gå igjennom Therese-saken, som er en 29 år gammel sak?

– Grunnen til at Theresesaken skal gjennomgås av Cold case-gruppa er at Sør-Øst politidistrikt har anmodet oss om det, og det dreier seg om en alvorlig uoppklart sak. En jente på 9 år ble borte i 1988, og vi vet ikke hva som har skjedd med henne.

– Som mulig drapssak rakk jo Theresesaken å bli foreldet før lovverket ble endret slik at foreldelsesfristen på 25 år ble fjernet. Vil saken nå bli behandlet som en forsvinnings/saknet-sak?

– Vi må holde flere muligheter åpne. Det er riktig at dersom Therese ble drept før 1. juli 1989, så er en eventuell drapssak foreldet. (Etter en lovendring i 2014 vil ingen drap begått etter 1. juli 1989 foreldes.) Dersom det er grunn til å tro at hun fortsatt er i live, så bør politiet gjøre det man kan for å finne henne. Vi har jo sett noen svært alvorlige saker i Europa hvor barn og voksne har vært frihetsberøvet i årevis. Et tredje alternativ er at Therese har vært frihetsberøvet først og blitt drept etter en stund. Hvis drapet i så fall skjedde etter 1. juli 1989, vil drapssaken aldri foreldes etter norsk rett i dag. Poenget er at vi vet ikke hva som har skjedd med henne, og derfor har vi sagt ja til å gjennomgå saken og gi vår vurdering av om det er potensial for å oppklare saken i dag.

– Hvis den behandles som en forsvinningssak, vil det innebære at man på enkelte områder har et svekket hjemmelsgrunnlag i forhold til bruk av tvangsmidler, som å foreta undersøkelser i utlandet?

– Uansett om man hadde visst at det dreide seg om en drapssak eller om man legger til grunn at en niåring har vært holdt i fangenskap i mange år, er det snakk om en svært alvorlig sak. Jeg tror vi skal ha tilgang til de verktøyene vi trenger, rettslig sett. Utfordringen blir snarere bevis som har gått tapt i løpet av alle disse årene, både hva gjelder mulige tekniske bevis, elektroniske spor og vitneforklaringer.

– Kan det gi en signaleffekt i form av at man viser at myndighetene ikke gir opp, selv så lang tid etter at en person – i dette tilfellet – et barn – forsvinner?

– Det er svært viktig for fornærmede, pårørende, etterlatte og samfunnet at vi ikke gir opp å etterforske de mest alvorlige sakene, dersom det fortsatt finnes relevante etterforskingsskritt å utføre som kan løse saken. For noen gjerningspersoner, kan nok vissheten om at saken ikke er lagt bort medføre at man kan avsløre seg bevisst eller ubevisst, men jeg tror signaleffekten likevel er begrenset for lovbrytere som står bak så alvorlige lovbrudd.