Dobler strafferammen for «stalking» Grov personforfølgelse kan gi fire års fengsel

I dag inneholder ikke straffeloven noenregel som spesifikt rammer personforfølgelse. I stedet kan handlingenesom forfølgere begår ofte rammes av lovparagrafer om identitetskrenkelse,krenkelse av retten til privat kommunikasjon, trusler, bestemmelseom uberettiget adgang eller opphold, eller om vold i nære relasjoner.Regelen som i størst grad treffer personforfølgelse er straffeloven§ 266 hvor det heter: «Den som ved skremmende eller plagsom opptredeneller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes medbot eller fengsel inntil 2 år.»

I sin proposisjon som ble lagt framfor Stortinget 18. desember og som nå er til behandling i Justiskomiteenforeslår regjeringen endringer i straffeloven som styrker beskyttelsenfor personforfølgelse og andre overgrep.

– De som utsettes for personforfølgelse,får ofte svært begrenset bevegelsesfrihet. Forfølgelse kan væresvært ødeleggende for livskvaliteten. Nå blir det mulig å straffe slikoppførsel strengt, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) til NTBetter at forslaget var overlevert Stortinget.

Han poengterer at det ofte er kvinnersom utsettes for personforfølgelse. Ofte må offeret bytte jobb ellerflytte, noen ganger til og med skifte navn.

Mye tyder på at det ligger an til etbredt flertall på Stortinget for stalkingparagrafen, all den tiddet var et bredt flertall på Stortinget som ba regjeringen om åfremme en slik lovendring.

Anundsen sier lovskjerpingen vil gjøredet enklere å straffeforfølge stalkere.

– Problemet har vært manglende lovhjemmel.Tiltakene har til nå vært å idømme besøksforbud og eventuelt omvendtvoldsalarm. Faren for fengselsstraff bør også ha en sterk preventivvirkning, mener justisministeren.

Leveri fortvilelse

Juristkontakt har gjennom flere reportasjersatt søkelyset på personforfølgelse. Den typiske stalker er en mannsom begynner å forfølge sin tidligere kjæreste eller ektefelle etterat kvinnen bryter ut av forholdet. Kvinner og barn lever på skjultadresse i årevis for å slippe unna forfølgeren, mange i redsel forsitt liv, etter å ha blitt truet og trakassert i lang tid.

– Det er som å leve i fengsel, menshan som forfølger meg får gå fritt ute i samfunnet, sa en forfulgtkvinne til Juristkontakt.

Hun levde på såkalt kode 6, som er innebærerat hun skal få beskyttelse av samfunnet fordi hun er reelt truet.Flere ofre og deres advokater som Juristkontakt har snakket medhar ytret fortvilelse over at utøverne ikke blir stilt til ansvar,og dermed får muligheten til å fortsette å ødelegge ofrenes liv.I mer enn ti år har temaet vært oppe til samfunnsdebatt gang pågang, uten at de forfulgte har følt noen vesentlig bedring. Politietsfikk etter hvert adgang til å bruke såkalt omvendt voldsalarm på dømteforfølgere, men også denne muligheten lå uanvendt i årevis.

Omvendt voldsalarm innebærer at voldsmenneller forfølgere med kontaktforbud kan bli dømt til å bære et gps-instrumentrundt foten, og vedkommende får ikke lov til å bevege seg i et ellerflere definerte geografisk områder, for eksempel rundt offeretsbolig. Dersom personen gjør dette, går en alarm hos politiet, somkan rykke ut og pågripe vedkommende. Sør-Trøndelag politidistriktvar det første distriktet til å ta i bruk voldsalarmen, men kritikernemener virkemiddelet fortsatt tas i bruk i altfor liten grad.

Forfølgelse eller stalking og samfunnetsbeskyttelse, eller mangel på beskyttelse, av ofrene kom for en dagmed brask og bram etter at Høyesterett i en konkret sak kom tilat den norske stat hadde sviktet sine forpliktelser til å beskytteen kvinne som hadde vært forfulgt i en årrekke. Forfølgeren haddeogså utsatt henne for grov vold.

Manglende tiltak mot personforfølgelsekan rammes av Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen(EMK) artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv.Det samme gjelder Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3 om forbud mottortur. I Høyesterettsavgjørelsen ble staten dømt for ikke å haoppfylt sin plikt etter EMK til å sikre en kvinne mot forfølgelsefra en mann hun hadde hatt et kortvarig forhold til. Høyesterettuttalte blant annet følgende i dommen:

«Retten til privatliv etter EMK artikkel8 omfatter blant annet den fysiske og psykiske integritet og rettentil å være i fred fra uønsket oppmerksomhet fra andre.» (…)

Kanbli raskt vedtatt

I lovendringen foreslås det blant anneten helt ny regel, § 266a om alvorlig personforfølgelse med en strafferammepå fire år. Mindre alvorlige tilfeller skal fortsatt rammes av gjeldendebestemmelse § 266, om hensynsløs adferd, som har en strafferammepå to år.

– Dette har jeg og FrP hardt jobbetfor i mange år, så jeg håper nå at Stortinget slutter seg til regjeringensforslag, uttalte stortingsrepresentanten Åse Michaelsen fra Vest-Agderpå FrPs hjemmeside etter at lovforslaget ble lagt fram i Stortinget.

– Regjeringens forslag som ble beslutteti statsråd 18. desember, skal styrke vernet mot vold og overgrep.Da denne saken var på høring registrerte vi en bred støtte til enklargjøring og skjerping av straffelovens regler på dette området.Dersom endringene blir vedtatt muliggjør de også en ratifikasjonav Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av voldmot kvinner og barn, sa Åse Michaelsen.

I sin proposisjon foreslår regjeringenogså å gi politiet tilbake påtalekompetanse for de vanligste formeneav personforfølgelse som rammes av straffelovens paragraf 266, omhensynsløs atferd.

Straffeloven av 1902 skilte mellom forbrytelserog forseelser. Frem til den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober2015 hadde politiet påtalekompetanse etter straffeprosessloven blantannet for alle forseelser. Med den nye straffeloven ble skilletmellom forbrytelser og forseelser forlatt. I dag har politiet somhovedregel påtalekompetanse for alle lovbrudd som kan medføre fengseli inntil ett år. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår atpåtalekompetansen flyttes tilbake til politiet for lovbrudd somrammes av 266 og argumenterer for dette i lovforslaget:

– Det er snakk om en lovbruddskategorimed et stort antall tilfeller, og det er grunn til å anta at mangeav forholdene befinner seg i det nedre sjiktet av strafferammen. Detforeslås derfor en endring i straffeprosessloven § 67 som innebærerat politiet gis påtalekompetanse for overtredelser av § 266. Påtalekompetansenfor brudd på ny § 266 a vil i tråd med straffeprosesslovens hovedregelligge til statsadvokaten, skriver departementet.