Diskriminering Gi Likestillings- og diskrimineringsnemda håndhevningsmyndighet

Den 18.mars skrev professor i sosiologived UiO, Gunn Elisabeth Birkelund, i Aftenposten at det forekommermindre diskriminering i jobber som krever høyere utdanning. Birkelundtrekker frem forskningsprosjektet (DISKRIM) som har undersøkt omfangetav diskriminering av minoriteter i arbeidsmarkedet. Undersøkelsenble gjennomført fra 2011 til 2014.

Vi som jobber med arbeids- og diskrimineringsretthos Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) opplever denne undersøkelsensom svært positiv. Likevel er det viktig å understreke at det fortsattikke foreligger noen gode verktøy for håndtere diskriminering iarbeidslivet når det først har oppstått. Diskriminering er et alvorligog hyppig sett problem blant våre klientgrupper.

Regjeringen holder for øyeblikket påmed å utarbeide forslag til ny likestillings og diskrimineringslovgivning.JURK har i denne forbindelse kommet med en høringsuttalelse hvorvi påpeker den vedvarende mangel på sanksjonsmuligheter ved forskjellsbehandlingpå arbeidsplassen.

Dersom en kvinne opplever å bli diskriminertpå sin arbeidsplass har hun i praksis to valgmuligheter. Hun kanenten ta saken sin direkte til domstolen, eller levere inn en klagetil Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

For mange vil det å måtte ta sakensin til domstolen være svært tidkrevende og kostbart. Saker om eksempelvisdiskriminering eller seksuell trakassering, vil for mange opplevessom personlig belastende. Det er derfor et problem at det tar sværtlang tid å få en avgjørelse. Det er dessuten slik at hvis man ikkefår medhold i alle punktene i en sak ført for retten, vil man kunnebli ansvarlig for motpartens utgifter. Det kan således føles somat man straffes for å ha tatt inn sin sak for retten, selv om manfår medhold.

LDO er et alternativ til domstolsbehandling.De tar i utgangspunktet sikte på å bidra til at partene løser sakensin på egenhånd. Dersom dette ikke er mulig, kan vedkommende sommener seg diskriminert levere inn en klagesak til LDO. I klagesaker kommerLDO med en uttalelse om hvorvidt det har skjedd diskriminering ellerikke.

Dersom en av partene er uenig i LDOsin behandling av saken kan de klage den videre til likestillings-og diskrimineringsnemda(LDN). Nemnda kan pålegge stansing, rettingog andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering,instruks eller gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentakelse.Nemda kan imidlertid ikke fastsette oppreisning eller erstatningved brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.

I forslaget til den nye likestillings-og diskrimineringslovgivningen er heller ikke nemda gitt noen mulighettil å fastsette for eksempel oppreisning. Dette mener JURK at nemdaburde ha myndighet til.

JURK får ofte henvendelser fra kvinnersom føler seg diskriminert, mobbet eller trakassert på arbeidsplassen.Disse kvinnene lurer på hva de kan gjøre med situasjonen og hvaJURK eventuelt kan hjelpe til med. Kvinnene er ofte sterkt pregetav situasjonen på arbeidsplassen og flere blir sykmeldt på grunnav den dårlige behandlingen. Dersom LDN hadde hatt mulighet tilå treffe beslutning om oppreisning i slike saker ville dette bidratttil en mer effektiv forvaltning. Kvinnene ville også slippe flererunder med saksbehandling og påkjenningen ville sannsynligvis blitt mindre.

I mange tilfeller vil LDN være en minstlike kompetent instans som tingretten. Det er fordi LDN er sammensattav flere medlemmer med spesialkompetanse på diskrimineringsrettensområde, mens tingretten har dommere som krever en bredere kompetanse.Hyppigheten av saker for voldgiftsdomstolen, trygderetten, forliksrådet ogliknende organer, gjenspeiler interessen for bruk av andre instanserenn domstolen. JURK ser derfor ikke problemet med at LDN også skalbli tildelt en avgjørelsesmyndighet. Dette viser at det finnes etmer effektivt alternativ for håndheving av likestillings- og diskrimineringslovgivningen.