Gamle eiere gjør krav på eiendom
konfiskert under kommunismen Gammel lov kan sinke utbygging

(Warszawa, Polen) Vi må tilbake til1946 for å finne årsaken til hvorfor dagens byggearbeider kan forsinkes.Den polske kommunistisk-politikeren Boles?aw Bierut ga da nemligordre om å konfiskere tysk land og eiendom, ved å innføre det såkalteBierut-dekretet. Før andre verdenskrig var det svært mange tyskeresom bodde i byen, men Warszawa ble nesten helt ødelagt under krigen,og nesten alle innbyggere flyktet fra en by som praktisk talt låi ruiner.

Spol så frem til 1989, da Polen bliret uavhengig land etter å ha vært under sovjetisk kontroll sidenkrigens slutt. Allerede da begynte eierne av land og eiendom, somble konfiskert i 1946, å melde sine krav. Og disse kravene har blittfremmet siden.

– Den største utfordringen som vi ståroverfor når det gjelder utbygginger er at vi ikke har gode nok loverfor å regulere disse sakene, sier Filip Fr?ckowiak, medlem av bystyreti Warszawa for PiS, partiet for lov og rettferdighet.

I dag bor det rundt 1,4 millioner innbyggerei Warszawa, og hvis man tar med forstedene stiger tallet til tremillioner. Byen opplever også stor tilflytning fra andre deler avlandet.

Disse erstatningssakene reiser flereproblemstillinger. For det første må nye lokale utbyggingsplanerutformes i et forsøk på å ta høyde for de områdene der eierskapet bestrides.De juridiske problemstillingene står i kø for polske domstoler idisse sakene, for eksempel når det gjelder å fastsette dagens verdiav de bestridte landområdene i byen. Det må også gjøres en vurderingom eierne skal få tilbake det samme området som de eide opprinnelig,eller om det skal tilbys et annet område som kompensasjon. Fr?ckowiakskollega i bystyret Micha? Czaykowski fra partiet PO, Borgerplattformener enig.

– Det er Warszawa by som betaler utdenne erstatningen, men det burde egentlig den polske stat gjøre,for det var Polens president den gang som innførte dekretet, sierCzaykowski.

Grunnen til at dette har blitt en aktuellproblemstilling nå, er at det er først etter at Polen fikk sin uavhengigheti 1989 at det i det hele tatt ble lov å utfordre eiendomsrettenpå denne måten. Siden den gang har det tatt tid å kartlegge eierskapettil landområder, siden dette er forhold som går tilbake i tid oghovedstaden har gjennomgått mange endringer siden. I mange tilfellergjør arvinger krav på landområder eller eiendommer etter en avdødslektning. Dermed må også dagens eierskap avklares.

Kanbli satt på vent

Foreløpig ser det ikke ut til at denødvendige lovene som trengs for å løse denne floken vil bli vedtattmed det første. Årsaken er at det foreløpig kun er Warszawa somer berørt av problemstillingen og at det derfor er liten interesse iPolens nasjonalforsamling for å foreslå en slik ny lov. Det kanikke gjøres av bystyret i Warszawa. Det er også bare rundt fem prosentav Polens nasjonalforsamling som representerer hovedstaden, og følgelighar saken liten prioritet blant de folkevalgte.

– Den eneste parten som har interessefor en slik lov er jo Warszawa, sier Czaykowski.

Han minner om at det siden 1989 harvært en svært stor utbygging i Polens hovedstad. Det er heller ikkenoe som tyder på at denne utviklingen vil avta, gitt at Polen er innei en relativt god økonomisk utvikling og opplever vekst.

Spørsmålet er hvor mange som vil gjørekrav på landområder fremover og hvor lenge slike prosesser vil kunneta i det polske rettssystemet. I verste fall kan en del planlagteutbygginger bli satt på vent til det polske rettssystemet har behandlet sakene.