Frivillige jurister gir kreftpasienter gratis rettshjelp

Midt oppe i sykdommen har kreftrammede ofte en rekke juridiske spørsmål om alt fra ulike rettigheter til behandling. Blir man syk er det veldig mye å sette seg inn i. På grunn av sykdommen har man kanskje ikke kapasitet til å gjøre det. Det kan også være vanskelig å finne frem. Kreftforeningen har derfor i fem år drevet rettshjelpstilbudet Kreftforeningens Rettshjelp. Dette er et rettshjelpstiltak bestående av fast ansatte jurister og rundt 65 frivillige jurister som jobber for Kreftforeningen.

De frivillige juristene gir juridisk hjelp på sykehus i Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bergen – tilknyttet disse sykehusenes Vardesenter. Tilbudet er gratis for kreftpasienter og pårørende og det gis råd og veiledning innenfor flere ulike rettsområder. På sentrene kan man komme innom for en samtale uten å forhåndsbestille en time og terskelen for å få hjelp skal være lav.

– Alle som kommer til oss skal få hjelp. Vi er veldig stolte av sentrene våre og alle de frivillige juristene som arbeider der. Det er utrolig flott å se alle de som bruker av tiden sin til dette. For oss i Kreftforeningen som jobber med dette, er det rett og slett gøy å gå på jobb når vi har et sånt korps av frivillige. Et slikt engasjement for å hjelpe andre er jo noe av grunnen til mange av oss begynte å studere jus, sier Camilla Fosse, som er leder for Kreftforeningens Rettshjelp.

Ajsa Dzafic Bye, ansvarlig for frivillige jurister i Kreftforeningens Rettshjelp, nikker gjenkjennende.

– Ja, det er utrolig inspirerende å besøke et Vardesenter og se innsatsen som legges ned. Rammen rundt det hele på sentrene er god og det er noe som er verdifullt. Også er det inspirerende når vi får gode tilbakemeldinger fra mennesker som har fått hjelp og der vi ser at arbeidet vårt har betydd veldig mye, sier hun.

Juristkontakt treffer dem i Kreftforeningens lokaler i Oslo, sammen med frivillig jurist Knut Steenberg.

Han er en av de mange som bruker fritiden på å hjelpe kreftpasienter og deres pårørende med juridiske spørsmål.

Steenberg ble pensjonist i 2008, etter å ha arbeidet i det offentlige i mange år, blant annet i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Men han følte at han hadde mer å gi faglig og i 2013 ble han med i Kreftforeningens Rettshjelp. To til tre ganger i måneden tar han vakter ved Vardesenteret på Radiumhospitalet. Der møter han klienter som er innom for behandling.

– Problemstillingene er mangfoldige. Selv var jeg fra før godt kjent med familieretten, men nå har jeg måttet sette meg inn i både trygderett og regelverk for pasientskadeerstatning for å nevne noe, forteller han.

– De fleste sakene klarer vi å avslutte der og da, men det er også saker som er store og sammensatte og som må tas videre. Da har vi advokathjelp i Kreftforeningen sentralt å spille på. Det er flott å kunne hjelpe. Du får mye ut av det personlig. Jeg har lært mange nye felt, blant annet om trygderettens mange irrganger, sier Steenberg.

Livskrise

I Kreftforeningen arbeider det åtte jurister og fire av dem arbeider med rettshjelpsprosjektet spesielt.

– I de fem årene vi har drevet dette tilbudet har vi sett at dette virkelig er noe som trengs. Behovet er stort. Å bli alvorlig syk er en livskrise og mange følelser settes naturligvis i sving. Da er det ikke så lett å få oversikt over praktiske juridiske spørsmål. I rettshjelpstiltaket arbeider vi også veldig tverrfaglig – med sosionomer og kreftsykepleiere, sier Camilla Fosse og Ajsa Dzafic Bye.

Mange har spørsmål om NAV, pasientrettigheter som gjelder ventetid, behandling i utlandet, alternativ behandling eller pasientskadeerstatning. Eller om arbeidsrett, forsikringer og barnerett. Hva skjer med jobben min? Hva skjer med forsikring? Hvilke muligheter er det for pleiepenger?

– Behandlingen er kanskje langvarig. Hva skjer med jobb, forsikring og økonomi? Alt dette må du bekymre deg for samtidig som du er alvorlig syk. Mange trenger hjelp til å finne ut av hvor de skal starte å nøste opp i ting. Det er en rekke ulike problemstillinger folk kommer opp i. Dette er ofte familier som er i krise. Vi ønsker å ta bort så mye av bekymringene som mulig, sier Camilla Fosse og Ajsa Dzafic Bye.

Det eneste juristene ikke kan gjøre er å lage testamenter; på det området kan man kun orientere generelt.

Det er mange som kan slite, også folk som har vært ressurssterke før sykdommen rammet.

– Mye blir annerledes som syk. Det er heller ikke alle som har et nettverk rundt seg. Vi opplever at folk tar kontakt med oss på telefon fordi sitter alene hjemme. Én klient klarte ikke å komme seg ut for å hente posten sin og fikk ikke viktig informasjon.

Trygderetten

De frivillige juristene kan ofte løse opp i ting på stedet, men noen problemstillinger kan være så vanskelige eller av et slikt omfang at det er nødvendig med advokatbistand.

– Det gis råd og veiledning, men det er også saker vi følger opp videre. Vi har over 60 klagesaker til NAV eller andre offentlige myndigheter hvert år og vi tar også saker til domstolene. Vi har for eksempel ti, tolv saker for trygderetten i året.

– Hvordan er rettssikkerheten for kreftpasienter i Norge?

– Jeg vil si at den er god, men den kan bli bedre. Vi ser at mange NAV-saker tar for lang tid. Saksbehandlingstid er ofte helt avgjørende for mange kreftpasienter. Det er viktig for pasient eller pårørende at de får et riktig vedtak første gang, altså rett ytelse til rett tid, sier Camilla Fosse.

Kreftforeningen bruker erfaringene fra alle enkeltsakene i sitt rettspolitiske arbeid for kreftpasienter i Norge.

– Vi bruker erfaring fra enkeltsaker til å ta spørsmål og problemstillinger opp på et høyere nivå. Her har vi hele organisasjonen å spille på, sier juristene.

– Dessuten er det viktig å formidle jussen ut til de andre faggruppene som har med pasientene å gjøre – kreftkoordinatorer og andre. Vi holder ofte foredrag for helsepersonell. I tillegg kurser vi alle de frivillige juristene og har også satt i gang med fagsamlinger.

– Klarer dere å verve nok frivillige?

– Vi opplever et veldig engasjement der ute og vi har stor pågang fra jurister som ønsker å være frivillige. Vi har planer om å utvide tilbudet til flere byer. Vi mener å ha funnet en god oppskrift på hvordan vi skal drive frivillighet på dette området, sier de.