Fri telefon – et gode for arbeidstakeren?

Arbeidsrettsligeforhold

Hvis arbeidsgiver vil fastsette begrensningerfor arbeidstakerens mobilbruk, bør dette fremgå av virksomhetensretningslinjer for mobilbruk. På denne måte unngås uklarheter oguhjemlet kritikk ved påstått overtredelse. Dersom du benytter mobiltelefonentil private kjøp bør slik bruk være forhåndsgodkjent eller regulerti interne retningslinjer før du benytter den til dette.

Højesteret i Danmark har nylig hatten sak til vurdering hvor en medarbeider, over en fem måneders periode,hadde kjøpt togbilletter for kr. 1.282,40 via sin mobil. Medarbeiderenanførte at han trodde at det var akseptert å kjøpe billettene viamobiltelefonen. Han viste til at han ble beskattet for bruken, ogat han derfor måtte kunne gjøre private kjøp tilsvarende det skattepliktigebeløp. Arbeidsgiver «bortviste» arbeidstakeren. Dansk Højesteretfastslo at «bortvisningen» var rettmessig, da telefonen er et arbeidsredskapsom ikke uten uttrykkelig aksept kan benyttes til betaling av privateutgifter. Vi må vel anta at noe tilsvarende vil gjelde for norskarbeidsliv.

Skattemessigforhold

Frynsegoder som bla. telefon og nettbrettmedfører et inntektstillegg for arbeidstakeren på kroner 4 392.Inntektstillegget tar ikke hensyn til faktisk bruk og om arbeidstakerenhar dekket en eller flere elektronisk kommunikasjonstjenester. Forutsetningener at arbeidstakeren faktisk har bruk for ett eller flere slikekommunikasjonsverktøy i jobben. Hvis ikke, vil hele beløpet arbeidsgiverdekker bli skattepliktig. For å unngå å bli skattlagt for mobilstilt til rådighet av arbeidsgiver må denne legges igjen på arbeidsplassenved arbeidsdagens slutt. Eventuelt kan arbeidstaker levere spesifisertregning til arbeidsgiver for dekning av bruk som er relatert tilarbeidsforholdet.

Dersom arbeidsgiver aksepterer at privatekjøp blir belastet mobilabonnementet (apper, parkering, billetter,teletorg mm), gjelder det et skattefritt beløp på kr. 1.000 uten atdette anses som en skattepliktig fordel. Arbeidsgiver kan la alldekning av slike varer tjenester inngå i det skattefrie beløpetuten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk. Dersomarbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenester med merenn den fastsatte beløpsgrensen, må arbeidsgiver vurdere det overskytendeog fastslå hva som utgjør tjenstlig og privat bruk. Den delen avdet overskytende beløpet som utgjør privat bruk, skal skattleggessom lønn.

Fårdu beholde nummeret ved arbeidsforholdets opphør?

Mange arbeidstakere overfører sitt egetmobilnummer til arbeidsgiver ved tiltredelse i stilling. I enkeltetilfeller ser vi at arbeidsgiver har kjøpt opp en nummerserie somde ansatte skal bruke. Spørsmålet blir da om arbeidstakeren har retttil å få med seg mobilnummeret ved arbeidsforholdets opphør.

Det er i utgangspunktet den som er avtalepartmed teletilbyderen som disponerer nummeret. Når abonnementet stårpå arbeidsgiver, er det arbeidsgiver som står som juridisk ansvarligfor betalingsforpliktelser samt med rettighetene til nummeret. Det erlikevel vanlig praksis at arbeidstakeren får beholde telefonnummeretved arbeidsforholdets opphør hvis vedkommende hadde dette forutfor tiltredelse. Der hvor arbeidsgiveren benytter seg av en bestemtnummerrekke for sine ansatte, er arbeidsgiver mer restriktiv medå la en tidligere ansatt få beholde dette. Dersom arbeidstakerenvil være sikker på å få beholde sitt telefonnummer bør dette avtalespå forhånd. Alternativt kan man sørge for at telefonabonnementetstår i eget navn og i stedet få fakturaen dekket av arbeidsgiver.

Hvis arbeidsgiver krever både telefonog SIM-kort tilbake fra arbeidstakeren ved arbeidsforholdets opphør,må arbeidstakeren sørge for at all informasjon og bilder blir fjernetfra mobiltelefonen før overlevering.

Sett i lys av den raske utviklingen,kan det uansett være fornuftig å tenke igjennom hva mobilen benyttestil. Dette gjelder hvert fall for det tilfellet at arbeidsgiver dekkermobilbruken. Er man i tvil, vil vi anbefale å avklare bruken medarbeidsgiver før man handler.