Fra sekketralle til minnepenn
Fireav landets domstoler har gjennomført et pilotprosjekt med digitaleaktorater. I stedet for å måtte slepe med seg store mengder papirdokumenterankommer aktor nå retten med en minnepenn i håndvesken eller i lommen.I retten vises dokumentene for aktørene på dataskjermer. Meddommeregir uttrykk for at saksopplysningene er mer tilgjengelige og atde føler seg som mer likeverdige dommere.
Seks måneder skulle prosjektet pågå.Politidirektoratet er imidlertid så fornøyd med erfaringene somer høstet at det har besluttet å fortsette prosjektet ut året. Oslotingrett har tatt del i prosjektet «Digitalt aktorat» siden 1. januari år. Så tilfreds er domstolen med det moderne elektroniske systemetat antall saler som er utrustet for digitale aktorater nå er planlagtutvidet fra to til ti. Ved Grønland politistasjon, hvor fire politiadvokaterhar deltatt i prosjektet, girer de i disse tider opp for å kunneføre flere straffesaker for retten digitalt.
Juristkontakt har møtt to av ildsjelenebak gjennomføringen av digitale aktorater i Oslo, i den minste avde dagens to digitale utrustede rettssaler, rettssal 526 i Oslotinghus.
Tingrettsdommer/avdelingsleder EspenBjerkvoll ved Oslo tingrett og politiadvokat Marie Hasle Sørensenved Grønland politistasjon i Oslo. De har spilt en sentral rollei gjennomføringen av pilotprosjektet i hovedstaden, henholdsvisfra tingretten og fra Oslo politidistrikts side.
– Når jeg kommer til retten nå, så holderdet med håndveska for å få med meg en laptop hvor jeg har alle sakensdokumenter lagret. I tillegg har jeg dokumentene som skal fremleggesfor retten på en minnepenn. Minnepennen plasserer jeg i en sentralpc i rettslokalet, som kan styres av dommer, aktor og forsvarer.Alt som vises fra den sentrale pc-en kan vises på alle skjermene,sier Hasle Sørensen til Juristkontakt.
Hverdagen har blitt mye enklere med elektroniskbehandling og fremvisning av saksdokumentene, i følge politiadvokaten.
– I stedet for å måtte kopiere opp femeksemplarer av alt, eller mer, avhengig av hvor mange forsvarereog tiltalte og eventuelle tolker, så holder det med en minnepenn.Bare det å slippe å kopiere og å bære med seg fysiske papirdokumenterrepresenterer en tidsbesparende og effektiviserende del av dette,sier Hasle Sørensen.
På skjermene får tiltalte, forsvarer,meddommere, dommer, aktor og tolker se tiltalebeslutningen, bevisoppgavenog alle dokumentbevisene. Men systemet gjør det også enklere å fremvisebevis som er filmet eller fotografert.
– Mens vi tidligere måtte rigge til medfremviser og lerret, viser vi i dag videofilmer og fotografier fraåsteder, ved å spille det av på systemet. Alle aktørene under hovedforhandlingenfår da se videoen på skjermen fremfor seg, i stedet for å måtte vrinakken eller flytte seg i rettslokalet for å se på en skjerm, slikdet var tidligere, sier Hasle Sørensen.
Ønskerdet permanent
Ut fra den erfaringen hun har høstetmener hun det vil være en fordel for gjennomføringen av straffesakenedersom digitale aktorater blir innført på permanent basis.
– For deg, som politiadvokat, hverdagendin før og nå – merker du at dette er veldig mye mer effektivt?
– Dette er jo et pilotprosjekt som erprøvd ut i små og mellomstore straffesaker. Det er blitt gjort istørre saker tidligere. Både Økokrim og Finans,- og Miljøseksjonen vedOslo politidistrikt har hatt hovedforhandlinger hvor de har benyttetseg av slike skjermer, men da har det vært nødvendig å rigge detopp og ned hver gang. En av de store sakene som ble gjennomførtnylig, var ankesaken av den svært omfattende og tidkrevende Acta-sakeni Gulating lagmannsrett, sier Hasle Sørensen som er svært positivtil bruk av digitale aktorater.
– Jeg tenker at dette er fremtiden. Domstolenehar en målsetting om å være heldigitalisert innen 2020. For megsom aktor er selve forberedelsesarbeidet langt enklere. Det er selvfølgeligvanskeligere de første gangene man gjør dette, for da er det jo myenytt, men nye systemer må læres og etter hvert synes jeg det erenklere, ikke minst da jeg slipper å bære med meg store mengdermellom politihuset og tinghuset. I tillegg er dette mye mer miljøvennlig,sier Hasle Sørensen.
Det er full enighet mellom tingrettsdommerEspen Bjerkvoll og politiadvokaten om at digitaliseringen innebæreren effektivisering av behandlingen av straffesaker. Bjerkvoll harselv dømt i fire saker hvor hovedforhandlingen ble gjennomført med digitaltaktorat. Når bevis skal dokumenteres i saker som gjennomføres medpapirutdrag, er man avhengig av at meddommere og andre av rettensaktører, rent faktisk har øynene på det riktige papiret som aktorvil vise for dommerne.
– Når vi viser et dokument digitalt,så er det dette dokumentet som vises på skjermen foran hver enkelt,og vi får fokus rettet mot det vi ønsker å dokumentere. Med et papirutdragkan meddommerne ha bladd forbi der du vil de skal ha sin oppmerksomhet,sier Hasle Sørensen.
I følge Bjerkvoll er dette også en faktorsom gjør at meddommerne føler at de får fulgt bedre med.
– Overfor meg har meddommere gitt uttrykkfor at de føler seg mye mer med på disse sakene, blant annet vedat man blar opp på riktig side for dem og markerer hvor man leserpå siden gjør at meddommerne hele tiden er på riktig sted. De har sagttil meg på bakrommet at de føler seg som mer likeverdige dommereenn de noen gang har gjort tidligere. I tillegg til å fungere godtunder selve hovedforhandlingene mener jeg meddommernes opplevelseav dette er en veldig gledelig og viktig bonus, sier Bjerkvoll somer sentralt engasjert i digitaliseringsprosessene i Oslo tinghus.
Finnerfrem
– Digitale aktorater er ikke bare forbeholdtde som har teknologien i fingerspissene men skal kunne gjennomføresav alle dommerne. Alle skal i utgangspunktet i ilden og jeg synesdette har fungert veldig bra, sier Bjerkvoll som mener det er grunntil å skryte av politiets forarbeid.
– Min erfaring er at politiet lager veldigfine utdrag som er enkle å navigere i, og som gjør at vi slipperde gamle papirutdragene. For min del, i mitt arbeid som dommer,føler jeg at det har vært veldig enkelt og praktisk å jobbe på dennemåten. Foreløpig har det digitale aktoratet vært brukt på små ogmellomstore saker med 100 – 200 sider dokumenter, og de mindre sakenehar vært godt egnet som opplæring for dommerne i første omgang.Det er jo nytt for alle egentlig. Men målsettingen etter hvert erat vi skal kunne kjøre større saker som en del av prosjekt digitalt aktorat,sier Bjerkvoll til Juristkontakt.
– Både dommeren og politiadvokaten ersamstemte i sin bedømming av om digitalt aktorat vil være effektivtfor store saker med mange tiltalte og forsvarere.
– Man vil få enda mer nytte av å kjørehovedforhandlingen digitalt når man får de virkelig dokumenttungesakene. Mange dommere har vært bekymret over at det vil være ubehageligå lese dokumenter på skjerm. Men det har vist seg å bare være en vanesak,og det er langt lettere å bla i dokumenter og å finne viktig informasjoni dem, når det er en stor mengde dokumenter. Hvis retten under domskrivningenfor eksempel skal finne fram i en beslagsrapport, er det mulig åsøke i pdf-filen for å finne det man leter etter. Slik jeg ser dethar digitale aktorater fordeler både når det gjelder kvalitet ogtidsbesparelse, sier Bjerkvoll.
Han kan røpe at antall saler som er utrustetfor digitale aktorater nå utvides.
– Planen er at Oslo tingrett i samarbeidmed Oslo politidistrikt skal videreføre arbeidet med digitale aktoraterog bygge det ut ytterligere. Nå er det to saler som er utrustetog tanken er at vi i løpet av høsten utruster flere saler. Så skaldette vokse ved at politiet tilbyr flere saker med digitalt aktoratmens vi altså tilbyr saler, sier Bjerkvoll.
I dag er det tinghusets sal 526 og denstørre salen 207 som er utrustet med dataskjermer og annet utstyrfor digitale aktorater.
– Utover høsten satser vi på å ha tisaler utrustet, slik at vi kan øke bruken av dette, sier Bjerkvollsom mener det også kan ligge en gevinst i en ytterligere digitalisering avfengslingsmøter.
– Vi er i ferd med å digitalisere behandlingenav fengslingssakene. Alt av dokumenter finnes jo i en fengslingssak,som avhør og beslagsrapporter, og i en del saker får vi faktiskinn store metallkister med masse, masse dokumenter. Det er derforen kjempefordel for fengslingene å få det over på digitalt og opppå skjerm. Man slipper all produksjonen av papir underveis. Og ikkeminst – hvis du som dommer får 5000 sider å forholde deg til i etfengslingsmøte, så er det begrenset hva du klarer å gå inn i ogfå oversikt over. Har man det i en pdf-fil med en fornuftig strukturog kan bla eller søke i dette på skjerm, så får man en mer reellprøving ved at du raskt kommer til de dokumentene som er viktige.Det tenker jeg er ganske viktig oppe i det hele, ikke bare hovedforhandlingenemed tiltalte og forsvarer og full vitneførsel, sier Bjerkvoll.
Sivilesaker
Han peker på at digitalisering er i ferdmed å bli et solid satsingsområde for domstolene i Norge.
– Domstoladministrasjonen har signalisertat det skal settes av en betydelig pott penger for de neste femårene, for å ruste opp domstolene digitalt. Sett fra tingrettens ståsteder dette med digitale hovedforhandlinger i straffesaker bare endel av de digitale prosjektene vi har nå for tiden. Vi har fleredigitale fengslingsmøter og ikke minst sivile saker, hvor vi haraktørportalen for forsendelse av dokumenter fra advokatene til retten.Portalen brukes også for å sende informasjon til advokatene om sakene,sier Bjerkvoll.
Oslo tingrett har allerede gjennomførtmange sivile hovedforhandlinger med bruk av skjermer og digitaledokumenter.
– Vi har også innredet flere rettssalerpermanent med sikte på sivile hovedforhandlinger etter noenlundesamme mønster som digitale aktorater. Men både situasjonen og behoveneer litt ulike i sivile og straffesaker. Ulempen er at man i sivile sakerikke har politiet til å lage strukturerte og solide utdrag, menmå forholde seg til et stort antall ulike advokater med ulike opplegghvor også papirutdrag benyttes. Muligens må retten gjøre en jobbder selv for å gjøre det mer effektivt å gjennomføre sivile sakerdigitalt, sier Bjerkvoll.
I alt fire domstoler har deltatt i Politidirektoratetspilotprosjekt Digitalt Aktorat hvor politiet samarbeider med alleinvolverte for å presentere dokumentbevis elektronisk.
Allerede november i fjor begynte Ringeriketingrett, Eiker, Sigdal og Modum tingrett og Nedre Romerike tingrettmed digitale aktorater. Oslo tingrett kom i gang fra januar måned.
Prosjektet har vært ledet av en sentralprosjektgruppe bestående av deltakere fra MERVERDIprogrammet medstatsadvokat Berit Johannessen som prosjektleder. PolitiadvokatAnne Glede Allumfra Økokrim og politiførstebetjent Marius Fein fra Oslopolitidistrikt har hatt opplæring av deltakerne i politi og påtalemyndighetog bidratt til å utvikle en brukermanual for digitale aktorater.
I en evalueringsrapport som ble ferdigi slutten av juni uttaler en av de som har deltatt følgende:
Evaluering
Prosjektet valgte å ta med et begrensetantall deltakere fra hvert politidistrikt, i hensikt å ivareta deltakerneved opplæring, brukerstøtte og evaluering. Totalt har det deltattom lag 30 personer fra politi og påtalemyndighet fordelt på fire politidistrikter;Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike og Oslo (Grønland politistasjon).Alle distriktene har vært representert med påtalejurister, etterforskereog kontoransatte. Sammensetningen av deltakere ble valgt ut fra hvemsom hadde relaterte arbeidsoppgaver i forbindelse med forberedelseog gjennomføring av et aktorat.
Prosjektet installerte teknisk utstyri fire domstoler; Ringerike tingrett, Eiker, Modum og Sigdal tingrett,Nedre Romerike tingrett og to saler i Oslo tingrett. Valget av domstolerble basert på villigheten til å stille en rettssal og dommere tilrådighet, og ønsket å være med i pilotprosjektet.
Ved slutten av prosjektperioden ble detforetatt en avsluttende evaluering med pilotdeltakerne i politiog påtalemyndighet. Hele 70 % av deltakerne anbefaler arbeidsformeni digitale aktorater fremfor «papiraktorater», 25 % er nøytrale,5 % svarer «vet ikke». Det er ingen som svarer at de ikke vil anbefaleden nye arbeidsformen. 80 % sier at de sannsynligvis vil fortsetteå benytte seg av arbeidsformen videre etter endt pilotperiode.
Besvarelsen viser at det er påtalejuristenesom i størst grad anbefaler arbeidsformen, etterfulgt av sakskonsulenteneog deretter etterforskerne.
Majoriteten av aktørene i retten menerat kvaliteten på den digitale gjennomføringen er like bra ellerbedre kontra papir. Det er igjen en synlig trend på at kvalitetenpå hovedforhandling øker med antall digitale saker som blir gjennomført.
Det som oppgis som positivt av alle aktøreneer at alle ser det samme dokumentet på skjermen og alle vet hvori dokumentet man er.
Det er politijuristene og meddommernesom er mest fornøyd med kvaliteten på gjennomføringen av hovedforhandlingen,hvor ca. 35 % fra disse to gruppene svarer at det er bedre kvalitetog ca. 50 % svarer at den er like bra.
I tilbakemeldingene fra påtalejuristenepå hva som gjør kvaliteten bedre fokuseres det på at bevisførselenblir tydeligere, mer pedagogisk og oversiktlig. Dette gjenspeilesi to sitater som blir trukket fram i evalueringsrapporten:
«Vil fremheve videofremvisningen somsvært positiv. Utstyret fungerte utmerket, bildekvaliteten var sværtgod. Lettere og raskere å spole tilbake for å se på detaljer» (Påtalejurist)
De få negative sidene som ble trukketfram av påtalejuristen var oppstartvanskeligheter og at det digitaleopplegget fikk mye plass i forhold til hva hovedforhandlingen egentligskulle dreie seg om.
Meddommerne er de som gir mest positivetilbakemeldinger på orden hvor nesten 60 % opplever «mer orden».Forsvarerne er mest negative hva gjelder orden idet 40 % svarerat de opplever «mindre/vesentlig mindre orden». I evalueringsrapportenheter det følgende:
Meddommernes tilbakemeldinger er at dehadde stor verdi av å ha kart tilgjengelig og at de hadde god oversiktover hva som ble lest opp/vist på fellesskjermen. De som hadde dokumentutdragetpå laptop (Oslo tingrett) fremhevet verdien av å kunne bla i dettepå egenhånd. Fra meddommerne som ikke hadde laptop/PC er tilbakemeldingeneat de ønsket å bla på egenhånd i dokumentutdraget.
Rettens leder oppgir at kvaliteten pågjennomføringen var like bra i 76 % av sakene og bedre i 19 %. Detfremheves som positivt at meddommerne var mer med under dokumentasjonenog at videoframvisning ble mer oversiktlig.
Av forsvarerne oppgir 70 % at kvalitetener like bra, mens 17 % oppgir at kvaliteten ble dårligere. Årsakentil at de opplevde kvaliteten som dårligere var at de ikke var orientertom den digitale prosessen på forhånd.
Arbeidet med digitale aktorater i defire pilotdistriktene videreføres i tilsvarende form ut 2015.
Videre skal prosjektet utarbeide en strategifor 2016, med tanke på utvidelse av prosjektet.