Domstolene Forvaltningsdomstoler?

Da Knut Sæther ble direktør i 2002 varhan den eneste i Domstoladministrasjonen (DA). Gjennom seks år bygdehan opp kulturen hos etter hvert 90 ansatte. Han og styrelederen.

Hun var dommerfullmektig i skifterettenpå 1970-tallet. Han hadde ikke satt sine ben i domstolene. Sætherlevde alle år i forvaltningen.

Programerklæringen røpet han først iavskjedsintervjuet (Rett på Sak 4/2007). Her er hans viktigste teser:

«Skillet mellom saksbehandlere og dommerevar et synlig tegn på hvor lite som hadde skjedd i organisasjonsutvikling.Tenkningen var preget av et forhold mellom tjenere og herrer.»

«Han ble for eksempel møtt med råd omat den viktigste oppgaven var å få mer penger til domstolene. Dettevar Sæther ikke enig i.»

«Det finnes et oppdrag fra det norskefolk om å utvikle domstolene i en ønsket retning.»

«Hvis vi skulle lykkes, måtte vi ikkebli for mye av et serviceapparat for domstolene.»

Tjenereog herrer?

Tidligere skulle dommere konsentrereseg om dømmende virksomhet. Funksjonærene tok seg av den praktisketilretteleggingen. Det var dette Sæther ville til livs. Han karakterisertesystemet som stivt og bakpå.

Sekretærer var et skjellsord. De blesaksbehandlere. Vi har fått domstoler med to nivå. Alt som kommerinn registreres og vurderes av saksbehandlere før det sendes tildommerne i Lovisa. Datasystemet tvinger sakene inn i et spor, derja/nei-spørsmål, frister og maler styrer fremdriften. Imidlertid,hver sak er unik. Saksbehandlere lærer EDB, men de vet mindre omjussen og prosessen enn tidligere. Faglig utilstrekkelighet og skjematenkningbidrar ikke til rettssikkerhet.

Resultatet er dobbeltarbeid. Saksbehandlerebruker uforholdsmessig mye tid på å lese dokumenter som de manglerforutsetninger for å følge opp. Dommerne må starte forfra. Dessutener vi blitt protokollførere, slik at ikke-juristene skal få arbeidsropå kontoret.

Ikkeviktig med penger?

Som forhenværende rådmann var Sætherforståelig nok opptatt av kostnadskutt. Saksbehandlere har fastarbeidstid – dommere har aldri hatt det. Når arbeidsmengden øker,er det lurt å kanalisere veksten til dommerne. Det har også Sæthersetterfølgere forstått. Jeg hører aldri at saksbehandlere må blikjappere. Det er dommerne som får skylden for restansene, og sommå jobbe smartere. Undersøkelser viser at dommere i gjennomsnittarbeider 25 % overtid. Det gjør ikke inntrykk.

Nåværende DA-direktør har vært på Løvebakken.Han skryter av at norske domstoler er Europas raskeste, men påstårsamtidig at dommerne arbeider som i steinalderen. Ja, han brukerfaktisk dette bildet og lover at vi skal bli så mye mer effektivemed Apple.

Resultatet er budsjettkutt og stillingsstopp.I min domstol er saksbehandlerne yngst. Følgelig har vi fått beskjedom at to dommerhjemler skal bort.

DA har skapt et bilde av dommere somlangsomme byråkrater. Derfor er vi også blitt med i den store ABE-reformeni forvaltningen (Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen).Budsjettet krympes med 16,5 mill. kr i 2017.

Femten år med EDB har ikke økt produksjoneni lagmannsretten. Ja, det heter produksjon nå, og ikke lenger dømmendevirksomhet.

Det er knyttet utfordringer til: å lese/forberedeseg mindre før vi går i retten, å avbryte og avspise advokatene,å «overkjøre» parter og vitner, å kutte diskusjonene i domskonferanser– med og uten meddommere, å begrense kildesøk, å skrive snaueredommer og ta lett på korrekturen, å redusere faglig oppdatering.

Men det er klart at vi kan effektiviseremed slurv.

For tiden feirer danskene Domstolreformen10 år. Der er 84 rettskretser redusert til 24. Domstolene er blittdigitale, og det er innført to instans-behandling i byrettene oglandsrettene. Konklusjonen er Store forandringer og store forsinkelser:

«Læren af dette må være, at man skalsikre sig, at der er den tilstrækkelige kapacitet både teknisk ogbemandingsmæssigt når man setter nye reformer i værk.» (Retten RundtFestskrift 2017.)

Oppdragfra folket?

Hvem, hva, hvor er det norske folk?Hvem er det som har ønsket den retning domstolene har tatt? Hvermannseneller DA selv?

Det er illustrerende at i desember 2015satte rikspolitikerne foten ned for ytterligere sammenslåinger avtingretter. Men DA skaffet seg prompte Forskrift om felles dommerstillinger.Den åpner for at et dommerembete skal være felles for to eller fleredomstoler. Det kan også bestemmes at to eller flere domstoler skalha felles leder. Og på toppen: DA kan fastsette hvordan den fellesdommeren skal fordele sin kapasitet mellom domstolene!

Nordland har allerede en sorenskriversom styrer tre tingretter, og dommerne piler mellom dem. Er dettedet norske folks ønske?

Serviceapparat?

DA har organisert Frostating lagmannsrettmed Lovisa, 20 dommere og 11 saksbehandlere.

Til sammenligning har Høyesterett fåttutvikle seg uten DA og Lovisa. Der er det også 20 dommere. Videre30 saksbehandlere mv. Men dessuten 25 juridiske utredere. Høyesterettrendyrker den dømmende virksomheten.

Det er interessante tankeeksperiment:Hva ville Høyesterett vært uten utrederne? Og hva kunne Frostatinglagmannsrett vært med juridiske utredere?

Systemmakerne i DA gjennomregulererdomstolene. Dommerne betaler med å gi fra seg uavhengighet og tidtil kjernevirksomhet. I 15 år har DA vært herrene og dommerne tjenerne.Ingen bør være hovmodige, men kanskje vi skulle bytte roller?