Forskningsstøtte til Graver 

Professor Hans Petter Graver har fått solid støtte fra Forskningsrådet til å forske på autoritære makters bruk av domstolene. 

Hvor robust er rettsstaten? Hva det er som gjør de rettslige institusjonene mer eller mindre robuste mot forfall og misbruk? Hvilken rolle spiller kulturelle forskjeller og lange historiske linjer. Det er blant spørsmålene forskningsprosjektet Hans Petter Graver leder skal forsøke å finne noen svar på. (Foto: Tore Letvik) 

Professor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved UiO har fått Toppforskmidler fra Forskningsrådet til prosjektet Judges under Stress - the Breaking Point of Judicial Institutions. 

”Målsettingen er å belyse europeiske styresmakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag. Hvordan reagerer dommere på slike autoritære metoder, og under hvilke vilkår forvitrer rettssikkerheten?”, skriver UiO om prosjektet som, basert på historiske sammenlikninger av ulike europeiske land, vil se på overgangsfasene mellom rettsstat og autoritære regimer under fascisme og kommunisme. 

Et av spørsmålene er om ulikheter i den legale kulturen i ulike land kan forklare forskjeller.Prosjektet Graver skal lede har fått 18 millioner kroner over fem år. 

Han har tidligere forsket på de norske domstolene under okkupasjonen, noe som blant annet resulterte i den kritikerroste boken ”Dommernes krig”. 

Nå skal han forske på land i Sentral- og Øst-Europa under kommunismen. Det er landene som er med i EU det skal forskes på. 

– Prosjektet vil lete i tilgjengelige kilder i Øst Europa, som for eksempel i dommer for å se på hvordan det argumenteres juridisk. Vi kan også se på jusutdanningen. Har det vært endring av juridisk metode og i utdanning? Det er en stor oppgave å gå inn i, sier Graver til Juristkontakt. 

Målet for prosjektet er å lære mer om hvor robust rettsstaten er - og finne hva det er som gjør de rettslige institusjonene mer eller mindre robuste mot forfall og misbruk. 

– Spørsmålet er veldig aktuelt i vår tid. Vi ser at det er en sterk konflikt mellom de ulike rettsstatsverdiene. Den liberale rettsstaten er under press, sier han. 

– Vi trenger en bevissthet om disse spørsmålene, sier Graver som også holder foredrag om temaet i samarbeid med Juristforbundet. 

Historien viser at domstolene og dommerne ofte har sviktet under autoritære regimer. Frykt for represalier, konformitetspress og karrieremuligheter spiller inn, men Graver peker også på andre forhold ved dommerrollen som kan forklare det. 

– Loven skal anvendes og håndheves uavhengig av om dommeren er personlig enig eller ikke. Nøytralitet er en viktig verdi i rettsstaten. Men det er doble forventninger i rettsstatstenkningen; det skal både være nøytralitet og man skal være tro mot jussens idealer, sier han om et av dilemmaet dommerne kan stå i. 

Han mener mye er felles for dommerne og domstolene under autoritære regimer, men tror forskningsprosjektet også kan vise betydningen av kulturelle forskjeller og lange historiske linjer. 

Graver utdyper det i forskningsmagasinet Apollon

– De nazistiske og fascistiske diktaturene oppsto i land som historisk er knyttet til den vestlige rettsstatstradisjonen. Det er interessant å se på land som ellers er ganske like, men som har vært knyttet til den bysantinske og ottomanske tradisjonen gjennom sin historie, for å se om det påvirker gjennomslag av rettsstatlige elementer under moderne diktaturer. Det er også interessant å sammenligne nazisme og fascisme, som vokste fram i land med en vestlig tradisjon, med stalinismen som vokste fram i Russland, sier Graver til Apollon. 

– Institusjonene var vesentlig svekket gjennom kommunisttiden. De kommunistiske regimene gikk mye mer radikalt til verks overfor domstolene enn de fascistiske regimene i Vest-Europa. I tillegg hadde mange av disse landene svake rettsstatstradisjoner før kommunisttiden, sier han og peker på at det i dag er store forskjeller mellom de tidligere østblokklandene når det gjelder hvor velfungerende rettsapparat de har.