Forskere gransker effekten av ungdomsstraff
Ungdomsstraff ble innført 1 juli 2014som erstatning til ubetinget fengsel for lovbrytere i alderen 15 – 18. Hensikten var å få ungdom ut av en kriminell løpebane gjennomstormøter, tett oppfølging og krav om å følge fastsatte regler.Nå undersøker forskere om ungdomsstraff fungerer etter hensikten.
Det er Konfliktrådet som informererom undersøkelsen på sin hjemmeside. Der går det frem at Nordlandsforskningskal følge tjue lovbrytere fram til 2018 for å se hvordan den nyestraffereaksjonen for ungdom fungerer.
En av de 20 som nå skal følges er en17-årig gutt som er idømt ungdomsstraff. På Konfliktrådets hjemmesiderefereres hans reaksjon.
– Nå ser jeg en framtid, sa 17-åringenda han ble intervjuet av forsker Ann Kristin Eide for andre gang.I det første intervjuet for noen uker siden, synes framtida svart. Tidamellom har inneholdt tett oppfølging og krav om hvordan han må strukturere hverdagensin.
Halvannet år etter at ungdomsstraffog ungdomsoppfølging ble vedtatt, er forskere godt i gang med åfinne saker og ungdommer som de kan følge. Ungdommer som blir idømtdisse straffene har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitetfør de er fylt 18 år. Straffegjennomføringen går ut på et møte medden eller de som er blitt utsatt for lovbruddet, deretter en avtalesom settes opp sammen med fagfolk og private støttepersoner medkrav ungdommen må oppfylle – og et oppfølgingsteam som følger ungdommeni gjennomføringstiden. Ungdomsstraffen som er den strengeste av disse,erstatter fengsel og kan vare opp til tre år. Det nye med reaksjoneneer at her skreddersys sosiale rammer tilpasset den enkelte ungdom.Målet er å holde dem borte fra videre kriminalitet. Konfliktrådetmed sine 34 ungdomskoordinatorer landet over administrerer reaksjonenerundt ungdommene.
Lovbryterog offer
Oppdraget som er gitt av Justis- ogberedskapsdepartementet, er at Nordlandsforskning skal forske påerfaringer som igjen kan bidra i den videre utviklingen. Fem konfliktrådi Øst-Finnmark, Nord-Trøndelag, Oslo og Akershus, Hordaland og Salten– er tatt ut i prosjektet, og foreløpig er forskerne involvert i12 saker.
– Der vi får samtykke fra de involverteer vi med på ungdomsstormøtet – og så intervjuer vi lovbryter ogoffer i etterkant av møtet, forteller Ann Kristin Eide som er prosjektleder.
Ungdommene vil også bli intervjuet midtveisi gjennomføringsperioden – og når straffen er avsluttet. Hovedspørsmåleter hvordan de opplever det de er med på. Også meklere, ungdomskoordinatorer,politi og medlemmer i oppfølgingsteamet står på intervjulista.
Prosjektlederen påpeker at det er fåsaker de har å referere til foreløpig, og at de fleste av disseikke er avsluttet. Hun opplever at ungdommene er interessert i åfortelle om sine erfaringer. For noen skjer det en forandring.
– Noen sier at de er glad de fikk dennemuligheten, mens andre er skeptisk til et strengt regime i mangemåneder framfor en kortere fengselsstraff. Ofte bunner nok det sistei at de ikke har fått med seg all informasjon, sier Eide som ogsåhar opplevd at ungdommer får seg en positiv overraskelse.
«Jeg trodde det var slik at jeg skullesitte og skamme meg» sa en 16-åring som var fornøyd med at ungdomsstormøtemed ofre og fagfolk, ikke ble slik.
Forskjeller
Konfliktrådet skriver følgende:
– Selv om sluttrapporten ikke er ferdigfør om tre år, så er det muligheter for råd og korrigeringer underveis.Det kan det være behov for – både fordi dette er nye straffereaksjonerog fordi konfliktrådet er blitt straffegjennomfører for første gang.At det er 22 konfliktråd i ulike fylker kan også by på utfordringer.
– Vi ser en del forskjeller på hvordanungdomsstormøtet, ungdomsplanen og oppfølgingsteamet gjennomføres,sier Eide som ikke vil ha noen formening om forskningsresultatenebør resultere i en standardisering eller om det er greit med noen geografiskeulikheter – bare rettsikkerheten ivaretas.
Konfliktrådet peker på at det er mangespørsmål foreløpig, men setter sin lit til at noen av svarene vilkomme både underveis og i sluttrapporten.
Juristkontakt har i flere reportasjerfulgt bruken av ungdomsstraff i bruken av det som også kalles gjenopprettendeprosesser.
Gjenopprettende prosess har røtter tilbaketil flere tidligere kulturer og småsamfunn. Allerede i 1976 bledette første gang introdusert i Norge av professor Nils Christie.Dagens form bygger i stor grad på tradisjoner som er funnet i maorikulturenpå New Zealand. I denne kulturen snakker de ikke om lovbrudd, menom uakseptable handlinger og det fokuseres på inkludering gjennomgjenoppretting. Gjenopprettende prosess praktiseres i dag i Canada,USA og Australia og deler av Europa.