Forhandlet lønn lokalt etter den nye avtalen

Det er nå to ulike Hovedtariffavtaleri staten – en for Akademikernes medlemmer og en for medlemmer iLO, YS og Unio – og det ble gjennomført lokale lønnsforhandlingeretter de nye hovedtariffavtalene i fjor høst. Jurist Rachna RohatgiKhan var hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Integrering- og mangfoldsdirektoratet(IMDi) under forhandlingene og dermed med på den første runden medforhandlinger etter ny avtale og ny forhandlingsmodell. I dag erhun seniorrådgiver i Juristforbundet.

– En av de største endringene var blantannet at våre tillitsvalgte skulle fordele en relativ stor økonomiskpott til egne medlemmer, samt at de forhandlet alene med ledelsenog ikke sammen med de tillitsvalgte for LO, YS og Unio. Med en egenpott var det naturligvis også store forventninger i medlemsmassen,sier hun.

I forkant ble det gjennomført kurs iny hovedtariffavtale og lokale lønnsforhandlinger i regi av bådeJuristforbundet og Akademikerne. Khan forteller at de tillitsvalgtesatte av mye tid til forberedelse.

– Det var mange spørsmål som skullebesvares, og naturlig nok var det mange medlemmer som var opptattav å ikke komme dårligere ut enn kolleger som hører til de andreorganisasjonene.

Vilha forklaring

Hennes erfaring er at de tillitsvalgtesdrivkraft er avgjørende for å få engasjerte medlemmer.

– Til tross for at de tillitsvalgteoppriktig er opptatt av medlemmenes interesser, er det medlemmersom ikke får fullt gjennomslag for sine lønnskrav. De reagerer naturlignok med misnøye. De tillitsvalgte kan fort få skylden. Medlemmervil gjerne ha en forklaring på hvorfor nettopp deres krav ikke bleimøtekommet eller bare delvis imøtekommet. Der står de tillitsvalgtemed et forklaringsproblem da forhandlingene er taushetsbelagte.De kan ikke referere fra selve forhandlingene.

Hun forteller at de tillitsvalgte likevelkan gi en generell tilbakemelding om føringer og dessuten henvisetil dialog med egen leder.

– Men de tillitsvalgte kan ikke gi denforklaringen medlemmer er mest opptatt av å få, som blant annethvor de sto på prioriteringslisten blant egne medlemmer og hvorde sto på prioriteringslisten hos ledelsen, hvem som sa hva og hvemsin skyld det er at medlemmet ikke fikk gjennomslag for sitt krav,sier hun.

– Medlemmer kan til tider glemme atreelle forhandlinger er forhandlinger, at det ikke er slik at enpart alltid får det akkurat som den ønsker etter sin prioriteringsliste,at det kan være en gi og ta-situasjon. Det er heller ikke slik atalle skjevheter nødvendigvis kan la seg utjevne med en gang, menat man må jobbe videre med det over tid, sier Khan.

Hun mener de tillitsvalgte derfor måha en grundig evaluering i etterkant av forhandlingene og om nødvendigjobbe videre for å nå sine mål ved neste forhandlingsrunde.

Flerevil bidra

Men til tross for dette; forhandlingenei fjor høst førte med seg et positivt engasjement, ifølge Khan.

– Det var som om mange medlemmer blevekket til live og plutselig forsto viktigheten av de tillitsvalgtesarbeid. Det er vel heller ikke så rart, når de ble klar over atde tillitsvalgte skulle fordele en så stor økonomisk pott mellomegne medlemmer. Engasjementet førte til at flere medlemmer satteseg inn i ny hovedtariffavtale, egen lønnspolitikk, ba om lønnssamtalemed sin leder, fikk oppdatert sin stillingsbeskrivelse og skrevgrundige lønnskrav. Mange medlemmer tok rett og slett større ansvarfor sin egen utvikling enn tidligere, sier hun.

Ifølge Khan har behov for innsikt ogpåvirkning ført til at flere nå ønsker å bidra i tillitsvalgtarbeid.Hun er opptatt av at tillitsvalgte bør ta imot engasjementet medåpne armer og ha en åpenhet rundt rollen som tillitsvalgt, bådemed tanke på hva man gjør og hvordan man jobber – og hvorfor deter viktig at medlemmene engasjerer seg.

– Oppfordringen er å ufarliggjøre tillitsvalgtarbeidetgjennom åpenhet, dialog og involvering av alle medlemmer, sier hun.