Sverige Folkelig arena for kunnskap og debatt
Digitalisering og helse var de kanskje største temaene for Almedalsveckan på den svenske øya Gotland, forbildet for vår egen Arendalsuka, som ble arrangert for 50. gang i begynnelsen av juli. Men også mer juridiske temaer hadde fått plass på det omfattende programmet, bl.a. en hel dag med tema kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg. Juristforbundets informasjonssjef deler inntrykk fra arrangementet.
Almedalsveckan er et gigantisk arrangement, også sammenlignet med Arendalsuka. Flere hundre arrangementer holdes hver dag gjennom uken, og de fleste av disse er små, korte seminarer med inntil 25 tilhørere. Dette skaper et mangfold og en mulighet for besøkende til å finne en rikholdig meny innenfor sitt eget interesseområde.
13-åringer skal beskytte seg selv på nett
Forstår ungdommer ned til 13 års alder konsekvenser av at de samtykker til bruk av personopplysningene og bildene sine på nett? Dette spørsmålet stilte datakonsernet Atea på et seminar i kafeen Karamellboden. Bakgrunnen er at den svenske regjeringen arbeider med et forslag om å bytte ut den svenske personopplysningsloven med en ny EU-tilpasset databeskyttelseslov.
Utredningen til regjeringen forslår at ungdom ned til 13 år selv skal gi samtykke til at deres personopplysninger kan brukes i sosiale medier, søketjenester og apper på nett. I utgangspunktet skal samtykket gis elektronisk. For barn under 13 år må fortsatt foresatte gi samtykket.
Ateas representant uttrykte bekymring for om 13-åringer forstår konsekvensene av dette. Han mente det vil være avgjørende at foresatte og lærere forklarer de unge hva et slikt samtykke innebærer og hvordan personopplysninger og f.eks. bilder kan brukes og misbrukes.
Nesten halvparten av voldtektsofre under 18 år
I det direktesendte program «Brott och straff» fra svenske Aftonbladets TV-studio ble det debattert i hvilken grad bistandsadvokater kunne overta den juridiske foreldreretten uten at foreldrene fikk vite det. Bakgrunnen er det sjokkerende faktum at det i Sverige i fjor ble anmeldt 23 700 tilfeller av mishandling av barn, dessuten 1330 saker der barn ble utsatt for grov frihetsberøvelse. 45 prosent av alle voldtektsofre var under 18 år.
Sikring av barn mot kriminalitet hadde også fokus hos tankesmien Tryggare Sverige, som holdt et teltseminar om skolen som arena for kriminalitet. Særlig tok panelet opp utryggheten hos mange elever, særlig i garderober og på toaletter.
Det kom bl.a. frem at 39 prosent av elevene i den svenske grunnskolen sier de er blitt mobbet. Dette er imidlertid basert på elevenes egen definisjon av mobbing og derfor vanskelig å vurdere. Panelet påpekte at mobbing ikke er et juridisk begrep og derfor vanskelig å stoppe med juridiske virkemidler.
En hel dag med bekjempelse av kriminalitet
Ulike deler av politi og påtalemyndighet hadde sammen med kriminalomsorgen og det svenske kriminalitetsforebyggende rådet går sammen om «Rättsvesendets dag», en hel dag med aktuelle seminarer og debatter.
Et av temaene var arbeidet i såkalte utsatte områder, områder der kriminaliteten er mer omfattende enn snittet og beboerne føler seg mer utrygge. Mye av diskusjonen i panelet gikk om hvem/hvilke grupper av befolkningen som dras inn i internasjonal narkotikahandel. En av konklusjonene ble at dette er vanskelig å kartlegge for «de mest kriminelle deltar ikke i undersøkelser».
Et annet tema var nettkriminalitet. Nettsvindel har i vårt naboland blitt en svært alminnelig form for kriminalitet. Politiet registrerer rundt 200 000 slike saker årlig. Panelet fra Ekobrottsmyndigheten (økokrim), politiets bedragerisenter og påtalemyndigheten måtte innrømme at svært få saker oppklares – saken er i seg selv kompliserte og ressursene små. Pengene fra nettsvindel følger kompliserte stier med mange stopp. Politiet kommer ofte til kort, for de finner sjelden bakmennene.
Politiets og påtalemyndighetens fremtidsutfordringer
Under en paneldebatt mot slutten av «Rättsvesendets dag» ble toppene fra de svenske krimetatene spurt om utfordringer for fremtiden.
Den svenske riksadvokaten mente det stadig blir mer ressurskrevende å oppklare lovbrudd, selv om bevilgningene øker. Men han understreket at påtalemyndigheten på ingen måte ville gi opp, men trengte en tydelig prioritering av hvor ressursene best kan brukes. Mer spesialkompetanse innenfor organisert kriminalitet og terror står på ønskelisten.
Rikspolitisjefen ønsket seg sterkere verktøy og strengere tvangsmidler, men understreket at dette ikke må gå på bekostning av demokrati og frihet.
Antall IKT-lovbrudd i Sverige har i perioden 2006 – 2015 blitt nidoblet, påpekte generaldirektøren for det svenske kriminalitetsforebyggende rådet. Han hevdet også at «folks trygghet er ikke basert på oppklaringsprosent.»
Terror er og vil være et hovedfokus for säkerhetspolischefen. Eksempelvis følger hans etat Säpo 3000 personer i islamistmiljøet. Han mener det er viktig å øke samarbeidet mellom de berørte etatene for å styrke terrorbekjempelsen. Arbeidet må også gå raskere, for terror planlegges ikke lenger lang tid i forveien. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid om etterretning vil derfor være avgjørende. Säpo-toppen forventer dessuten digital påvirkning av det kommende valget i Sverige og jobber aktiv mot myndigheter og partier.