– Domstolene taper i Justis-Norges
kamp om ressurser Førstelagmann måtte rope kraftig varsku for å få flere dommere

Med disse sjeldent sterke ordene «ropte»førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Ola Dahl, et kraftig varskui brev til Domstoladministrasjonen i slutten av august. Horisontenvar så mørk at førstelagmannen så seg nødt til å søke om unntakfra tilsettingsstoppen og å be om nye faste embeter.

Domstoladministrasjonen reagerte raskt.Borgarting lagmannsrett fikk ikke gehør for ønsket om nye fasteembeter, men det ble gitt unntak fra tilsettingsstoppen.

– Fire dommerstillinger er utlyst medsøknadsfrist 10. oktober. Men tilsettingsprosessen tar tid, og dommerneer trolig ikke på plass før langt ut i 2017, sier Dahl som nå menerdet er på høy tid å få et offentlig søkelys på domstolenes behovfor ressurser i årene som kommer.

– Det er ingen tvil om at domstols-Norgehar vært en taper i budsjettkampen over lang tid. Politi og kriminalomsorgfår økte budsjetter, mens det i domstolene forventes kutt. Domstoladministrasjonenhar en vanskelig kamp i sitt arbeide opp mot politiske og bevilgendemyndigheter for å synliggjøre og få forståelse for domstolenes ressursbehov,sier sjefen for den største av landets lagmannsretter.

– I den politiske verden ser det uttil å være en manglende forståelse for det faktum at vi i domstolenehar et veldig lite handlingsrom. I motsetning til politiet kan ikkevi henlegge saker, eller gjøre tilsvarende prioriteringer for åspare penger. Det finnes ingen lettvinte løsninger i domstolenesprosesser med å avvikle saker, sier Dahl.

Reddetav prosjekt i 2015

Per 1. Januar 2017 vil Borgarting lagmannsrettbestå av 60 faste dommere. Lagmannsretten klarte å holde beholdningenav antall saker i sjakk i 2015, blant annet gjennom et såkalt restansenedarbeidelsesprosjekt (RNP),ved hjelp av fem dommerkonstitusjoner. Men nå har situasjonen endretseg. Køen av saker øker igjen viser brevet som Juristkontakt fikktilgang på gjennom begjæring om innsyn via offentlige journaler.

«I første halvår av 2016 har beholdningenav sivile anker over dom og førsteinstanssaker økt med 50 sakertil tross for at vi har hatt en fulltallig grunnbemanning og femkonstituerte i RNP. På meget kort tid er berammingshorisonten gåttfra noe over syv måneder til over ett år. Videre har vi måttet utsetteen rekke sivile ankesaker i høst for å få plass til fristsaker ogandre prioriterte saker. Hovedårsaken er økt innkomst av sivileanker over dom, og at vi har mange lange tunge saker. Ingen av disseto tingene kan sies å være uventet. Som nevnt en rekke ganger tidligereer det tre hovedårsaker til at vi i en periode har greid å nedarbeidebeholdningen; innkomsten av de sivile ankesaken flatet ut, innkomstenav lagrettesaker var uvanlig lav og RNP», skrev Dahl i brevet tilDomstoladministrasjonen 30. august.

Til Juristkontakt kan han fortelleat arbeidsbelastningen for den enkelte dommer er stigende.

– Sakene vi får inn blir større ogmer komplekse. Innføring av nødvendige kvalitetsreformer som studiepermisjonsordningenog kompetanseløpet for dommere fører naturligvis til at det blirfærre dager i retten, Likevel er det en forventning om at vi skalavvikle flere saker per dommerårsverk enn tidligere, sier Dahl.

Digitalisering

Bruk av digitalisert aktorat, brukav aktørportal og andre former for innføring av elektronisk effektiviseringav driften gis økt fokus i domstolene. Digitalisering av saksbehandlingener en nødvendig modernisering, og den digitaliseringsprosessen vinå er inne i vil være en god drahjelp i domstolenes kontinuerligearbeid med å bli mer effektive, mener Dahl.

– Det er min bestemte mening at langesaker, som Yara-saken, kan gjennomføres på merkbart kortere tidsom følge av bruk av digitale dokumenter. Men de fleste saker pågårikke så lenge, og den totale tidsbesparelsen vil derfor ikke bliså stor, sier Dahl til Juristkontakt.

Han mener dommerbehovet ikke vil reduseressom følge av økt bruk av data og elektronikk.

– Vi kan ikke se at digitale domstolereller andre effektiviseringstiltak innenfor nærende prosesslovgivningvil kunne få særlig betydning for dommerbehovet i Borgarting i hvertfall ikke på kort sikt, og på litt lengre sikt er det grunn tilå tro at økt innkomst vil opprettholde dommerbehovet. Borgartingvil uansett i årene fremover miste dommere ved naturlig avgang,skriver Dahl i brevet til DA. I følge førstelagmannen vil én dommergå av for aldersgrensen i 2017, tre i 2018 og fem i 2019.

Ola Dahl mener hensynet til rettssikkerhetenbør få politikerne til å sikre ressurser til opprettholdelse aven forsvarlig drift av domstolene.

– Ingen vil gå på kompromiss med rettssikkerheten.Men dersom domstolene ikke får mer ressurser, er det vanskelig åse noen annen vei enn at det må gjennomføres endringer i prosesslovgivningen. Someksempel kunne en tenke seg en lovendring som gjorde det mulig forlagmannsretten å avgjøre flere sivile anker uten at man gjennomførteankeforhandling. Slike reformer vil nesten alltid bli møtt med atde svekker rettsikkerheten, men det er en kamp politikerne må tørreå ta og ikke domstolene. Domstolene og dommerne forvalter rettssikkerhet.Av hensyn til domstolenes tillit bør derfor ikke domstolene værede som fronter slike endringsforslag, sier Dahl.

Flere spørreundersøkelser de sisteårene viser at befolkningen har svært høyt tillit til domstolene.I 2006 viste en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdragfra Domstoladministrasjonen blant domstolenes viktigste interessentgrupperog egne ansatte at 91 prosent av de spurte mente at man kan ha tillittil domstolene. Interessentgruppene omfattet parter, vitner, brukereav tinglysing, journalister, publikum, sakkyndige, advokater ogpåtalemyndigheten. I alt 2512 personer svarte på undersøkelsen.Rettssikkerhet var ordet som hyppigst ble brukt når deltakerne iundersøkelsen ble bedt om å beskrive domstolene med ett ord.

Tendensen var tilnærmet like god ien spørreundersøkelse, den såkalte tiltroundersøkelsen, som bleutført av Ipsos/MMI i 2014. Da svarte nær ni av ti at de har sværtstor eller ganske stor tiltro til domstolene.