Et reelt forsøk på å dempe forbrukslånsveksten?

«Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger», uttalte Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen på en pressekonferanse til DN i juni 2017.

Baltzersen viser til den betydelige økningen i norske husholdningers forbrukslån, altså lån av usikret kreditt med høy rente, de seneste årene. Ferske tall fra Finanstilsynet viser en vekst på hele 17 prosent i første kvartal 2017. Gjeldsrett og gjeldshåndtering er en av saksområdene Jussbuss arbeider med. Henvendelsene fra vår klientgruppe bekrefter denne utviklingen.

En viktig faktor bak denne utviklingen er markedsføringen av kredittyternes tjenester. Markedsføring har en stor innvirkning på forbrukeres atferd. Tilbyderne av usikret kreditt er kjent for omfattende markedsføring rettet mot forbrukere. I tillegg til at omfanget er stort, foregår også markedsføringen i mange kanaler. Både på sosiale medier, mail, TV og gjennom andre medier utsettes man for reklame for usikret kreditt. Markedsføringen er ofte direkte og kan oppleves som aggressiv.

For å redusere forbrukslånsveksten vedtok regjeringen i april 2017 en forskrift som skal regulere markedsføring av kredit i Norge.

Forskriften kommer til anvendelse på all markedsføring som rettes mot å få fysiske personer til å ta beslutninger de ellers ikke ville tatt angående sin privatøkonomi. Anvendelsesområdet er dermed bredt og omfatter i utgangspunktet all markedsføring av kreditt i Norge. Forskriften regulerer hvordan opplysninger om tilleggsfordeler og om hvor raskt og enkelt søknadsprosessen er kan fremstå i markedsføringen. Jussbuss mener at innføringen av forskriften og økt kontroll av markedsføringens utforming er et viktig tiltak for å redusere forbrukslånsveksten og særlig de uforsvarlige låneopptakene.

Innholdet ellers er imidlertid ikke like oppløftende.

Forskriften forbyr markedsføring ved dørsalg. Et forbud mot direkte salg ved oppmøte er isolert sett positivt. Problemet er imidlertid at markedsføringen ved dørsalg omtrent er et marginalt fenomen i 2017. Det er ikke lengre vanlig at det kommer folk for å selge forbruksartikler som støvsugere eller leksikon på døren, og heller ikke for å tilby usikret kreditt. Forbudet mot denne enkeltstående markedsføringsformen er dermed lite effektiv.

I dagens informasjonssamfunn forekommer direkte markedsføring gjennom media, særlig gjennom sosiale medier, mail og nettsider. Jussbuss mener at forskriften bør utvides til også å forby markedsføring av usikret kreditt gjennom disse kanalene. Det er et særskilt behov for regulering av disse kanalene fordi markedsføringen der ofte tilpasses personlig informasjon og søkehistorikk. Den personlige tilpasningen innebærer at om man er i en sosial krets hvor det tas opp mye forbrukslån eller man har søkt opp forbrukslån tidligere, vil man automatisk bli utsatt for nye tilbud i en høy frekvens i sosiale medier. Dette innebærer at markedsføringen særlig rettes mot sårbare grupper. Reklamene i disse kanalene har også ofte hyperlinker direkte til lånesøknadene, noe som gjør at veien fra markedsføring til låneopptak er kort. Når denne personifiseringen av markedsføringen ses i lys av at de fleste av oss bruker sosiale medier, mail og nettsider hver dag gjør det at forbrukernes atferd trolig påvirkes mer gjennom dette enn ved dørsalg. Videre treffer trolig også denne markedsføringen i større grad unge, og det er de unge som hyppigst tar opp og misligholder sine forbrukslån. Et forbud av denne markedsføringen vil trolig være langt mer effektivt tiltak enn dagens lovgivning.

At forbudet i forskriften kun rettes mot dørsalg gjør at man kan spørre seg om viljen til å regulere forbrukslånsveksten egentlig er til stede. Jussbuss mener at om man virkelig vil stoppe trenden Baltzersen uttrykker bekymring for må det settes i verk tiltak mot den markedsføringen som treffer dagens forbruker.